Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

#000

«Iran stilte opp til lag­bilder med små skole­sekker i hendene»

En kjølig marskveld i fjor eksploderte det på Teherans ikoniske nasjonalstadion Azadi. Stjernespissen Mehdi Taremi hadde nettopp utlignet til 2–2 mot Usbekistan og gitt Iran poenget laget trengte for å kvalifisere seg til VM i USA.

Foran et hav av ekstatiske iranere løp Taremi og de andre iranske spillerne rundt på gresset og jublet med det røde, hvite og grønne flagget.

Ett år seinere eksploderte det ved Azadi igjen. Da ble idrettsanlegget ved stadionet bombet i krigen som Israel hadde fått USA med på, og som de hevdet skulle ta knekken på den islamske republikken en gang for alle.

Noen dager tidligere, på krigens aller første dag, bombet USA også en skole i Minab, sør i Iran. 168 sivile ble drept, 120 av dem barn.

Donald Trumps krig gjorde det lenge uklart om Iran ville få delta i årets VM. Men tidligere denne uka spilte Taremi og de andre 2–2 mot New Zealand i Los Angeles.

Og i morgen, noen dager etter at Trump denne uka kapitulerte og inngikk en fredsavtale med regimet i Teheran, er det en gjeng forbannede iranske spillere som er tilbake i englenes by for å spille mot Belgia.

På treningsfeltet i Mexico har Irans spillere båret pins der det står «#Minab168». Før VM stilte de opp til lagbilder med små skolesekker i hendene, som en hyllest til jentene som ble drept i det amerikanske bombeangrepet.

Hvile etter kamp i USA? Nei, kom dere tilbake til Mexico!

«Komikeren får oss til å bue mot Morgenbladets Bernhard Ellefsen for viking-kritikken» 

To dager før Norge skal spille sin første VM-kamp, våkner jeg på et hotellrom i Boston til nyheten om at Donald Trump har kapitulert og inngått fredsavtale med Iran.

Hormuzstredet skal åpnes igjen. Hele krigen har vært en gigantisk fiasko som bare har ført til økte priser og avslørt amerikanernes svakhet ute i verden.

Ute er det varmt, men ikke ubehagelig. Det blåser en frisk bris, og jeg nynner på Dropkick Murphys «I’m Shipping up to Boston» fra filmklassikeren «The Departed» mens jeg beveger meg mot sentrum av havnebyen, som er uvanlig sjarmerende til amerikansk storby å være. Man kan gå til det meste, i ganske trange gater mellom en salig blanding av nybygg og bygninger i britisk kolonial stil. Nede ved havna pisser en skotte på et tre. Det er skotter overalt, etter at de noen dager tidligere spilte mot Haiti.

Etter en feit amerikansk frokost oppsøker jeg byens Fifa-kontor for å få akkreditering. Der treffer jeg Tore André Flo, som er på plass for TV 2. Vi tar en selfie sammen. Det er stort for alle som husker Marseille-kvelden i 1998, forrige gang Norge var i VM. På vei ut med akkrediteringen rundt halsen, sier en vakt at jeg bør gjemme den vekk, så jeg ikke blir angrepet for å være «fake news». Slik er det blitt i Donald Trumps USA.

I en liten park nede ved havna har Norges Fotballforbund skaffet seg et eget lite område, med små telt og boder. Det sies å være rundt 7000 nordmenn i byen. Noen av dem virrer rundt her nede med norske drakter og bøttehatter. I et av teltene spinnes det et lykkehjul med fjesene til de norske spillerne, i et annet kan man få trykket opp små fotballkort med bilde av seg selv. To unge damer blir intervjuet av Dagbladet og ror på bestilling. Litt seinere kommer statsminister Jonas Gahr Støre og bommer når han skal skyte fotballer inn i hull på en oppblåsbar vegg, før han også ror foran pressens kameraer.

I løpet av en kjedelig kamp mellom Belgia og Egypt drikker jeg øl til 150 kroner stykket sammen med noen hyggelige skotter. En av dem, med en stump til høyrearm, forteller at han er tilbake i USA for første gang siden han spilte på Storbritannias volleyballag under Paralympics i 1996. Det er visst rundt 30–40.000 skotter her, sier de, og viser meg videoer av en eviglang sekkepipemarsj de var med på dagen i forveien. Men de kunne vært mange flere, sier de, hadde det ikke vært for disse helsikes dyre ølene og Donald Trump.

Bortsett fra en telefonsamtale med lykkønskninger til USA-trener Mauricio Pochettino har presidenten selv så langt vært fraværende i mesterskapet. Dagen før feiret han sin egen 80-årsdag i et MMA-bur rigget opp på plenen utafor Det hvite hus, men var ikke på plass da USAs fotballherrer banket Paraguay 4–1 i Los Angeles. Det er jo en lang reise for en gammel mann, som kanskje også vet at han mest sannsynlig ville blitt buet ut av publikum.

Ølglass kastes i lufta så det regner over vikinghjelmene.

Roing, øl og seier: Tre dager som fotballgal nordmann i Boston

Ståle Solbakken så ganske forkommen ut der han sto omgitt av politikere, diplomater og norske kjendiser med små stettglass i hånda. Det var desember, og landslagstreneren var på pizzafest på Norges ambassade i Washington D.C i USA. Utenriksministeren virret mellom bordene med tomatsaus i munnvikene. Erna Solberg var også der.

«Det er ikke ofte jeg foretrekker å snakke med dere», sa Solbakken til oss journalister, før han måtte ta bilder med noen briter som nylig hadde blitt norske statsborgere.

Tidligere samme dag hadde vi overvært trekningen av Norges gruppe i VM i USA. At Norge skulle bryne seg på Irak, Senegal og Frankrike ble imidlertid overskygget av at Fifa-sjef Gianni Infantino ga president Donald Trump en egen fredspris. Da Solbakken traff pressa etterpå, sa han det mange nordmenn tenkte. Han kalte hele greia for et «freakshow».

Selv sa han før avreise til Washington at han helst ville ha fulgt trekningen på tv fra sofaen hjemme på Hamar, med smågodt og Pepsi Max på bordet. Men nå sto han altså her og var så norsk, gjennomsnittlig og ubekvem mellom fiffen.

