No, we can’t

Vi har infarkt i sjela, hevdar Byung-Chul Han.

Eivind Myklebust

INDRE PRESS: Byung-Chul Han vil ruste ned eg-et. FOTO: Inés Baucells, ARCHDC/NTB

Byung-Chul Han

Utmattingssamfunnet

Omsett av Runa Kvalsund

Slow Fire Press 2026, 96 sider

Byung-Chul Hans vesle bok «Utmattingssamfunnet» byd på nye filosofiske blikk på velkjende tankar i vestleg kulturkrets: I opninga les han myten om Prometeus som «ei scene frå innsida av psyken til prestasjonssubjektet i dagens samfunn»; mot slutten av boka tek han føre seg Herman Melvilles legendarisk motvillige Bartleby – han som svarar «Eg vil helst sleppa det» når han blir bede om å gjere noko i novella med same namn. Han les ikkje Bartleby som ein uverksam, gjenstridig person, slik andre har gjort, men som eit utslite, apatisk individ for vår tid.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Bildebok

Kongens aj

Hvem trenger bokstaver med slike bilder!

Egon Låstad

Tore Rem og Erlend Loe, Svein Nyhus (ill.)

Olav og bokstavene

Cappelen Damm 2026, 48 sider

Hvordan føles det egentlig å ha dysleksi? Bildeboken «Olav og bokstavene» gir et sansesprengende bilde av opplevelsen, med detaljer og skrifttegn som bokstavelig talt stokker seg på sidene. Handlingen følger den oppvoksende Kong Olav (1903–1991) i et heller innviklet språkmiljø, anført av en norskspråklig lærer, dansktalende far og en mor som utelukkende prater engelsk. De medfødte lese- og skrivevanskene til den lille prinsen gjør ikke språkforvirringen mindre.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Roman

Rotete revy

Søt, men snikksnakkete singellivsroman.

Elise Winterthun

Fargesterk: «Grell kabaret» er Årskaugs tredje bok. Foto: Agnete Brun

Arne Henning Årskaug

Grell kabaret

Samlaget 2026, 130 sider

Hvor går grensa mellom sjarmerende tøys og anmassende fjas? Arne Henning Årskaugs «Grell kabaret» inneholder en god del av det første, men bikker stadig over i det siste. Konseptet til denne vesle romanen er originalt nok: Den er organisert som en kabaret, altså en folkelig forestilling med gøyale underholdningsnumre. Kabaretartisten, eller jeg-personen, er en mann som nærmer seg midtlivet, og som befinner seg i en uvant og litt deprimerende livssituasjon. «Det har vorte slutt mellom kjærasten min og meg, og eg veit ikkje kvar eg skal gjere av meg», lyder romanens første setning, som framstår som en referanse til Jon Fosses «Naustet».

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.