Etter å ha deltatt i samfunnsdebatten som teolog og feminist i to tiår, sitter jeg igjen med en følelse av at et av de viktigste kravene som for å tre fram i den kristne offentligheten som akseptabel og «verd å lytte til», ikke er kristen tro, men evnen til å late som man har to kropper: en faktisk og fysisk kropp, og en religiøs kropp som brukes som utgangspunkt for å tenke teologisk om verden.