Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen.

«Befolkningsendringer fører med seg uro.»

Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten. Blant annet vises det til en høyredreining i deler av befolkningen. Samtida er dessuten preget av større usikkerhet og geopolitiske endringer, og det har vært økt oppmerksomhet om kriminalitet og gjenger. Selv om innvandring ikke var den viktigste saken for velgerne i fjorårets valg, er saken den aller viktigste for dem som er mest negative. Det har også blåst en restriktiv vind over Europa og USA. For én gruppe er forandringen påtakelig: unge menn. Mens de var blant de mest positive til innvandring i 2017, var unge menn i fjor mer negative.

Flere enn én av fem som bor i Norge har enten innvandret selv eller har to foreldre som har innvandret. Det er klart slike befolkningsendringer fører med seg en viss uro og ikke så reint få utfordringer. Folk skal knas inn i språk, institusjoner og lokalsamfunn. Det tjener alle at vi raskt tar tak i det som fungerer dårlig, slik at vi som skal leve sammen i dette landet i større grad kan se positivt på en felles framtid. Så må vi også finne ut hvordan vi skal håndtere et fenomen barometeret ikke måler: hvordan sosiale medier påvirker holdninger på feltet.