Fortell meg om disse bydelsmødrene som du er så begeistra for! Og som jeg vet du treffer både seint og tidlig, sier jeg. Jeg og moren min sitter på en benk og nyter vårsola. Hvem er de, og hva gjør dere? Da tenker jeg på Grace, sier hun, som jeg traff i går. Hun er fra Rwanda og opplevde å se begge foreldrene bli skutt foran øynene sine da hun var et barn. Hun kom til Norge med en slektning for flere år siden. Hun har aldri orket å gå til psykolog fordi det ble for vondt. Eller Noorah fra Afghanistan som greide å flykte med sine to små jenter og hadde en dramatisk reise gjennom mange land før hun havnet i Norge. Noorah var analfabet. Nå går hun på grunnskoleopplæring og synes det er vanskelig. De to små døtrene har blitt tenåringer og spiller fotball flere ganger i uka. – Fantastisk, sier jeg, hva hun har greid. – Det er slik de er, disse damene. De jobber steinhardt med å finne et nytt liv her. I et i et land som er så ulikt alt de kommer fra, sier hun. Også er de bydelsmødre, sier jeg.