Det var i oktober 1999 på bokmessen i Frankfurt at jeg atter en gang satt på den lille standen til det islandske forlaget mitt, både for å kjøpe og selge bøker. Det første var populært, det andre tok sin tid. Hos de utenlandske forlagene kunne nesten ingen lese islandsk og de stolte ikke helt på de få oversetterne fra islandsk som fantes – ville de ikke alltid anbefale en bok fra vulkanøya? Vi måtte lage prøveoversettelser, men hva forteller ti sider om en bok på 400? Og det var nettopp en slik roman vi hadde med oss: «101 Reykjavík» av Hallgrímur Helgason, som hadde kommet ut i 1996 (på norsk i 2003). Jeg kom til å tenke på disse messedagene da jeg så at Hallgrímur nå har ligget på den norske bestselgerlisten i månedsvis.