I Voltaires satire «Candide» fra 1759 blir en ung mann med samme navn undervist av Dr. Pangloss, professor i «metafysikoteologokosmolonigologi». Av Pangloss lærer han den filosofiske tesen, som gjerne forbindes med Leibniz, om at vi lever «i den beste av alle verdener». Snart blir Candide drevet fra sin oppveksts «paradis» og ut i den brutale verden, der en strøm av meningsløse tragedier møter ham. Men jordskjelv, slaveri og tortur må da føre til noe godt, fastholder Candide, som lenge tviholder på sin læremesters absurde optimisme.