Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide. Og staten bruker stadig mer penger på jernbane.

«I beste fall kan Ap lappe på noen problemer.»

«Ting som før kunne løysast ved å ta ein tur over i andre enden av kontorlandskapet, er ting som no krev forhandlingar og kontraktsdiskusjonar på tvers av ulike organisasjonar. Det krev openbert meir av oss», sa Marius Holm, konserndirektør for marked og kommunikasjon i Vy, til Dag og Tid i fjor om ulempene ved alle oppsplittingene. For mye har skjedd på ti år. Blant annet har det britiske skandaleselskapet Go Ahead kommet og gått igjen som norsk togoperatør. Ifølge Transportøkonomisk institutt har de statlige virksomhetene, som Jernbanedirektoratet, vokst i størrelse etter reformen, mens togoperatørene har måttet slanke organisasjonene sine. Antall direktører i jernbanesektoren har skutt i været.

Da Linda Hofstad Helleland lanserte jernbanereformen, sa hun til VG at «Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake.» Problemet med konkurranseutsetting et nemlig at den er vanskelig å reversere, fordi man da kommer i konflikt med EU-rett og konkurranselovgivning. Det er i det lyset vi må se Aps håpløse kommunikasjon rundt statens planlagte salg av Mantena, som reparerer togunderstell. Selv om partiet har programfestet sterk statlig styring av jernbanen, vil det selge – og krysser fingrene for at det blir til et statlig selskap. I beste fall kan partiet lappe på noen av problemene jernbanereformen har skapt, men noen sårt tiltrengt og helhetlig tilbakerulling av en feilslått jernbanereform får vi ikke.