Forelsket i formspråk

Ideene spriker i alle kanter bak kulissene på «The Brutalist».

VANT: Daniel Blumberg vant Oscar for beste filmmusikk heller enn Volker Bertelmann, Clément Ducol og Camille, John Powell og Stephen Schwartz eller Kris Bowers. Foto: Evan Agostini / Invision / AP / NTB

Daniel Blumberg

The Brutalist (Original Motion Picture Soundtrack)

Album

Milan Records

På tross av et prisdryss i forkant og ti nominasjoner, var det ikke norske Mona Fastvold, eller hennes partner Brady Corbet, som ble ropt opp til Oscar-podiet for filmen de henholdsvis skrev og regisserte, «The Brutalist». I tillegg til Adrien Brodys pris, var det helt på sin plass at den britiske musikeren og komponisten Daniel Blumberg (tidligere kjent fra det London-baserte indierockbandet Yuck) som skulle få mest heder og ære for filmarbeidet. En litt mutt og nervøs, skallet ung mann i helsvart Prada-dress tok imot den glinsende statuetten for Best Original Score.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Album

Bang bang

Hardingfela blir med inn i den jazza postrocken til Karl Bjorå.

Chris Monsen

BJORÅ & BAND: Med kjente fjes på fele. Foto: Margit Rønning Omholt

Karl Bjorå

I Would Have Made It

Jazzland

I åpningen av tittelsporet kveiler de skakke og støvete gitar- og banjo-tonene seg i forvrengte bluesriff med slide og twang, som i et tenkt Captain Beefheart-opptak fra slutten av 1970-tallet. Men ut fra den tjue sekunder lange introen formes et lick, også det blues-liknende, men med støvet børstet av, fuzzen skrudd opp og med mer fylde, gitt ytterligere punch av trommer og bass.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Anmeldelse

Lek-ing

Trioen til tyske Silke Eberhard hinter til cooljazz, men er mest av alt muntre.

Chris Monsen

SILKEMYKT: Silke Eberhard leder egen trio. Foto: Thomas Ernst

Silke Eberhard Trio

Being-a-Ning

Album

Intakt

Når man velger en albumtittel som «Being-a-Ning», skaper det nødvendigvis visse forventninger blant jazzentusiaster. Tittelen er et spill på Thelonious Monks «Rhythm-a-Ning», en av mesterens mer animerte komposisjoner, som i sin tur baserte seg på harmonirekka i Gershwins «I Got Rhythm». Dette antyder lekenhet.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.