Etter flere år som samfunnsdebattant er jeg blitt klar over hvor ensomt det er å være en innvandrer som meg i norsk offentlighet. Jeg er norskiraner, ikke-troende og kritiker av regimet i Iran. Dette gjør at jeg på sosiale medier ofte er omgitt av folk som misliker innvandring eller islam. De kan for eksempel heie på høyreekstreme partier i Europa, som tyske AfD. De kan være kritiske til Pride-måneden eller mislike hijab. Det vi har felles, er hatet mot regimet. Jeg er takknemlig for deres støtte. Samtidig er det blitt et dilemma for meg å forholde meg til dem. Jeg støtter ingen av de andre sakene de støtter.