Jeg skriver jeg dette i et fly over Atlanterhavet, omgitt av andre nordmenn med landslagsdrakter og små norske flagg som stikker opp av Douchebag-sekkene. Vi er på vei til Boston, der Solbakken og laget han har vært med å skape, forhåpentligvis skal gi oss nye nasjonale minner for evigheten i nattas første VM-kamp mot Irak.

På Gardermoen gikk jeg innom en pop up-shop med Norge-effekter. Over anlegget ble det spilt en slags teknoversjon av supporterropet «vi kan kjøpe hele Sverige om vi vil», som mer enn vikinghjelmer og VM-låta «Vikingblod» lykkes med å romme mye av det kjipeste med norsk kultur og norsk identitet i 2026.

Ståle Solbakken, derimot, viser ofte fram noe av det beste. I bokhandelen ved siden av pop up-shopen kjøpte jeg «Oppstandelsen», Alfred Fidjestøls fortelling om det norske landslagets reise fra 25 år med fotballforbannelse til Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og Solbakkens overlegne VM-kvalifisering.

Mellom gjengivelser av de åtte strake seirene, blir man også minnet på hva Ståle har måttet tåle på reisa hit. Ikke bare mistet han håret tidlig og ble mobba for å løpe hjulbeint. I 2001 stoppa også hjertet hans. Solbakken var død i sju minutter.

Solbakken ­balanserer sine skarpe kanter med en god dose glimt i øyet.

En hyllest til Ståle ­Salvatore: En av oss

«Infantino har kalt VM for 104 ‘super bowls’»

Det er mye dritt med dette VM-et, og allerede lenge før åpningskampen mellom Mexico og Sør-Afrika kjente den alvorlige og VM-puritanske delen av meg selv på et ønske om fadese for Fifa-sjef Gianni Infantino.

Den sveitsiske bankmannen kan nødig lastes for tidsforskjellen som betyr at de fleste kampene går midt på natta norsk tid. Vi kan imidlertid skylde på Infantino for en forstørring av mesterskapet som gir dem av oss som egentlig vil se ALT, en enda mer umulig oppgave.

Til sammen 48 land betyr svimlende 104 oppgjør. Det er til sammen over ni døgn med tv-titting. De tempodrepende vannpausene Infantino har lagt til i hver omgang, gir aleine over ti timer med reklamepauser.

Alt er et ledd i Fifa-målet om VM-inntjening på rekordstore 13 milliarder dollar, over dobbelt så mye som i Qatar i 2022. Slike vyer muliggjøres av USAs uregulerte monopolkapitalisme, som blant annet gir Fifa mulighet til å svindle folk på billettjakt med «dynamisk prising» og falsk knapphet. Sjefen for den amerikanske soccerligaen MLS hadde trolig rett da han en gang kalte USA for en «minibank» for verdens fotballindustri.

Selv har Infantino kalt VM for 104 «super bowls», et frieri han håper skal lokke den mindre fotballentusiastiske, men svært kjøpesterke delen av USAs befolkning til kampene. (La oss sende en ekstra tanke til de amerikanske familiene som valgte Qatar–Sveits eller Østerrike–Jordan og forventet et Super Bowl.)

Og da jeg før VM gransket de 72 gruppespillkampene, var det bare ved 19 av dem at jeg tenkte at «dette blir bra». Og utover kampene til Norge var det bare fire kamper, fire av 72, som virkelig fikk blodet til å bruse: Brasil–Marokko, Portugal–Colombia, Nederland–Japan og England–Kroatia.

Nei, her ligger det potensielt an til det mest søvndyssende gruppespillet noensinne, tenkte jeg, med altfor mange lilleputter og svake lag, som Curaçao, Kapp Verde, Usbekistan, Jordan, Saudi-Arabia, New Zealand og Panama. Og beklager til alle bosniere, men gruppe B, med Canada, Bosnia, Qatar og Sveits, må være den aller verste gruppa i et VM noensinne.

Selv har Infantino kalt VM for 104 super bowls.

Infantinos gigantiske veddemål

«Fotball står sentralt i Mamdanis politiske prosjekt»

Første gang jeg så Zohran Mamdani, lå den dresskledde sosialisten langstrakt på en kunstgressbane omgitt av unge, svette folk i fotballdrakter. Dette var i fjor høst. Midt i innspurten til ordførervalget i New York arrangerte Mamdani en fotballcup på Coney Island for lag fra New Yorks fem bydeler. Jeg var en av noen hundre tilskuere som sto på sidelinja og så noen unge, svarte gutter og jenter fra Bronx beseire tatoverte, hvite hipstere fra Brooklyn.

Etterpå fortalte Mamdani oss hvor mye han elsket dette spillet, hvor mye fotball hadde betydd for ham i tøffe tider. Nå håpet han favorittklubben Arsenal skulle vinne Premier League for første gang på evigheter, og snakket engasjert om et historisk mål franske Thierry Henry en gang hadde skåret i FA-cupen.

Det var mye friskt og spennende med valgkampen til den 34-årige sosialisten som lovet å gjøre New York billigere. Likevel overrasket fotballentusiasmen hans meg. En amerikansk politiker som elsket «soccer»? Og det med inngående kunnskap og ekte entusiasme? Nei, i alle mine 15 år som USA-journalist for Klassekampen hadde jeg aldri sett noe lignende, og det fylte meg på et vis med håp.

Mamdani var imidlertid ikke den eneste politikeren i USA med ball på hjernen. Også Donald Trump har blitt fotballgal, med drahjelp av sin gode venn og Fifa-sjef Gianni Infantino.

Og når VM nå er i gang, blir det stadig tydeligere at Mamdani og Trumps planer for denne fotballsommeren, på hvert sitt vis, kaster lys over to konkurrerende visjoner for USAs framtid.

I likhet med tusenvis av nordmenn setter jeg den kommende uka kursen mot USA. Mange har både tømt sparekontoen og makset kredittkortet bare for å kunne fortelle barnebarna at «jeg var der!» da Haaland drusa ballen i buret mot Irak i Boston natt til onsdag.

