Om du synes du har hatt mye å stri med i det siste, kan du prøve å lese et brev av Sigrid Undset, nær sagt fra hvilken som helst dag i Undsets liv. Vi kan for eksempel stanse ved en adventsdag på Sinsen i Oslo i 1916, en dag Undset for en gangs skyld medgir i et brev til venninna Nini Roll Anker at hun er sliten: «Jeg er segnefærdig og utvendig og indvendig belagt med fedt». Hun har bakt fattigmenn av 30 egg de siste to dagene, partert og saltet en halv gris, laget medistermat av ni kilo kjøtt og flesk, bakt eggehvitekaker og satt pepperkakedeig og laget to sylter. Man kan legge til at hun har de to barna sine hos seg, den da yngste datteren Mosse er et år gammel og har begynt å få uforklarlige kramper. I noen måneder har det bodd tre barn til under omsorgen hennes, de tre barna fra mannen Anders Castus Svarstads første ekteskap, som Undset har tatt til seg og som allerede har knyttet seg sterkt til henne. Og hun skriver, det skal komme både en essaysamling og en novellesamling fra henne året etter. Og Anders Svarstad, hvor er han? Han er på reise, antakelig. Han maler.