Hestene bites
Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få. Det ene var et tak på maksimal støtte på 45 millioner kroner. Den andre begrensingen er at produksjonstilskuddet avkortes for aviser som har inntekter over 250 millioner kroner, fratrukket pressestøtte. I trinn på ti millioner kroner av gangen trappes støttebeløpet ned i relativt raskt tempo. Med dagens situasjon treffer avkortingen bare én avis: Klassekampen. Forrige uke skrev Finansavisen og Medier24 at et slikt bortfall av pressestøtte vil skape problemer for avisa, og det er helt riktig. Klassekampens inntekter vokser nemlig ikke bare fordi det går bra for avisa, men også på grunn av generell prisstigning.
«Støtta er ikke en almisse.»
Ettersom pressestøtta er én pott til fordeling, fører kutt i støtta til Klassekampen til at det blir mer til de andre avisene i vår kategori. Slikt skaper splittelser mellom aviser som tidligere sto sammen bak en grunnleggende viktig ordning for norsk meningsmangfold. Hestene bites, og det viser ikke minst en leder i Dagsavisen forrige uke som tok til orde for at Klassekampen burde «klare seg uten fellesskapets hjelp» slik at det blir mer til «avisene som trenger den mer». Dagsavisen – som i sin storhetstid mottok større beløp enn vi gjør i dag, justert for prisstigning – glemmer at støtta er ment å bygge opp under suksess. Du må faktisk klare deg i markedet for å være berettiget støtte. Den er ikke en almisse. Dessuten er det en feiloppfatning at Klassekampen ikke trenger pressestøtte lenger. Den er tvert imot en grunnstein for drifta av et av Norges få frittstående avisprosjekter. Taket på hvor mye støtte en avis kan motta, er en fornuftig begrensning. Den trinnvise avkortingen treffer oss imidlertid hardt. Et bortfall av pressestøtte vil ufravikelig føre til vonde kutt. Andre aviser i samme kategori vil få mer, ja. Spørsmålet er hvorfor staten skal straffe en avis som gjør det bra.