Årets VM blir nemlig ikke bare det største (104 kamper!), men også det klart dyreste noensinne. Ved hjelp av såkalt dynamisk prising og uregulert videresalg, løsninger helt i grenseland mellom profittjakt og rein svindel, har Infantino og Fifa skrudd billettprisene til himmels. Fifa blir nå etterforsket i New York, New Jersey og California for å ha holdt tilbake billetter for å skape falsk knapphet som driver prisene i været. Også prisene på alt annet som koster rundt kampene, transport, parkering, hotell og mat, har nådd spinnville nivåer.

Utpressingen nådde nye høyder da Fifa denne uka erklærte at de ville forby tilskuere å ta med seg tomme plastflasker som kan fylles med vann inn på stadion. Umiddelbart så man for seg at noen leskende slurker i glovarmen ville koste hundrelapper i stadionkiosken, og dehydrerte fotballturister som endte med kolossale regninger fra USAs håpløse private helsevesen. Heldigvis ble til slutt kritikken så hard at Fifa måtte gjøre retrett.

Oligarki eller sosialisme: VM viser to visjoner for USAs framtid

I min egen fotballfeber har jeg den siste tida besteget en liten, men betydelig del av fjellet av VM-innhold. Mye handler om fotballeksperter av ulikt kaliber som snakker om de ulike landenes sjanser og spår vinneren og årets overraskelseslag. Jeg har ennå til gode å finne noen som trekker fram USA. Det nærmeste jeg kom, var The Athletic sin video om «Derfor er USA bedre enn du tror».

I natt spiller vertsnasjonen sin første VM-kamp mot Paraguay. De mest optimistiske amerikanerne drømmer om et historisk godt mesterskap. Men i motsetning til hver gang USAs damer spiller fotball-VM, møtes USMNT (United States Men’s National Team) fortsatt med lave forventninger.

I stedet vurderer mange om de virkelig skal bruke tusenvis av kroner for å se et ganske middelmådig lag. I skrivende stund er det ikke utsolgt når USA møter Paraguay i Los Angeles i natt.

Hvorfor er det sånn? Ja, hvorfor er USAs herrelandslag, i motsetning til USAs damer, ikke en fotballstormakt?

I motsetning til hva mange i Europa kanskje tror: Fotball er populært i USA og kniver med baseball om å være den tredje største idretten bak amerikansk fotball og basket. Interessen skjøt fart under USA-VM i 1994. Siden har soccer vokst gjennom satsing på den profesjonelle ligaen MLS og import av internasjonale stjerner som David Beckham og Lionel Messi. Ikke minst er fotball også USAs største barneidrett og for lengst blitt en galopperende milliardindustri.

Og for all del, USAs fotballmenn er ikke håpløse. Laget ligger på en respektabel 16. plass på Fifa-rankingen (Norge er 31), og ekspertene mener argentinske Mauricio Pochettino (tidligere trener for Tottenham og PSG) har satt sammen et sterkt kollektiv som kan gjøre livet surt for de fleste. Legg til hjemmebanefordel, en overkommelig gruppe og kanskje en heldig videre trekning, så kan USA fort få mer å juble for enn i de fleste tidligere VM.

Men det skal ikke så mye til. Om man ser bort fra en spesiell tredjeplass i Uruguay i 1930, kom amerikanernes beste VM-prestasjon allerede i 2002, da USA med fremadstormende Landon Donovan i spissen ble slått ut av Tyskland i kvartfinalen. Siden den gang har det gått trått, og i Qatar i 2022 røk amerikanerne mot Nederland i åttendedelsfinalen. I 2018 klarte de ikke å kvalifisere seg i det hele tatt. I 2026 vil enkelte til og med hevde at laget, relativt sett, ikke er noe bedre enn gjengen fra 2002. Kanskje heller litt svakere?

USA har riktignok solide spillere som Christian Pulisic, Tyler Adams og Weston McKennie, som spiller i verdens beste ligaer som Premier League og Serie A. Men ingen av dem får det helt til å bruse i fotballblodet, og Pochettino mener selv at USA ikke har en eneste av verdens hundre beste spillere. Ved en nærmere kikk på VM-stallen er det neppe så mange andre enn Crystal Palace-stopper Chris Richards som ville fått plass i Norges startellever.

Fotball har blitt en luksusvare og statusmarkør for rike, hvite folk i USAs forsteder.

Dyrt og dårlig: Hvorfor er ikke USAs beste menn bedre i fotball?

«Mexico spiller fortsatt hovedrolla i fortellingen om alt som går til helvete i USA»

Det var i kaldeste februar, i et isdekt arbeiderklassenabolag i Minneapolis, at jeg traff ekteparet Juan og Luna. De var to av millioner av papirløse meksikanere i USA og del av en amerikansk underklasse av billig arbeidskraft som vasker, høster og bygger. Nå var de begge livredde og hadde knapt forlatt det lille huset sitt på flere uker. Luna gråt da hun fortalte om frykten som president Donald Trumps føderale ICE-agenter og den såkalte «Operation Metro Surge» spredte i byen som hadde vært hjemmet deres i 20 år.

Kona gikk ut på kjøkkenet for å tørke tårene. I et slags forsøk på å lette på stemningen spurte jeg Juan, en fotballglad snekker og galgenhumorist, om forventningene hans til fotball-VM for herrer. Han svarte at han elsket fotball og gjerne skulle reist for å se noen av kampene. Men i Trumps USA hadde han verken råd eller mot til sånt.

«Nå dreper de til og med hvite amerikanere. Så hva kan vi latinos vente oss da?» sa Juan. Han hadde innfunnet seg med at mesterskapskampene måtte ses hjemme i stua.

Snart et halvt år seinere er VM endelig i gang, og det er «USA, USA» i alle kanaler. Norge spiller sine gruppespillkamper i Boston og New York. Og elitesirkuset til Gianni Infantino og Donald Trump har før start blitt herjet av skandaler om at blant annet en FIFA-dommer fra Somalia, fans fra Marokko og ansatte i støtteapparatet til Irak ikke slipper inn i USA. To dager før mesterskapet skulle starte, gikk amerikanerne også til nye bombeangrep på et av VM-landene, Iran.

