Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler.

«Programmet var i kong Haralds ånd.»

Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet. Nå er det antakelig lenge til neste gang vi skal begrave en monark, og godt er det. Det er likevel verdt å tenke over hvor fornuftig de strenge restriksjonene har vært. Selvsagt går ikke landet til grunne uten politisk debatt i tolv dager, og det fins også politiske diskusjoner som kan ha godt av at andre får komme til mens stortingspolitikerne er satt på pause. På dagens debattsider uttrykker for eksempel Erling Torkildsen lettelse over å slippe en forutsigelig Pisa-disputt på Dagsnytt 18-debatt med «den ansvarlige statsråden og to velkjente gjengangere i skolespørsmål fra de to største opposisjonspartiene». Likevel skal vi ikke skjemmes av å diskutere hvor vi står og hvilken retning vi ønsker at samfunnet skal gå i.

Det norske demokratiet er mer hverdag enn pomp og prakt. Den politiske samtalen kan iblant framstå forutsigbar og kranglete, mens den andre dager kan gi kunnskap og innsikter nødvendig for å løse kompliserte samfunnsoppdrag. Det er ikke noe uverdig i å diskutere hvordan vår overflod skal deles mellom dem sola skinner på og dem skyggen faller på. Derfor er det godt at den politiske hverdagen er tilbake.