Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

#000

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

«En krigserklæring.» «En gigantisk langfinger til Europa.»

Det er noen av reaksjonene som har kommet etter at USA før helga la fram sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi.

Planen markerer en dramatisk omlegging av USAs tradisjonelle utenrikspolitiske prioriteringer. Mest oppsikt vekket kanskje formuleringen om at Europa som sivilisasjon er i ferd med å «viskes ut» som følge av «masseinnvandring».

En slik utvikling undergraver ifølge strategene bak dokumentet USAs sikkerhet og må derfor reverseres gjennom å «kultivere motstand mot Europas nåværende kurs».

I går kastet president Donald Trump ytterligere bensin på bålet da han uttalte at «Europa forfaller og ledes av svake mennesker».

Den norske diplomaten og politikeren Erik Solheim mener den nye sikkerhetsstrategien viser «en total forakt for Europa» og legger opp til at USA skal støtte radikale krefter som vil «undergrave europeiske verdier slik de forstås av europeere flest».

Samtidig tror han svaret må være å motbevise Trumps ord med handling.

– Europa må identifisere hvor vi har makt, ikke bare hvor vi kan spyttslikke, slik ledere som EUs utenriksminister Kaja Kallas har gjort, sier Solheim til Klassekampen.

Dette kan bare forklares med at dette er viktig for sentrale folk i Maga-bevegelsen.

Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Donald Trump fortsetter sine militære trusler mot Venezuela. I helga sa USAs president at luftrommet over det søramerikanske landet nå må anses som «stengt i sin helhet». I Venezuela kalte regjeringen uttalelsen en «trussel i kolonial stil» og et klart brudd med folkeretten.

Også i USA vokser nå frykten for at Trumps militære opptrapping skal ende med en ny krig av den typen Trump lovet velgerne å gjøre slutt på.

– Trumps hensynsløse handlinger overfor Venezuela driver USA nærmere og nærmere en ny, kostbar utenlandsk krig, sa Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, søndag.

Siden september har USA angrepet båter Trump hevder tilhører venezuelanske narkotikasmuglere. Samtidig har amerikanerne nå plassert 20 prosent av sin marineflåte utafor Venezuelas kyst.

Trump rettferdiggjør opptrappingen med at USA må forsvare seg mot narkotrafikk fra Venezuela. Ikke minst hevder han at president Nicolás Maduro er sjef for to narkokarteller USA nå regner som terrororganisasjoner, Tren de Agua og Cartel de las Soles. Derfor må Maduro fjernes, mener Trump, som har gitt CIA lov til å gjennomføre operasjoner inne i Venezuela.

Både USAs etterretningsbyråer og eksperter på Latin-Amerika avviser Trumps fortelling om at Maduro er narkokartell-sjef. Også Henrique Capriles, tidligere presidentkandidat for opposisjonen i Venezuela og en hard kritiker av Maduro, kaller ifølge New York Times Trumps fortelling for «science fiction».

Historien får likevel støtte fra den venezuelanske opposisjonspolitikeren som neste uke skal få Nobels fredspris i Oslo: Maria Corina Machado. Ifølge Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull deler Machado nå flere usannheter om Venezuela med Trump og USAs høyreside.

– Ikke minst hevder hun at Maduro leder Tren de Agua. Men det er rett og slett en løgn, sier Bull.

I virkeligheten er Maduro en trussel for venezuelanere, ikke USA.

Fredsprisvinner sprer løgner om eget land

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

På valgnatta i 2024 var Tucker Carlson del av den indre sirkelen som befant seg sammen med Donald Trump på hans luksusresort Mar-a-Lago i Florida. Den tidligere Fox-programlederen var i ekstase. «Gud er blant oss nå», hadde Carlson sagt i valgkampen. Nå kunne han juble over at mannen som han mente var noe større enn en vanlig politiker, fikk mandat til omforme USA i sitt bilde.

Et år seinere er han ikke like frelst. Carlson er del av et voksende Maga-opprør der stadig flere i Trumps egen leir slakter Republikanerne og presidentens politikk.