Men når åpningskampen spilles i kveld, så går den faktisk i Mexico. På det historiske stadion Azteca i Mexico by, der Maradona skåret med «Guds hånd» i 1986, skal «El Tri», som det meksikanske laget kalles, møte «Bafana Bafana», Sør-Afrika, som er nummer 60 på FIFA-rankingen.

Nå drømmer både meksikanske snekkere i Minneapolis, Mexicos president Claudia Sheinbaum og 130 millioner andre fotballgale meksikanere om at Mexico (nummer 15 på FIFA-rankingen) endelig skal bryte VM-forbannelsen og ta seg forbi åttedelsfinalen de «alltid» ryker ut av.

President Sheinbaum håper samtidig at mesterskapet gir en ny mulighet til å styrke både nasjonal suverenitet og sin egen solide popularitet i møte med en voksende trussel fra nord. For mens fotballen ruller, har Trump de siste månedene igjen trappet opp et politisk angrep på sin VM-medarrangør, et av få land i Amerika som fortsatt ikke føyer seg slik Washington vil.

Mens fotballen ruller, har Trump de siste månedene igjen trappet opp et politisk angrep på sin VM-medarrangør.

Mexicos evige kamp: Spiller hardt mot naboen fra helvete

Da Zohran Mamdani vant borgermestervalget i New York i fjor, dro han rett på besøk til Donald Trump. Mange trodde presidenten ville ydmyke den 34 år gamle sosialisten. Isteden fikk Mamdani ros av Trump, som lovet å samarbeide om å gjøre New York «great again».

Med seg fikk Mamdani også en utfordring fra Trump: Kom tilbake med en plan om å bygge «store ting». Denne uka dukket Mamdani opp på Det ovale kontor igjen. Denne gang med en plan om å bygge 12.000 nye hjem i New York, noe som vil bli et av de største offentlige boligprosjektene i USA på over 50 år.

Skal Mamdani realisere en slik kostbar plan, er han helt avhengig av føderal støtte fra presidenten i Det hvite hus.

Etter møtet på torsdag delte Mamdani et bilde av seg selv og en strålende Trump på sosiale medier. Bildet viser Trump som med et stort glis holder opp to avisforsider som Mamdani hadde med seg til Det ovale kontor.

Den ene forsida var en ekte og beryktet forside fra The New York Daily News i 1975. Der ble daværende president Gerald Ford slaktet fordi han ikke den gang kom konkurstruede New York til ­unnsetning med føderal pengestøtte.

Den andre forsida var en fiktiv avisforside som skulle vise hvordan Mamdanis boligplan vil bli tatt imot om Trump støtter den. Forsida bar tittelen «Trump til byen: La oss bygge» og «Trump leverer 12000+ hjem, mest siden 1973».

Etterpå kalte Mamdani møtet med Trump for «produktivt» og sa at han ser fram til å bygge flere boliger i New York. En av Mamdanis talspersoner sa at presidenten hadde virket «veldig entusiastisk».

Trump digger ­fortsatt Mamdani

I USA satser president Donald Trump på at amerikanernes militære overmakt kan tvinge Iran til underkastelse, uten at dette trekker USA inn i en langvarig krig.

Men både en rekke Iran-analytikere og amerikanske militære eksperter mener nå at Trump kan være i ferd med å kaste amerikanerne ut i en ny hengemyr av den typen han lovet velgerne å trekke USA av.

«USA leser Iran farlig feil», skriver Vest-Asia-forsker ved Universitetet i London, Ali Hashem, i Foreign Policy.

Den siste tida har USA drevet den største militære oppbyggingen i Midtøsten siden Irak-krigen i 2003.

Samtidig som USA utplasserer en stor marinestyrke nær den iranske kysten, skrev Reuters i går at Iran er nær en avtale med Kina om kjøp av missiler som brukes mot sjøfartøy. Militære eksperter kalte det en mulig 

USA og Iran skal møtes til nye samtaler i Genève på torsdag. Trump driver samtidig med dobbeltkommunikasjon om hvorvidt han ønsker seg en avtale, mens han hevder at USA «enkelt» vil vinne en krig med Iran.

En rekke analytikere peker på at Trump ikke ønsker seg en langvarig krig, men isteden tror at han kan tvinge fram USAs vilje gjennom målrettede luftangrep. Troa på en slik strategi ble styrket av USAs angrep på Venezuela tidligere i år.

Nå er Trumps mål å bruke militær makt til å presse fram enten store iranske innrømmelser knyttet til atomprogram og rakettsystemer, eller et helt nytt lederskap i Teheran som er mer lydig overfor USA og Israel enn dagens regime.

Spørsmålet er ikke om det blir eskalering, men hvor den vil starte.

Trump møter motstand på hjemmebane

Borgerrettighetsaktivist Jesse Jackson døde tirsdag denne uka, 84 år gammel. Jackson ble verdenskjent etter at han på 1960-tallet jobbet tett med Martin Luther King jr. og deretter stilte som presidentkandidat for Demokratene i 1984 og 1988.

Jackson var med på å bane vei for at Barack Obama ble valgt som USAs første svarte president i 2008 og har beholdt en ikonisk posisjon blant store deler av USAs svarte befolkning og venstreside.

Også Donald Trump forstår tydeligvis Jacksons popularitet. Tirsdag beskrev presidenten Jackson som en «god» og «gatesmart» mann og påsto at hans beundring for Jackson gjør «falske» ­påstander om rasisme fra «den radikale venstresida» til skamme.

I motsetning til Trump vil Jackson for alltid huskes som en ekte forkjemper for USAs arbeiderklasse. Med utgangspunkt i ideene til Black Panther-leder Frank Hampton snakket Jackson om en «regnbuekoalisjon» og ideen om at sosial og økonomisk rettferdighet bare kan vinnes gjennom en brei arbeiderklassebevegelse på tvers av etnisitet, seksualitet og industrier.

Denne politiske linja videreføres i dag av blant annet Bernie Sanders, Zohran Mamdani og Alexandria Ocasio-Cortez.

