I essayet «Cinema» (1926) skriver Virginia Woolf at filosofene som påstår at vi er i ferd med å fullende sivilisasjonen – «at alt allerede har blitt sagt, og at det er for sent å være ambisiøs» – aldri kan ha sett «det tyvende århundrets villmenn» foran kinolerretet. Det nye filmmediet er en så stor omveltning for sansene at det i mer enn én forstand reduserer oss til barbarer og uvitende amatører.