Denne teksten springer ut av to samtaler jeg hadde med Marilynne Robinson i slutten av april, den varme og solfylte uken hun var i Oslo, i forbindelse med at hun holdt årets Fosse-foredrag, «On Faith and Freedom of Thought» (eller «Om tru og tankefridom», som den norske tittelen lyder). Vi snakket sammen én gang på scenen på Nasjonalbiblioteket, og én gang noen dager tidligere, mer uformelt.