Jackson var også kjent som en stor taler. Her følger et utdrag fra talen han holdt ved Demokratenes landsmøte i 1984, en tale mange mener er like relevant i dag snart 40 år seinere:

«Da jeg var barn og vokste opp i Greenville i South Carolina, hadde ikke bestemora mi råd til et teppe. I stedet tok hun biter av gammelt stoff, lapper, bare filler, og knapt gode nok til å tørke skoene med. Men med stødige hender og en sterk tråd sydde hun dem sammen til et lappeteppe av skjønnhet og kraft og kultur. Nå, ­demokrater, må vi bygge et slikt teppe.

Bønder, dere søker rettferdige priser, og dere har rett. Men dere kan ikke stå aleine. Lappen deres er ikke stor nok. Arbeidere, dere kjemper for rettferdig lønn, dere har rett, men lappen deres er ikke stor nok.

Jesse Jackson (1941-2026)

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimets kombinasjon av normløshet og stupiditet, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen

Det var bare noen uker siden Donald Trump hadde truet med å bruke makt for å erobre Grønland fra Nato-allierte Danmark. Men da USAs utenriksminister Marco Rubio besøkte sikkerhetskonferansen i München denne helga, ble han likevel tatt imot med stående applaus fra Europas politiske eliter.

Rubio oppfordret til et «nytt partnerskap» på tvers av Atlanterhavet. Sammen, sa Rubio, kan USA og Europa «gjenopplive et gammelt vennskap», skape et «nytt vestlig århundre» og «fornye den største sivilisasjonen i menneskets historie».

Rubio fikk stående applaus fra salen i München både før og etter sin tale. Blant dem som var til stede, var både EU-president Ursula von der Leyen og Norges finansminister Jens Stoltenberg. I en panelsamtale på konferansen etter Rubios tale, sa Stoltenberg at det «selvfølgelig gjenstår uenighet» om handel, toll og Grønland.

«Men Rubio har invitert til dialog, og vi bør akseptere denne invitasjonen også», sa Stoltenberg.

Nå raser mange mot europeisk unnfallenhet overfor USA. En av dem som er skeptisk, er Norges tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

– Et slapt håndtrykk fra Rubio endrer ingenting, sier Diesen til Klassekampen.

– Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimets kombinasjon av normløshet og stupiditet.

Forholdet mellom USA og Europa havnet på bristepunktet da Trump i januar, etter kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro, raslet med sablene også mot Grønland og Danmark. I en mye omtalt tale i Davos gikk Canadas statsminister Mark Carney så langt som å kalle den USA-ledede verdensordenen for en løgn.

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimet.

Europa får skyllebøtte etter klapp for USA

Mossad-agent eller ikke? Nå kjempes det om fortellingen om Jeffrey Epstein

Tre millioner nye dokumenter har ikke gitt noe entydig svar på et av mest betente spørsmålene rundt den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein: Hvilke bånd hadde han til utenlandske etterretningstjenester?

Dette spørsmålet var lenge forbeholdt internetts dunkle kroker. Men ikke nå lenger. Avsløringene av finansmannens forhold til mektige nordmenn som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen har vist hvordan Epstein fungerte som en tung skyggespiller på en internasjonal scene full av røyk og speil. Det har også brakt debatten om Epsteins etterretningskoplinger inn i de tusen hjem. Denne uka møttes norske etterretningseksperter til NRK-debatt om hvorvidt Epstein hjalp etterretningsorganisasjoner med å samle «kompromat» – kompromitterende materiale – på mektige mennesker.

Men hvilke interesser tjente han i så fall? Midt i Epstein-stormen foregår det nå en kamp om fortellingen, der mange håper skandalen skal bekrefte deres eget verdensbilde.

Det siste dokumentslippet har særlig kastet lys over Epsteins bånd til Russland, der mange av jentene i hans trafficking-nettverk ble hentet fra. Nå hevder etterretningskilder i Storbritannia, via britiske tabloider, at Epstein drev «verdens største honningfelle-operasjon» på vegne av den sovjetiske etterretningstjenesten KGB.

I NRK-debatten mente også tidligere etterretningsoffiser Ola Kaldager at mye pekte i retning av Russland. Tom Røseth, lærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, var mer skeptisk. Han mente det var usannsynlig at Russland i mange år kunne utført en så stor etterretningsoperasjon rett under nesa på CIA og FBI i USA.

Mange ser Russland-sporet mer som en slags avledningsmanøver, som drar oppmerksomhet bort fra båndene mellom Epstein og et annet lands etterretningstjeneste.

Det druknet nemlig litt i «Debatten» at Kaldager også nevnte Israel som en høyaktuell kandidat. Denne teorien, som lenge ble avfeid som en antisemittisk konspirasjonsteori, får stadig mer gjennomslag. Også NRKs mangeårige Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold sa denne uka at «mange piler peker mot Mossad».

Epstein-­klassen fant liv i ­Sovjets ruiner.

Hvem jobbet Epstein for? FSB? Mossad? Eller bare for seg selv?

I den amerikanske kongressen ble justisminister Pam Bondi tirsdag grillet om sin håndtering av Epstein-saken. Mens kongressmedlemmer gravde etter sannheten om den overgrepsdømte milliardæren og hans mektige nettverk, ville en stadig mer opprørt og høylytt Bondi heller snakke om stigende børskurser.

I salen satt flere av Epsteins ofre, som reiste seg i et forsøk på å bli anerkjent av Bondi. Men justisministeren ville ikke se på dem og sa at hun ikke ville delta i Det demokratiske partiets «teater».

Etterpå kalte demokrat Alexandria Ocasio-Cortez oppførselen til Bondi for «bisarr».

– Jeg tror hun gjør dette fordi hun vet at hun er implisert i en massiv tildekking for et nettverk av pedofile, sa Ocasio-Cortez til journalister utafor høringen.

Lignende kritikk kommer nå ikke bare fra Demokratene, men også fra Trump og Bondis egne i Det republikanske partiet.

 har kongressmedlemmer de siste dagene fått anledning til å søke i Epstein-dokumentene i departementet til Bondi.

Én av som har gjort dette, er republikaneren Nancy Mace.

Det hun fant gjør henne sikker på at folk vil bli «sjokkert når de får se navnene» som justisdepartementet skjuler, sa hun i et intervju med Piers Morgan tirsdag kveld.