USA-eksperter Klassekampen snakker med, tror ikke det nødvendigvis betyr at Trump er i ferd med å miste grepet om Maga-bevegelsen. Statsviter Hilmar Mjelde mener at Trump fortsatt er «limet som holder Maga sammen», og at ingen av de som nå posisjonerer seg som kritikere av Trump, har muligheten til å klare det samme.

Målinger viser samtidig at Trump og Republikanere blir stadig mer upopulære og ligger an til å miste sitt flertall i Kongressen neste år.

USA-forsker Hilde Restad ser Maga-uroa som del av en posisjonering før Kongressvalget i 2026 og presidentvalget i 2028, der visepresident J.D. Vance foreløpig er favoritt til ta over etter Trump.

– Jeg tror vi nå ser begynnelsen på maktkampen om tronen på høyresida, sier hun.

Her er Klassekampens guide til noen av de viktigste personene som nå kritiserer Trump, og hvilke saker de er opptatt av.

Misnøyen med Donald Trump i Maga-leiren kan kokes ned til fem hovedsaker:

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Da USAs utenriksminister Marco Rubio reiste til Europa forrige helg, hadde USA nettopp lagt fram en ny og omstridt plan for å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina.

Mens noen beskrev planen som en ukrainsk kapitulasjon utformet i Moskva, mente andre den var den beste løsningen Ukraina realistisk kunne håpe på og en nødvendig realitetsorientering som kunne få Vladimir Putin på glid.

Men så reiste Rubio til Genève for å møte europeiske ledere. Der ble det gjort endringer i planen. Blant annet ble et av de mest omstridte punktene fjernet: Nemlig løftet om at Ukraina ikke skal bli en del av Nato. De fleste eksperter og analytikere tror dette gjør det helt uaktuelt for Russland å gå med på en avtale.

Fra USAs høyreside beskyldes Rubio nå for å sabotere avtalen med vilje.

Rubio spiller ifølge flere amerikanske medier nå en sentral rolle i det som har blitt en betent intern konflikt i Trump-administrasjonen om hvordan man skal få slutt på krigen i Ukraina.

Det skal her finnes to ulike fraksjoner: Den ene frontes av Rubio som i mange år har vært kjent som en såkalt nykonservativ hauk med tette bånd til USAs våpenindustri. Han har sagt at Russland må straffes så hardt som mulig for angrepet på Ukraina.

Den andre leiren domineres av visepresident J.D. Vance og Trumps spesialutsending Steve Witkoff. Begge ønsker ifølge rapportene å presse Ukraina til å inngå store kompromisser for å få slutt på krigen så fort som mulig.

Det var Witkoff som sammen med Trumps svigersønn Jared Kushner forhandlet fram den opprinnelige fredsplanen, i hemmelige møter Kreml-utsendingen Kirill Dmitrijev.

Alle seinere avtaler for Ukraina vil bare bli verre, fordi vi taper.

Prøver han å sabotere USAs egen fredsplan?

Husker du Doge? Tidligere i år var det knapt mulig å høre eller se nyheter fra USA uten at det såkalte Department of Government Efficiency dukket opp.

Doge var et av Donald Trumps store prestisjeprosjekt. Prosjektet oppsto etter en idé fra tek-oligarken Elon Musk og hadde som mål å identifisere og kutte overflødig pengebruk i USAs statsapparat. Dette ble framstilt som del av et større amerikansk opprør mot offentlig sløsing, byråkrati og korrupsjon.

Forventningene var enorme. Musk lovet å kutte to tusen milliarder dollar fra statsbudsjettet innen sommeren 2026. Trump sa kuttet ville bety at alle amerikanere skulle få hver sin sjekk på 5000 dollar.

Bare noen måneder seinere er det kuttbyrået som selv har blitt kutta ut. Hva skjedde?

Det nyopprettede departementet gikk hardt ut fra start. Musk fikk til og med sitt eget kontor inne i Det hvite hus. Han poserte med en motorsag på den konservative politiske konferansen CPAC og rekrutterte en hær av unge, radikale tek-nerder med tilnavn som «BigBallz» som installerte seg med senger i departementene som skulle utsettes for hestekuren.

