Quinn Slobodian tilbyr oss dypere innsikt i det foruroligende, politisk-ideologiske landskapet «den vestlige verden» befinner seg i, skriver Rune Slagstad.
Den 5. november 2024, da Donald Trump for andre gang ble valgt til USAs president, er blitt kalt «D-dagen for det 21. populistiske århundre». Finanskrisen i 2008 rev grunnen under den nyliberale triumfferden siden 1990-tallet etter Sovjets kollaps. Mer eller mindre liberale regimer i vest og øst er blitt utfordret av populistiske bevegelser. Viktor Orbán, kalt «Trump før Trump», var i 2010 blitt statsminister i Ungarn på et høyrepopulistisk program, og i 2016 var han en av de første statslederne som gratulerte Trump som amerikansk president. Trumps seier signaliserte ifølge Orbán slutten på «liberalt ikke-demokrati» – «en retur til virkeligheten».
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