Dette er en av de ­største tildekkingssakene i ­amerikansk historie

Epsteins ofre retter blikket mot USAs justisminister

Donald Trump kan være nevnt over «en million ganger» i Epstein-dokumentene.

Det hevder den amerikanske kongresspolitikeren og Demokraten Jamie Raskin, som selv har tatt en nærmere titt på Epstein-dokumentene hos USAs justisdepartement.

Det er i så fall langt flere enn de rundt 38.000 gangene Trump ifølge en gjennomgang av The New York
Times er nevnt i materialet som er offentliggjort til nå.

Sammen med andre folkevalgtes gjennomgang av Epstein-dokumentene styrkes nå fortellingen om at Trump og hans lojale ledere av justisdepartementet og FBI har drevet strategisk sensur av Epstein-dokumentene for å beskytte presidenten selv.

Som Klassekampen skrev i går, har en rekke amerikanske folkevalgte fra begge partier de siste dagene, via fire datamaskiner, fått søke direkte i Epstein-dokumentene hos USAs justisdepartement.

– I databasen skrev jeg inn ordene «Trump», «Donald» eller «Don», og det ga mer enn én million treff, sa Raskin til pressen etterpå, ifølge Axios.

Han understreket at «jeg hadde åpenbart ikke tid til å gå gjennom hver eneste av dem, og jeg kan selvsagt ikke garantere at hver omtale av en ‘Donald’ faktisk er Donald Trump og ikke en annen Donald».

Hevder Trump er nevnt én million ganger

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Den amerikanske kongressrepresentanten Ro Khanna var mandag én av flere folkevalgte som troppet opp hos USAs justisdepartement. Der skulle han få to timer til å lese usladdede dokumenter fra Epstein-etterforskningen. På forhånd hadde andre folkevalgte bedt sine følgere på sosiale medier tipse dem om hvilke dokumenter de burde prioritere når de først hadde tilgang.

Epstein-filene som til nå har blitt offentliggjort, er nemlig preget av utstrakt sladding. Mange av de største spørsmålene forblir ubesvart: Hvilke andre mektige mennesker var involvert i avdøde Epsteins misbruk av unge jenter? Og hvilke bånd hadde han egentlig til utenlandske etterretningstjenester? Kanskje finnes svarene bak sladden?

Men skal vi tro Khanna, ble besøket en skuffelse. Det viste seg nemlig at også «70 til 80 prosent» av filene justisdepartementet satt på, allerede var blitt helt eller delvis «sladdet». Dette hadde ifølge Khanna blitt gjort av FBI allerede i mars i fjor, på direkte ordre fra president Donald Trump.

– De må fjerne sladdene fra FBI-filene, så vi vet hvem de rike og mektige mennene som voldtok mindreårige jenter er, sa han.

Sammen med republikanske Thomas Massie har Khanna mye av æren for at deler av Epstein-filene har blitt offentliggjort. De to presset i fjor fram den såkalte Epstein Transparency Act, en lov som slår fast full offentliggjøring av Epstein-filene.

Dette har gitt dem stjernestatus på grasrota både til høyre og venstre. Khanna og Massie mener Epstein-saken kaster lys over ikke bare noen rike råtne epler, men over en hel internasjonal «Epstein-klasse» av korrupte eliter på tvers av grenser og nasjonalitet.

Besøket hos justisdepartementet slo imidlertid fast at kampen om innsyn og gjennomsiktighet i Epstein-saken langt fra er vunnet.

– Dette er et brudd på The Epstein Transparency Act, sa Khanna om sladdingen av dokumentene.

­Kampen om innsyn i Epstein-saken er ikke over.

Jakten på hele den syke sannheten om Epstein-klassen fortsetter

Over hele landet kjøper USAs departement for innlandssikkerhet (DHS) nå tomme varehus som skal bli føderale fengsler for innvandringspolitiet Ice.

Tre bygg er allerede kjøpt, mens ytterligere 20 skal være under vurdering. Det største av disse nye anleggene skal ifølge Bloomberg kunne holde over 9000 mennesker, dobbelt så mange som kapasiteten til USAs største føderale fengsel i dag.

Den amerikanske analytikeren og journalisten Pablo Manriquez følger amerikansk innvandringspolitikk tett. Han mener Donald Trump og sikkerhetsminister Kristi Noem nå er i ferd med å skape det han kaller et «spøkelses­nettverk av konsentrasjonsleirer».

«Dette gjør USA til en region for internering i militær stil (..) og signaliserer en massiv og langvarig eskalering av myndighetens kapasitet til å betale for fengsling og deportasjonslogistikk», skriver Manriquez i nyhetsbrevet Migrant Insider.

Ifølge myndighetene holder Ice i dag over 70.000 mennesker ved 224 ulike fengsler over hele USA. De fleste av disse fengslene er private og delstatsdrevne anlegg, men som en del av sitt uttalte mål om å deportere millioner av innvandrere, har Trump og Noem trappet opp investeringer i større føderale fengsler.

I samarbeid med Floridas republikanske myndigheter åpnet Ice i fjor det berykta «Alligator Alcatraz». Samtidig åpnet Ice i august i fjor sitt eget føderale fengselsanlegg i Texas, såkalte Camp East Montana, ved militærbasen Fort Bliss. Fengselet, som har en kapasitet på rundt 5000 mennesker, kalles «Alligator Alcatraz i Texas».

Nå har Ice ifølge NBC allerede sikret seg tre nye tomter. En av dem ligger utenfor Phoenix i Arizona, der Ice har kjøpt en bygning på størrelse med sju fotballbaner. Innvandringspolitiet har også kjøpt tomter og varehus i Philadelphia i Pennsylvania og i San Antonio i Texas.

Ifølge The Washington Office on Latin America (WOLA) kan lagerplanen doble Ice sin fengselskapasitet til nesten 150.000 plasser totalt.

Skal bygge nye Ice-leirer

Christopher Olssøn

Juan og Luna gjemmer seg for Ice: – Aldri har vi opplevd en frykt som dette

Juan vet ikke hva han skal gjøre. Hvis han ikke drar tilbake på jobb, vil han få sparken. Trusselen var ikke så direkte da sjefen ringte dagen før. Men den lå der mellom linjene: Kom deg tilbake på jobb, eller så er du ferdig hos oss.