Arbeidet skulle sluttføres innen 4. juli 2026, fordi et mer effektiv og mindre byråkratisk statsapparat ifølge Donald Trump ville være den perfekte gaven til USA på 250-årsdagen for Uavhengighetserklæringen.

Doge sto i noen dramatiske uker bak offentlige masseoppsigelser, kapring av sensitive data og ble beskyldt for å gjennomføre et kupp. De møtte raskt stor motstand, både i media og i form av folkelige protester og vandalisering av Tesla-butikker.

Hvem drepte Doge?

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosialisten?

Han så betatt ut, Donald Trump, der han svermet rundt den unge superstjerna som sto ved siden av ham på Det ovale kontor forrige fredag. En kommentator på CNN sa til og med at «jeg har aldri sett Trump oppføre seg så varmt mot sine egne barn engang».

Selv framsto Zohran Mamdani mer avmålt. Men møtet mellom sosialisten og presidenten som hadde kalt ham en kommunistisk gærning, ble aldri klinsjen sultne journalister hadde drømt om. Isteden ble seansen en trivelig affære, der Trump skrøt av New Yorks nye borgermester og lovet Mamdani hjelp til å gjøre byen de begge kommer fra, «great again».

I etterkant har lett forfjamsede kommentatorer i både inn- og utland forklart den gode stemningen på samme måte: Trump elsker vinnere. Og ja, Trumps beundring for 34-åringens sensasjonelle suksess i New York er åpenbar. Men den gode tonen i Det hvite hus stikker mye dypere enn som så. Den kaster lys over både en hardt presset president og krafta i Mamdanis sosialistiske vinneroppskrift.

 og Mamdani fikk massiv oppmerksomhet. Selv sa Trump at interessen fra media var større enn den pleier å være når statsledere fra andre land er på besøk. Hva handler Mamdani-­manien om?

I løpet av et halvt år har den karismatiske 34 år gamle sosialisten blitt en av USAs største politiske stjerner. Tidligere i november sjokkerte han både Trump, milliardærer og Demokratenes egne ledere da han på overlegent vis seiret i New Yorks borgermestervalg. Vinneroppskriften var venstrepopulisme der Mamdani lovet velgerne gratis busser, gratis barnehager og en frys av byens skyhøye utleiepriser. Det skal rett og slett bli billigere å bo i USAs dyreste by, lovet han.

Sammen med Mamdanis eget talent og underholdende valgkamp skapte dette en brei og ungdommelig opprørskraft. Og møtet i Det hvite hus tyder på at Trump foreløpig vurderer denne som altfor potent til å gå i klinsj med. Isteden framsto møtet som at det var Trump som solte seg i den unge, populære sosialistens glans, som et forsøk på å bøte på inntrykket av seg selv som en forsvarer av et urettferdig status quo.

 lett å glemme, men Trumps egen politiske suksess har også hele veien vært tett knyttet til økonomisk populisme. Han vant valget i fjor med et løfte om å gjøre livet billigere for amerikanere flest.

Ett år seinere viser målinger at mange av hans egne velgere allerede er dypt skuffet. Også i Maga-land mener mange at Trump enten har gitt opp sine prisløfter, eller enda verre, at det var en løgn som skulle lokke velgere til å gi Trump makta igjen. Mange føler at amerikanere flest enda en gang blir ofret til fordel for både Israel, tek-oligarker og beskyttelse av Jeffrey Epsteins rikmannsgjeng.

I en situasjon hvor presset øker fra alle kanter, ble møtet med Mamdani dermed en mulighet for Trump til å bøte på dette inntrykket – og på nytt plassere seg tettere på en politisk suksessoppskrift han veit at velgerne elsker. Han trakk selv fram at mange som hadde stemt på ham i fjor, nå hadde stemt på Mamdani.

Trump solte seg i den unge, populære sosialistens glans

Alle elsker Zohran

Vestens framtid kan stå og falle på menns runkefrekvens og frykt for den gule fare i Øst

Tek-oligark Peter Thiel er ikke bare beryktet som en radikal høyreideolog – han er også kjent for å være tidlig ute. Han ble styrtrik da han solgte sine digitale overvåkingsverktøy til CIA etter terroren i 2001. Han var en av de første investorene i Facebook. Og allerede i 2015, lenge før de fleste andre i Silicon Valley turte det samme, satset han tungt på Donald Trump.

