
Artikler

På en reise til László Krasznahorkais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Donald Trumps fredsplan var uholdbar. Det finnes ingen plan B.

Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til fredsavtale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.

Sannhetens øyeblikk
Europeiske statsledere står overfor et enormt dilemma etter at Donald Trump før helga presenterte sin 28-punkters plan for å få slutt på krigen i Ukraina. Planen innebærer at Ukraina i praksis må avstå rundt 20 prosent av sitt territorium til Russland, grunnlovsfeste at de aldri skal søke Nato-medlemskap og redusere sine væpnede styrker til 600.000 soldater. Planen skal være utarbeidet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff sammen med hans russiske motpart Kirill Dmitrijev og ble presentert for Ukraina mer eller mindre som et ultimatum: Landet risikerer å miste all den amerikanske støtta dersom de ikke går med på det amerikanske forslaget. Trump vil ha svar innen torsdag. Både Volodymyr Zelenskyj og hans europeiske kollegaer har allerede gått langt i å avvise planen, som krysser flere av Ukrainas såkalte «røde linjer». Samtidig er det tydelig at de innser risikoen ved å slå forslaget helt ned. En felles uttalelse fra ledere i Europa, Japan og Canada berømmer USAs initiativ for fred og slår deretter fast, nokså vagt, at det må «arbeides videre» med planen.

Ny «fredsplan» øker presset på Zeleskyj

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Ukrainske korrupsjonsjegere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energisektoren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.

FN: «En ekstremt farlig eskalering»
FN-eksperter med nådeløs dom over USAs båtangrep utenfor Venezuela, som skjer med støtte fra årets fredsprisvinner.

Skjebnemøte i Budapest

Columbia-professor Jeffrey Sachs tror årets fredspris kan brukes til å legitimere militær opptrapping mot Venezuela

Åsne Seierstads reportasjebok fra Russland er et journalistisk mesterstykke.

Et grotesk ultimatum
Donald Trump har gitt Hamas «tre til fire dager» på å svare på hans forslag til en våpenhvileavtale i Gaza. I praksis har gruppa fått et ultimatum: Dersom de sier nei til avtalen, som innebærer at de legger ned våpnene og overgir styringen av Gaza til et internasjonalt ledet overgangsråd, har Netanyahu grønt lys fra Trump til å «fullføre jobben», noe som kan bety både full okkupasjon av Gaza og etnisk rensing av palestinerne. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har allerede sagt at han godtar planen. Den har også fått brei støtte internasjonalt, også fra arabiske og muslimske land: både Qatar, Tyrkia og Egypt oppfordrer Hamas til å godta. Årsaken er trolig først og fremst at dette er den eneste foreliggende planen for å få en slutt på krigen. Planen er dessuten bedre enn noen av scenarioene som har vært skissert tidligere og utelukker både tvungen fordrivelse av palestinerne, permanent israelsk okkupasjon og annektering av Vestbredden. På lengre sikt legger den også opp til opprettelsen av en palestinsk stat – selv om det er svært uklart av avtaleteksten hvordan dette skal skje. Selv om Hamas skulle godta avtalen, gjenstår det imidlertid å se om Netanyahu mener alvor.

Donald Trump kan være i ferd med å gi opp meklingen mellom Ukraina og Russland. Det tar Kreml med ro, tror Leonid Ragozin.

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

Det er viljen det står på

Vekker jubel og uro blant syrere
USA fjerner de knusende sanksjonene mot Syria – uten krav om demokrati.

Kommer Putin og Zelenskyj til å møtes i Istanbul i morgen?

Krigen i Ukraina kan fort bli et enda større problem for Europa

I Kina har handelskrigen utløst en bølge av nasjonalistisk kampvilje

Inkluderende regjering?
Lørdag kveld presenterte Syrias fungerende president, Ahmed al-Sharaa, landets nye regjering – akkurat i tide til å rekke dødlinja han selv hadde satt, da han tok makta etter at regimet til Bashar al-Assad kollapset i begynnelsen av desember. Den nye overgangsregjeringen skal sitte i fem år og får dermed den ekstremt krevende jobben å lede landet ut av diktatur og krig og videre i prosessen Sharaa har lovet at skal ende med demokratiske valg. Norge og andre europeiske regjeringer har uttrykt seg støttende til Syrias nye hersker, til tross for hans bakgrunn som leder for en islamistgruppe alliert med terrornettverket al-Qa’ida. Mange har samtidig sagt at støtta avhenger av at ord følges av handling, ikke minst når det gjelder respekt for kvinner og for landets rike etniske og religiøse sammensetning. Usikkerheten rundt hvorvidt Sharaa ønsker og er i stand til dette, har tiltatt kraftig etter at representanter for de nye sikkerhetsstyrkene i forrige måned, under en stor militæroperasjon, massakrerte langt over tusen sivile alawitter, den etniske gruppa Assad-familien tilhører. Den nye regjeringen virker til dels sammensatt nettopp for å imøtekomme denne frykten, og dermed også å kunne sikre landet videre internasjonal støtte. På overflata tikker den av de fleste boksene. De tre største etniske minoritetene – kurdere, alawitter og drusere – er imidlertid bare representert med én minister hver, for henholdsvis utdanning, transport og jordbruk.

Europa må enes om hvor stor trusselen fra øst egentlig er.

Donald Trump har endret samtalen om Ukraina-krigen.

Syrias nye hersker vil slite med å gjenvinne tilliten fra alawittene.

Overkjøres både fra øst og vest
Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

En tidligere stjernedemokrat får ansvaret for presidentens etterretningsoppdatering.

Rwanda anklages for å bruke opprørsgruppa M23 til å okkupere land og plyndre Kongos mineraler. Kongolesere etterlyser kraftigere reaksjoner fra Vesten.
