Leder

Et dystopisk mareritt

I løpet av julehøytida har minst tre palestinske barn fryst i hjel på Gazastripa. Det yngste var bare tre dager gammelt. Den humanitære situasjonen i den beleirede og utbombede enklaven var katastrofal lenge før vinterkulda satte inn – med spredning av sykdommer og overhengende fare for hungersnød – og i januar blir situasjonen enda verre. Da trer nemlig en ny israelsk lov i kraft som i praksis gjør det umulig for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) å operere på Gazastripa.

«Norge står sammen med en ­overveldende majoritet av verdens land.»

Den israelske loven, som ble vedtatt i oktober, var bakgrunnen for at Norge rett før jul fremmet forslag til en resolusjon i FNs generalforsamling. Resolusjonen ber Den internasjonale domstolen (ICJ) vurdere om Israel bryter folkeretten ved å hindre at palestinerne i Gaza får tilstrekkelig nødhjelp. I et oppsiktsvekkende innlegg til generalforsamlingen omtalte statssekretær i Utenriksdepartementet Anders Kravik situasjonen i Gaza som et «dystopisk mareritt». Han anerkjente at medlemslandene kan ha uenigheter om årsakene til konflikten, men argumenterte for at de likevel burde enes om nødvendigheten av å slippe inn humanitær hjelp – og beskyldte Israel for aktivt å hindre dette. «Mens sivile dør, eksponert for de mest grusomme omstendigheter, blir hjelpearbeidere angrepet og hjelpesendinger systematisk hindret. Dette er ikke bare skandaløst. Det er også et brudd på folkeretten», sa Kravik.

Israel reagertenaturlig nok negativt – og omtalte hele diskusjonen som «resirkulert nonsens». Også USA stemte imot. Responsen på forslaget – som ble vedtatt med 137 mot 12 stemmer – viser imidlertid at Norge her står sammen med en overveldende majoritet av verdens land. Resolusjonen føyer seg inn i en større kamp for å stille Israel til ansvar ved bruk av folkeretten, som også inkluderer Sør-Afrikas stevning for folkemord og arrestordren på statsminister Benjamin Netanyahu. I mangel på noen som helst vilje fra Israels allierte til å avslutte marerittet, er denne kampen nå det eneste håpet om rettferdighet som ikke ligger knust i ruinene av Gaza.

Leder

Rever­sering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset. De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie.

Hukommelse og glemsel

«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa». For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan.

Øyne på Gaza

Klassekampens forside er i dag dekket i svart. Israels krigføring i Gaza har nådd nok et nytt bunnpunkt. I løpet av de siste 23 månedene har Israels hær drept minst 220 journalister – mange av dem i målrettede angrep. For tre uker siden ble seks journalister drept i et pressetelt utenfor Shifa-sykehuset i Gaza. En uke seinere ble fem journalister drept i et angrep på Nasser-sykehuset i Khan Younis. I går publiserte The New York Times detaljerte videoklipp fra Nasser-angrepet som imøtegår Israels uttalelser om at målet skal ha vært et Hamas-overvåkingskamera.