Kombinasjonen av Mickael Marmans malerier og Martin Sæthers papirrelieffer gir umiddelbart mening. De to kunstnerne, som begge er rundt førti, har i en årrekke vært aktive i Oslos kunstnerdrevne scene. De deler en generasjonstypisk interesse for patina med vekt på spor etter håndtering, prosess og materialitet, i tydelig kontrast til den glatte, upersonlige estetikken som ofte utgjør et ideal når det kommer til interiører og urbane rom i dag.