Det var store forventninger til lørdag 17. oktober i Paris. Da skulle alle brake sammen for å demonstrere mot alt de var frustrert over, om det så gjaldt falleferdige skolelokaler, bensinpriser eller kommunale lønninger. Rollegalleriet var kjent på forhånd: gule vester, skoleelever – pøbler og skolelys hånd i hånd – lærere, foreldre, Palestina-aktivister og venstreradikale grupperinger av den typen som aldri lar en god demonstrasjon gå fra seg, syndikalister og sivilpoliti, side om side med fredelige sympatisører. Og idet dag blir til natt, dukker Black Blocs opp, de som ryktes å komme fra forskjellige land for å kun skape kaos – og smågangstere griper muligheten til å tjene noen euro på stjålne joggesko.