Barnehageforliket i 2003 ga kommersielle eiere rause tilskudd og frie tøyler til å etablere barnehager. I dag går ett av fire barnehagebarn i en kommersiell barnehage. Det har vært svært innbringende for eierne, som ifølge et anslag fra Telemarksforskning tok 11,2 milliarder kroner ut av barnehagene i perioden 2016 til 2021. Flere av dem har solgt barnehageeiendom til utenlandske aktører, samtidig som de har inngått avtaler som binder barnehagene til å leie lokalene tilbake til svært høye leiepriser.

«Regjeringen la vekk flere forslag som kunne sikret mer demokratisk styring over barnehagene.»

Støre-regjeringen åpnet for å regulere denne måten å sluse penger ut av barnehagene på da den la fram sitt forslag til endringer i barnehageloven i november 2023. Regjeringen foreslo også å sikre mer demokratisk styring over barnehagesektoren ved å gi kommunene mulighet til å stille egne krav til barnehagene i sin kommune, også de private, og til å bestemme hvor det skal kuttes barnehageplasser. I dag er det som regel kommunale barnehager som må legge ned dersom kommunen har for mange barnehageplasser. Det er lettere for private barnehager å fylle opp plassene, fordi de får tilskudd for å ta inn såkalte nullåringer, altså barn uten rett på barnehageplass, mens kommunene ikke får dekket kostnadene til disse plassene.

Forslagene ble møtt av en massiv lobby­kampanje i regi av de private barnehagenes interesseorganisasjon PBL. Regjeringen ga etter, og la vekk flere forslag som kunne sikret mer demokratisk styring over barnehagene, selv om de sannsynligvis ville fått flertall for dem i Stortinget med støtte fra SV og Rødt. I stedet valgte Sp og Ap å vende seg mot høyresida for å inngå et bredt forlik. I går ble resultatet fra forliket lagt frem av regjeringen, før det skal behandles i Stortinget. Med unntak av noen få lyspunkter er forslaget lite å rope hurra for om man faktisk ønsker å gjøre noe med de store utfordringene i barnehage­sektoren. Om ikke annet er det en nyttig påminnelse om å tenke seg nøye om før man realiserer nye velferdsreformer ved å gi kommersielle krefter enkel tilgang til offentlige penger.