Thiels evne til å se hvilken vei vinden blåser fikk mange til å sperre opp øynene denne uka. Da solgte han nemlig hver eneste aksje han eide i Nvidia, USAs mest verdifulle selskap.

Selskapet lager databrikkene som er helt avgjørende i Trumps aller viktigste prestisjeprosjekt: USAs satsing på kunstig intelligens. Thiels salg ble av mange derfor sett som en bekreftelse på det stadig flere frykter: At det ville KI-rushet er en økonomisk boble som snart vil eksplodere i fjeset på oss alle.

økonomisk boble har vokst fram i takt med at USAs tek-giganter de siste årene har investert hundrevis av milliarder i KI. Under Trump har USAs økonomi blitt det Financial Times kaller «et eneste stort veddemål på kunstig intelligens». KI-satsingen utgjør nå aleine 40 prosent av USAs totale BNP-vekst. Samtidig kommer hele 80 prosent av all aksjevekst i USA fra de store KI-satsende tek-selskapene.

Dette dekker over at økonomien for øvrig sliter tungt. Kongressrepresentant Alexandria Ocasio-­Cortez mener Trumps økonomi nå «holdes oppe av en massiv KI-boble». Også Google-sjef Sundar Pichai erkjente nylig at KI-rushet har «elementer av irrasjonalitet ved seg».

Dette kan gå skikkelig dårlig. Økonomer som David Dayen i The American Prospect mener dagens situasjon minner om tida før USAs boligboble sprakk i 2008 og utløste en internasjonal finanskrise. Den gangen ble USAs banker reddet av skattebetalerne. Nå advarer Ocasio-­Cortez om at det nå er KI-gigantene som prøver å gjøre seg «too big to fail».

 på KI. Da han denne uka snakket om sine planer på en konferanse i Washington, lo han rått og sa at det hele vil koste «åtte basilioner trillioner dollar». Nvidia-sjef Jensen Huang var også til stede og ba Musk stoppe tullingen. Men opptrinnet gir muligens et lite innblikk i det luftslottet tek-oligarkene har lurt oss til å tro vi alle skal tjene på.

De KI-frelstehar messet om at teknologien hvert øyeblikk skal gjøre folk friskere, rikere og mer effektive. Foreløpig framstår dette ofte som overdrivelser, eller enda verre – rein løgn. Ennå er i alle fall KI-satsingen et eneste stort pengesluk. En MIT-studie viste nylig at 95 prosent av alle de 300 største KI-selskapene i USA foreløpig har hatt en avkastning på den nette sum av null dollar.

Nå er det KI-­gigantene som vil være ‘too big to fail’

De rikes KI-boble: Kina-hat og porno

I USA feiret republikanere og demokrater tirsdag en sjelden tverrpolitisk seier. Den kom i saken som rir Donald Trump som en mare: skandalen om overgrepsmannen og krigsprofitøren Jeffrey Epstein.

Politikere fra begge partier kunne nemlig juble da de endelig fikk flertall i Kongressen for «Epstein Files Transparency Act». Det er en resolusjon som beordrer USAs justisdepartement til å offentliggjøre dokumentene fra FBIs omfattende etterforskning av Epstein og hans mektige nettverk.

Kampen for å få frigitt dokumentene har vært ledet av republikanske Thomas Massie og Demokraten Ro Khanna. Donald Trump har kalt Epstein-saken en svertekampanje og kommet med flere angrep mot Massie.

Massie hevder Trump ikke har ønsket dokumentene offentliggjort fordi han vil beskytte seg selv, mektige venner og USAs nærmeste allierte i Midtøsten: Israel.

– Epstein hadde tette bånd til våre egne etterretningsbyrå og Israels etterretningsbyrå. Det er derfor de er så ivrige etter å stoppe dette, sa Massie tirsdag.

Betyr avgjørelsen i Kongressen tirsdag at vi nå får fullt innsyn i Epstein lysskye univers og alle hans koplinger? Neppe. Eksperter tror nemlig Trump fortsatt kan holde viktige Epstein-dokumenter i mørke, ved å gjemme seg bak hensynet til USAs «nasjonale sikkerhet».

