For noen år siden, da en av døtrene mine gikk på internasjonal skole i forbindelse med et forskingsopphold, befant jeg meg på en slags bli-kjent-sammenkomst for barn og foreldre. Jeg og min mann kom i prat med et svensk foreldrepar, som (høflige som de var) spurte hva vi drev med og hva som hadde brakt oss fra Bergen til denne (i kvantitativ forstand) mye større byen. Jeg svarte at jeg forsket og at faget mitt var antropologi. Jaha, så interessant, svarte svenskene, og ba meg forklare litt hva faget innebar. Det handler om å forstå hvor ulike mennesker egentlig kan være og hvor dypt kultur stikker, sa jeg, og brukte den samme, litt overforenklende forklaringen jeg bruker når jeg svarer tanter og svigerforeldre. Jaha, svarte svenskene igjen (og så kom det): «Men er det penger å tjene på det, da?».