Første gang jeg så filmplakaten, fikk jeg bange anelser, og etter å ha sett traileren, var jeg redd for at dette ikke var en film for meg. Ja, så feil kan man ta. For da jeg så filmen, storkoste jeg meg. Og selv om «Glemselens øy» på sett og vis er masete, høylytt og overtent på ideen om å fortelle historien sin med så mye futt og fart, og så mange innfall og avstikkere som overhodet mulig, er den uimotståelig.