Artikler
Ann Lislegaards enorme ugle ser unektelig ut som en ugle og høres ut som en ugle, men er den egentlig en ugle?
Britiske kritikere roste Munch-utstillingen da den ble vist i London. Men kanskje vrir August Strindberg seg i grava når den nå inntar Kunstsilo.
Kanskje ligger det igjen noe flass fra skjegget til J.D. Vance på militærbasen i Pituffik?
– González var et lokomotiv
Beatriz González er død, 93 år gammel. I juni vier Astrup Fearnley Museet en stor utstilling til hennes arbeider.
Hvilke teaterproduksjoner etter årtusenskiftet fortjener en plass i historiebøkene? Det skal Shakespearetidsskriftet finne svar på.
Utstillingen «På oppdrag» tar for seg kunstnernes rolle i det norske industrieventyret på starten av 1900-tallet.
Kunsthistorien ville sett veldig annerledes ut uten kopien, mener kuratoren ved Nasjonalmuseet
Slik blir kunstvåren
Science fiction, død og lyd – våren byr på alt fra Edvard Munchs portretter til samisk samtidskunst.
Teppestriden har vært en tapt mulighet for Nasjonalmuseets direktør
Er det bra nok for Fosse, er det bra nok for oss.
På Nordre gravlund peker Pål Enger nese en aller siste gang.
Enda et forsvar for kjip kritikk
God kunst tåler å filleristes.
Kanskje må man ikke kunne gammelgresk for å oversette klassiske verk.
Kunstner Elisabeth Haarr (1945–2025) brukte det hun hadde for å få sagt det som måtte sies.
At Nicolai Tangen handler kunst med begge henda, styrker Kunstsilos behov for kunstfaglig ledelse.
Britta Marakatt-Labba: «Sylkvasse sting» Utstilling vist på Nasjonalmuseet i Oslo fra 15. mars til 25. august Noe av det siste man forventer når man entrer en utstilling som kretser rundt den institusjonaliserte undertrykkelsen av en minoritet, er å humre. Men det skjedde ikke bare én, men flere ganger da jeg i vår hadde gleden av å vandre gjennom samiske Britta Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» på Nasjonalmuseet i Oslo. De makeløse broderiene forteller en rystende historie om statens og kirkas maktmisbruk i fornorskingen av det samiske folk, men er også en sørgesang over kultivering og ødeleggelse av uberørt natur – herunder beiteområder for reinsdyr. Men ikke reint sjelden krydres beretningene med fandenivoldsk humor. Som i broderiet «Girdi noaiddit»/«Flygende sjamaner» (1985) hvor seks noaider flyr på rekke og rad.
Få steder i verden har inspirert norske forfattere på samme måte som Kina.
Aase Gulbrandsens pasteller brant seg fast til netthinna.
Forslagene til 22. juli-minnested var ikke særlig kontroversielle. Det kunne de kanskje ikke være.
Gir seg ikke på tørre møkka
Prinsippfastheten til den islandske kunststudenten Odee kan koste ham dyrt.
For å vinne tilbake folkets hjerter kan Ingvild Kjerkhol (Ap) la seg inspirere av en skandalisert dansk litteraturanmelder.
Bjarne Melgaard har neppe nådd bunnen i sitt fall fra tronen
De surrealistiske ideene lever videre i norsk samtidskunst.
Da Trotskij dro i trådene
André Breton og Diego Rivera signerte «Manifest: For en fri og revolusjonær kunst». Men skyggeforfatteren var ingen ringere enn Lev Trotskij.
Det er ikke uten grunn at mange av surrealismens største kunstnere var kvinner.
Det går bokstavelig talt en rød tråd gjennom Sonja Krohns portretter.
