Hva gjør man når man i tjue år har vært en nyskaper i sjangeren sin, når man begynner å bli middelaldrende i sjangeren sin, en sjanger som først og fremst assosieres med ung råskap og overmot, når man skal slippe sitt niende album i sjangeren sin og alt krutt virker oppfunnet allerede, hva gjør man da? Hvis man heter Lars Vaular, gjør man det motsatte av hva man har pleid: man prøver å ikke være nyskapende. På sitt nye album, «Episoder av evighet», vil Vaular heller perfeksjonere det han er best på. Og hva er så det? «Kompromissløs lyrikk, rytmisk presisjon og originale bilder stablet opp i uventede mønstre og assosiasjoner» – i alle fall ifølge presseskrivet.