Epstein-avstemningen i Kongressen skjedde etter at avsløringer den siste tida har kastet nytt lys over Epsteins bånd til en rekke av verdens mektigste menn: ikke minst Donald Trump, men også tek-oligark Peter Thiel, høyrepopulist Steve Bannon, Demokratenes tidligere president Bill Clinton, Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin-Salman og Israels tidligere statsminister Ehud Barak.

Et overveldende flertall av amerikanere, hele 89 prosent, støtter nå full offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Saken har også skapt full splid i Maga-land, etter at flere opprørere i Trumps eget parti stilte seg bak Massies forslag.

En forræder er en amerikaner som tjener andre land og seg selv.

Risikerer brutal Epstein-nedtur

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Den avdøde overgrepsmannen Jeffrey Epstein er tilbake i rampelyset etter at det onsdag ble offentliggjort nye e-poster som bekrefter bånd mellom Epstein og USAs president Donald Trump.

Og mer skal det bli: Kongressen tar nå nye skritt mot å offentliggjøre de såkalte «Epstein-filene»: 11.000 sider med materiale fra etterforskningen av den skandaliserte milliardæren med det mektige nettverket.

I valgkampen var det Trump selv som lovet å offentliggjøre disse dokumentene. Men etter at han kom til makta, avskrev han plutselig hele saken som en svertekampanje fra Demokratene.

Og det er Demokratene som leder an i forsøket på å få filene offentliggjort. Men helomvendingen har også skapt sinne i Trumps egen velgerbase. Flere Maga-stjerner anklager Trump for løftebrudd og svik overfor både Epsteins ofre og «America First».

En av dem er Marjorie Taylor Greene, som lenge var kjent som en av de mest Trump-lojale i hele Kongressen. Denne uka sa hun at «Epstein-filene MÅ frigjøres, hvert navn, hver side, hver forbindelse».

«Dette bør ikke handle om politisk sverting, men om rettferdighet og full åpenhet for Epsteins ofre», sa hun.

Taylor Greene var lenge kjent som en av Trump lojale tilhengere i Kongressen. Hun er nå en av flere i Maga-bevegelsen som har kritisert presidenten for det hun mener er en for liberal visumpolitikk, støtta til Israel og ikke minst – for Epstein-saken.

Taylor Greene er også en av tre republikanere i Representantenes hus som støtter en tverrpolitisk kampanje for offentliggjøring av Epstein-filene.

Trump har distansert seg selv fra Maga-­basen.

Epstein-opprøret vokser

Gustav Gillund

Ole Øyvind Sand Holth

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles? 

Klokka ett om natta 9. mai 2013 sendte Ehud Barak, tidligere statsminister i Israel, en hastemelding til den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

«Er du våken? Hvis ja, ring meg», skrev Barak i e-posten.

De hadde deretter en samtale, som Barak i en oppfølgings-e-post ba Epstein om å holde privat. Det skal ha dreid seg om en planlagt tur til Moskva, der Barak håpet å ordne et møte med president Vladimir Putin.

«Jeg synes du bør la Putin vite at du vil være i Moskva. Se om han ønsker privat tid», skrev Epstein i en av e-postene til Barak.

Målet med møtet skal ha vært å overbevise den russiske presidenten om å fjerne den syriske diktatoren Bashar al-Assad fra makta.

Dette kommer fram i en avsløring fra nettstedet Drop Site News, som har gått gjennom tusenvis av e-postene til Barak. Barak dukker også opp i flere av de 20.000 e-postene knyttet Epstein som onsdag ble frigjort av den amerikanske kongressen. Han er der i celebert selskap av folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salman – samt norske toppolitikere og diplomater som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

Mye av mediedekningen har dreid seg om at Epstein var en dømt seksualforbryter. Den har også stilt spørsmål ved at hans nettverk ikke distanserte seg tydeligere fra den kontroversielle playboyen. Men de nye dokumentene viser at Epstein også var en globalpolitisk aktør med stor innflytelse verden over.

Og mest påfallende er hans samspill med mektige politikere og etterretningsoffiserer fra ett land, nemlig Israel.

