Mine venner vil vite at jeg kan få det for meg å prioritere estetikk over logikk, selv der det gjør hverdagen hakket mer upraktisk. Det er fritt fram til å avfeie dette som jålete, men vi er nå en gang skrudd sammen forskjellig, og jeg vegrer meg ofte mot skrikende farger og masete lyder. Dette for å innlede med å si at jeg har forståelse for at mennesker ønsker seg noe av sine omgivelser. Særlig om det mennesket skal føde et annet barn, med alle de påkjenninger det innebærer. Men hvor langt skal man gå i å trumfe sine preferanser? «Det skal ikke være alle mulige plasthansker og jordmødre som spør om de kan sjekke meg vaginalt», sa danske Cecilie Wittnebel til TV2 i Danmark. Hun har skapt bølger etter at Weekendavisen intervjuet henne om frifødsel – å føde hjemme. Begge hennes barn har ankommet verden under hennes eget tak, mens hun var akkompagnert bare av sin mann. Da hun ble intervjuet om bakgrunnen for sitt valg, var hun sjeldent frittalende. Det var ikke bare en opplysende leseropplevelse: Jeg må vel kalle det rystende.