Juan kan ikke miste jobben på verkstedet. Han har regninger å betale – ikke minst leia for huset familien endelig har flyttet inn i, etter alle årene i den mørke kjelleren. Men hvis han gjør som sjefen har bedt om, er det også en risiko for at han aldri får vende hjem igjen til huset med kona og de to døtrene sine.

Det er allerede blitt kveld, utenfor er det kaldt og mørkt. Juan sitter i en myk sofa inne i det lille huset i et stille arbeiderklassenabolag i Minneapolis. Øynene hans er røde og våte. På små hyller på veggene står keramikkfigurer av jomfru Maria. Juan sier at han ennå ikke vet hva han skal gjøre. Ved sida av ham sitter kona Luna og gråter høyt.

– Aldri har vi opplevd en frykt som dette.

Da vi kjørte hit i leiebilen vår, passet vi på at ingen fulgte etter oss. Vi parkerte hundre meter unna adressa vi hadde fått og gikk den siste biten til fots. Da vi gikk opp trappa, utløste bevegelsen vår et sterkt lys som blendet oss. Det kom fra en lampe som hang ved sida av inngangsdøra.

Inne i huset kunne familien, på en liten skjerm, se to hvite menn utafor døra, fanget på film av et kamera vi ikke kunne se. Luna var redd for at de var blitt lurt. Kanskje var vi ikke journalister fra Norge? Kanskje var vi føderale agenter fra innvandringspolitiet Ice? De tok sjansen og slapp oss inn.

Stua er varm. Fra det åpne kjøkkenet lukter det 

, en sterk habanero-suppe med kongereker. Fra en høyttaler strømmer lav pianomusikk. Foruten Juan og Luna er også deres to døtre og en nevø i 20-årene til stede. Den eldste dattera har fått røde roser av kjæresten. «Para mi reyna», til min dronning, står det på et bånd som er festet rundt blomstene.

Vi har aldri gjort noe ulovlig. Vi vil bare jobbe og hjelpe samfunnet

Det umulige valget

Klassekampen i Minneapolis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Oh, our Minneapolis, I hear your voice, Singing through the bloody mist, We’ll take our stand for this land, And the stranger in our midst

Bruce Springsteen – «Streets Of Minneapolis»


Vintersola har så vidt stått opp i et kaldt Minneapolis når de første advarslene begynner å tikke inn i den lukkede chat-gruppa.

«Kan noen sjekke registreringsnummeret på denne Ford-en?», skriver en bruker og legger ved et bilde av en svart SUV med sotete vinduer. Den står utafor en bensinstasjon.

«Ja, denne er allerede bekreftet. Det er Ice», svarer en gruppeadministrator sekunder seinere.

Vi hopper i bilen og kjører sørover mot Richfield, bydelen der bilen er observert. Det er et arbeiderklassenabolag der store deler av befolkningen har innvandrerbakgrunn.

De siste dagene har Ice trappet opp sine raid her. Denne morgenen, samtidig som folk er på vei til jobb, har alarmen gått om mer menneskejakt. Men de over 700 medlemmene i chattegruppa har planer om å stoppe dem.

Klassekampen har fått tilgang til gruppa der hundrevis av mennesker fra lokalbefolkningen i Richfield, under anonyme navn, organiserer motstanden mot det de ser som et angrep på byen sin – og som en okkupasjon ledet av regjeringen til Donald Trump.

Det som gjør meg så sint, er at vår frihet tas fra oss av folk som ikke har rett til det.

Trump-velger: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klassekampen i Minneapolis: – Ting blir verre, ikke bedre

Lee Stedman er utslitt, han sier det har vært «nok en vill dag». Den skjeggete 30-åringen er kledd i boblejakke og lue, og har en rød fløyte rundt halsen.

De siste årene har han vært reiseguide i Alaska. Nå har han plutselig blitt et kjent fjes i den lederløse bevegelsen som kjemper det han kaller en eksistensiell kamp om USAs framtid.

Det er seint torsdag kveld da Klassekampen treffer ham i et stille Minneapolis sentrum. I rundt 20 minusgrader har han og tusenvis av andre aktivister nok en dag forsøkt å redde svarte og brune venner og naboer fra føderale agenter fra Ice eller USAs grensepoliti.

En knapp uke etter at den 37 år gamle aktivisten og sykepleieren Alex Pretti ble skutt og drept, fortsetter disse etatene sin «Operation Metro Surge» i byen Stedman omtaler som en «krigssone» der «ingen er trygge».

– Det finnes en falsk forestilling i de nasjonale mediene om at operasjonene har blitt skalert ned etter drapet på Alex Pretti. Men det er ikke sant, sier Stedman.

– Hele denne uka har vi som er ute i gatene, sett det motsatte. Operasjonene trappes opp. Ting blir verre, ikke bedre.

Stedman fikk sin ilddåp som aktivist i 2016, under det såkalte slaget ved Standing Rock. Da forsøkte tusenvis av amerikanske aktivister å stanse byggingen av den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline.

I fjor, etter noen år i Alaska, bestemte han seg for å flytte tilbake til Minneapolis, der han også har bodd i mange år tidligere. 7. januar i år var han på besøk i byen for lete etter en ny jobb. Samme dag ble 37 år gamle Renée Good skutt og drept av en Ice-agent.

Jeg prøver å utstråle ro, men inni meg føler jeg på ­frustrasjon. Frykt og ­desperasjon.

– Ting blir verre, ikke bedre

Da Elon Musk i desember skrev på X at hele EU burde «elimineres», bestemte den sveitsiske tekgründeren Anna Zeiter seg for å kaste om på planene sine.

Zeiter var allerede godt i gang med arbeidet med W, en ny sosial medieplattform som etter planen skulle lanseres seinere i år. Etter nok et angrep på Europa fra den øverste tekoligarken på USAs radikale høyreside, bestemte Zeiter for å framskynde alt.

Under Verdens økonomiske forum i Davos forrige uke presenterte hun for første gang W, som hun beskriver som et oppgjør med både X og Europas USA-­avhengighet.

