«Jeg er, heldigvis, gammel», skriver Liv Holmen i et debattinnlegg om Verden 24. oktober. Det er ikke vanskelig å slutte seg til hennes oppfatninger av stoda. Men er hun heldig? I første omgang tenkte jeg, ja, jeg er òg gammal og held … nei! Vent litt! Er jeg det? Ved nærmere ettertanke slår det meg at jeg er trist, sorgfull, men også skikkelig forbanna! Forbanna fordi jeg ikke har krefter og mot til å stå opp og kjempe. Gir jo mitt lille bidrag, men skulle inderlig ønske at det hadde vært mer!