Leder

Må åpne opp om donorer

Anna Krokene

Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk. Det slo Stortinget fast før helga, da representantene stemte over viktige endringer i parti­loven. Loven skal sikre allmennheten innsyn i finansieringen av politiske partier. De siste årene har vi imidlertid i økende grad sett konsekvensene av smutthull i lovverket.

«Frp har tatt imot pengene med åpne armer.»

Aksjon borgerlig valgseier har som mål å fjerne formuesskatten. Som del av arbeidet har de donert millioner av kroner til Fremskrittspartiet over flere år. Andre borgerlige partier har takket nei til pengegaver fra aksjonsgruppa, fordi de ikke er kjent hvem som står bak donasjonene. Fremskrittspartiet har imidlertid tatt imot pengene med åpne armer. Partiet har vist til at loven ikke krever det, når de har nektet å si hvem som står bak penge­gavene. I 2023 mottok partiet tolv millioner kroner fra aksjonsgruppa. Bare så langt i år har de mottatt fem millioner kroner. Så var også partiets tolv representanter de eneste som stemte mot å stramme inn loven. Heldigvis sikret flertallet at Frps rike onkler ikke vil forbli anonyme stort lenger.

Fra 1. juli må partiene rapportere i løpet av fire uker om hvem som står bak finansieringen, når pengegavene overstiger et visst beløp. Loven trer altså i kraft før høstens stortingsvalg, men vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er derfor lite sannsynlig at innstrammingen vil ha store konsekvenser for valget. Det er heller ingenting som stopper Aksjon borgerlig valgseier fra å donere flere anonyme millioner i løpet av juni måned. Det borgerlige lobbymaskineriet kan pumpe ufortrødent videre, enn så lenge. For den kreative donor vil det fortsatt være mulig å skjule opprinnelsen til pengegaver ved å donere gjennom flere ledd, også etter 1. juli. Innstrammingen er likevel et stort skritt i riktig retning. I mai ble det varslet at en helhetlig gjennomgang av partiloven står på trappene. Her kan ytterligere grep bli tatt for å sikre at partiloven etterlever sitt formål. For at folk flest skal ha tillit til demokratiet, må det være åpenhet om hvem som prøver å kjøpe seg til politisk makt.

Leder

Lov med litt ansten­dighet

Ifølge Grunnloven har monarkens ektefelle ingen konstitusjonell rolle i Norge. Kronprinsesse Mette-Marit kan aldri lede statsråd eller holde trontalen. Hennes bidrag til monarkiet er å føre det videre, ettersom «Berre barn av dronning eller konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arve». Kriteriet for å bli dronning av Norge er verken plettfri vandel eller god dømmekraft i enhver situasjon, slik deler av pressen for tida gir inntrykk av. Dronning blir du om du er gift med kongen, og ettersom det etter fredagens NRK-intervju later til at kronprinsparet har alle intensjoner om å stå sammen i medgang og motgang i livet, blir Mette-Marit dronning av Norge om helsa holder. Omdømmeeksperter og politiske kommentatorer får øse seg opp over ubesvarte spørsmål så mye de vil, men så lenge vi er organisert som et monarki, blir kronprins Haakons kone dronning i riket. Fenomenet monarki kan man si mye om, men så lenge vi har det, er det en fordel om vi behandler menneskene som befolker institusjonen anstendig.

Mari Skurdal

Forbry­telse og straff

Tirsdag leverte sjefen for USAs nasjonale kontraterrorsenter sin oppsigelse. I et brev publisert i sosiale medier, skriver Joe Kent at han ikke lenger med god samvittighet kan fortsette i jobben på grunn av den pågående krigen mot Iran. Samtidig slår han beina under Donald Trumps eneste begrunnelse for krigen, nemlig at Iran utgjorde en umiddelbar trussel mot USA. Kent hevder isteden at USA ble trukket inn i krigen av Israel. Det samme hevder utenriksministeren i Oman, Badr Albusaidi, som var mekler mellom Iran og USA i forkant av angrepet. Han skriver i magasinet The Economist at en avtale var innen rekkevidde, men at ledelsen i Israel overbeviste Trump om likevel å velge krig over diplomati, og at USA «har mistet kontrollen over sin egen utenrikspolitikk». Det blir tydeligere og tydeligere at krigen i Iran er en aggresjonsforbrytelse som vil gjøre uopprettelig skade både på USAs globale stilling og Trumps egen Maga-bevegelse.

Ole Øyvind Sand Holth

Hvorfor slik hast?

Denne uka publiserte Aftenposten som hovedsak på sin nettfront at det nå hadde gått 46 dager uten at kronprinsesse Mette-Marit hadde svart på avisas spørsmål om sin Epstein-kontakt. Bare dager tidligere krevde avisa på lederplass at kronprinsessa og kongehuset «må svare». Aftenpostens politiske redaktør stilte også opp i «Dagsnytt 18» hos NRK for å banke poenget inn. Men hvorfor haster det sånn? Kontakten med den overgrepsdømte milliardæren ligger ute til allmenn skue, og kronprinsessa har – ulikt politikerne og diplomatene som er involvert i samme sak – sagt at en nærmere redegjørelse vil komme så snart hun makter. At det er vanskelig akkurat nå, skjønner de fleste utenfor presselauget. Mette-Marit er alvorlig syk. Denne uka opplyste Slottet at helsetilstanden hennes var blitt verre og at hun ikke klarer å utføre sine plikter.

Mari Skurdal