– Geopolitikken leverte oss momentum på et sølvfat, sier Zeiter til Klassekampen på telefon fra Zürich i Sveits.

– Vi måtte fortelle Europa at hjelpa er på vei.

I elleve år jobbet Zeiter for den amerikanske tekgiganten eBay. De siste årene var hun selskapets øverste ansvarlige for personvern og sikkerhet.

Fra denne posisjonen var hun i 2022 vitne til at Elon Musk, etter at han kjøpte det som den gang het Twitter, skapte en plattform preget av KI-styrte botter og desinformasjon.

Nå er Zeiters salgspitch at W skal bli et europeisk alternativ til X, uten både den falske informasjonen og de falske brukerne.

Vi vil bygge et offentlig torg for Europa.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

«Iran stilte opp til lagbilder med små skolesekker i hendene»

«Komikeren får oss til å bue mot Morgenbladets Bernhard Ellefsen for viking-kritikken»

Endelig, Ståle. Takk, Ståle.

Infantinos gigantiske veddemål

«Fotball står sentralt i Mamdanis politiske prosjekt»

Mens damene herjet, har mennene skuffet. USAs middelmådighet er en historie om grådighet og fotball som luksusvare.

«Mexico spiller fortsatt hovedrolla i fortellingen om alt som går til helvete i USA»

Trump digger fortsatt Mamdani

Både Iran-analytikere og amerikanske generaler advarer om at Donald Trump kan føre USA ut i en ny hengemyr.

Jesse Jackson vil huskes som en ekte forkjemper for USAs mangfoldige arbeiderklasse.

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimets kombinasjon av normløshet og stupiditet, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen

Hvem jobbet Epstein for? FSB? Mossad? Eller bare for seg selv?

Både demokrater og flere av Donald Trumps egne partifeller mener at justisminister Pam Bondi skjuler forbrytelsene til et nettverk av mektige overgripere.

Hevder Trump er nevnt én million ganger

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Skal bygge nye Ice-leirer

Juan og Luna gjemmer seg for Ice: – Aldri har vi opplevd en frykt som dette

Klassekampen i Minneapolis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klassekampen i Minneapolis: – Ting blir verre, ikke bedre

Tekgründer vil frigjøre Europa fra Musks klør

En berykta politisjef ble omplassert, men Ice-raidene fortsetter. Nå frykter sosialister og aktivister at Demokratene selger seg for billig.

Hun tror Trump bruker Minnesota i et forsøk på å rigge neste valg

Han er «posterboy» for deportasjoner.

Slår et slag for kanadisk samarbeid

Europas fiender finnes i Davos.

Under handelskrigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

USAs jakt på Grønland er et ideologisk angrep på Europa, mener professor Quinn Slobodian.

«Iran stilte opp til lag­bilder med små skole­sekker i hendene»

«Komikeren får oss til å bue mot Morgen­bladets Bernhard Ellefsen for viking-kritikken»

Endelig, Ståle. Takk, Ståle.

Infantinos gigantiske veddemål

«Fotball står sentralt i Mamdanis politiske prosjekt»

Mens damene herjet, har mennene skuffet. USAs middel­må­dighet er en historie om grådighet og fotball som luksusvare.

«Mexico spiller fortsatt hovedrolla i fortel­lingen om alt som går til helvete i USA»

Trump digger ­fortsatt Mamdani

Både Iran-ana­ly­ti­kere og ameri­kanske generaler advarer om at Donald Trump kan føre USA ut i en ny hengemyr.

Jesse Jackson vil huskes som en ekte forkjemper for USAs mangfol­dige arbei­der­klasse.

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbe­dømmer Trump-regimets kombi­nasjon av normløshet og stupiditet, mener tidligere for­svars­sjef Sverre Diesen

Hvem jobbet Epstein for? FSB? Mossad? Eller bare for seg selv?

Både demokrater og flere av Donald Trumps egne parti­fel­ler mener at justis­mi­nister Pam Bondi skjuler forbry­tel­sene til et nettverk av mektige overgri­pere.

Hevder Trump er nevnt én million ganger

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Skal bygge nye Ice-leirer

Juan og Luna gjemmer seg for Ice: – Aldri har vi opplevd en frykt som dette

Klasse­kam­pen i Minnea­polis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klasse­kam­pen i Minnea­polis: – Ting blir verre, ikke bedre

Tekgründer vil frigjøre Europa fra Musks klør

En berykta politisjef ble omplassert, men Ice-raidene fortsetter. Nå frykter sosia­lister og aktivister at Demo­kra­tene selger seg for billig.

Hun tror Trump bruker Minnesota i et forsøk på å rigge neste valg

Han er «pos­ter­boy» for depor­ta­sjoner.

Slår et slag for kanadisk samarbeid

Europas fiender finnes i Davos.

Under handels­krigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

USAs jakt på Grønland er et ideologisk angrep på Europa, mener professor Quinn Slobodian.

«Iran stilte opp til lagbilder med små skolesekker i hendene»

«Komikeren får oss til å bue mot Morgenbladets Bernhard Ellefsen for viking-kritikken»

Mens damene herjet, har mennene skuffet. USAs middelmådighet er en historie om grådighet og fotball som luksusvare.

«Mexico spiller fortsatt hovedrolla i fortellingen om alt som går til helvete i USA»

Trump digger fortsatt Mamdani

Både Iran-analytikere og amerikanske generaler advarer om at Donald Trump kan føre USA ut i en ny hengemyr.

Jesse Jackson vil huskes som en ekte forkjemper for USAs mangfoldige arbeiderklasse.

Europeerne som klamrer seg til dette halmstrået, feilbedømmer Trump-regimets kombinasjon av normløshet og stupiditet, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen

Både demokrater og flere av Donald Trumps egne partifeller mener at justisminister Pam Bondi skjuler forbrytelsene til et nettverk av mektige overgripere.

Klassekampen i Minneapolis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klassekampen i Minneapolis: – Ting blir verre, ikke bedre

En berykta politisjef ble omplassert, men Ice-raidene fortsetter. Nå frykter sosialister og aktivister at Demokratene selger seg for billig.

Han er «posterboy» for deportasjoner.

Under handelskrigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.