Dette er kanskje nyheter, men det er absolutt ingenting overraskende eller sjokkerende ved det.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

I USA raser mange i Demokratene etter at åtte medlemmer søndag brøt med partiet og støttet en avtale med Donald Trump om gjenåpning av USAs statsapparat. Det skjedde uten at Demokratene hadde fått gjennomslag for sitt krav om å forlenge støtte til helseprogrammet Obamacare.

Knefallet gir kraft til et voksende grasrotopprør i partiet. Særlig rettet sinnet seg mot Chuck Schumer, partiets mektigste politiker og leder av deres gruppe i Senatet, som beskyldes for å stå bak avtalen.

Kongressrepresentant Ro Khanna ble natt til mandag den første høytstående demokraten som åpent tok til orde for å kaste Schumer fra jobben som partileder.

«Senator Schumer er ikke lenger effektiv og bør bli erstattet», skrev Khanna på X. «Hvis du ikke kan kjempe for å hindre at helsekostnader skyter til himmels, hva kan du kjempe for da?»

USAs statsapparat har vært stengt i snart seks uker fordi Republikanerne og Demokratene ikke har klart å bli enige om en ny budsjettavtale. Uenigheten bunner ikke minst i Trumps ønske om å kutte i offentlige helseprogram.

Demokratenes motstand har fått styrke fra målinger som viser at også 80 prosent av befolkningen vil beskytte Obamacare fra Trumps angrep.

Nå åpner vendingen fra de åtte Demokratene for en avstemning om å åpne staten igjen. Det som får mange til å reagere ekstra sterkt, er at knefallet skjer bare dager etter at Demokratene vant en rekke valg og framstår politisk sterkere enn på flere år.

Senator Elizabeth Warren kaller avtalen for «en forferdelig tabbe». Bernie Sanders mener det som skjer, er «veldig, veldig dårlig» og vil øke helsekostnadene for over 20 millioner amerikanere.

Dette skulle vært et ­tidspunkt for styrke. ­Isteden så vi kapitulasjon og et svik av arbeidende 	amerikanere

Ber partileder gå av etter knefall for Trump

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Nick Fuentes ble lenge sett som et nettroll det var best å ignorere. I flere år har 27-åringen langet ut mot jøder, kvinner og svarte, og snakket om kamp for et Amerika styrt av hvite, kristne menn. Hans reaksjonære videomonologer var lenge begrenset til plattformer som Rumble, mens Fuentes ble utestengt fra Youtube. Også på USAs høyreside og i MAGA-verden ble Fuentes lenge skydd som pesten. Han var for drøy.

Men nå har noe skjedd. Nylig slapp nemlig Tucker Carlson til Fuentes på The Tucker Carlson Show. Den vennlige samtalen har nå 5,6 millioner visninger på Youtube og er en av Carlsons mest sette videoer noensinne. Fuentes har også gjestet populære podkaster som Red Scare og podkasten til komiker Dave Smith. Nylig ble han også profilert i den liberale storavisa The New York Times.

Hva skyldes gjennombruddet? Den korte forklaringen er at det i dag finnes få andre med større politisk innflytelse på USAs unge enn Fuentes. Selv hevder han å ha makt til å påvirke både Republikanernes og hele Amerikas framtid.

Det er dessverre ikke umulig at han har rett.

Da jeg denne uka gikk inn på min egen Tiktok-bruker (noe jeg ellers gjør svært sjelden), dukket det først opp videoer av rappere og David Beckhams frisparkmål. Men så søkte jeg på «Fuentes» og så en video fra intervjuet med Carlson. Der snakket Fuentes om at man ikke kan skille jøder og Israel fra hverandre. Mer skulle ikke til: Etterpå ble feeden min nesten utelukkende fylt av Fuentes-videoer, en blanding av fan-produserte hyllester og Fuentes egen propaganda. Også på X, der Fuentes ble sluppet inn igjen av Elon Musk, har han enormt gjennomslag. Få andre høster «likes» i samme tempo.

Så hvem er Fuentes? Under Trumps første presidentperiode slo den munnrappe Chicago-gutten gjennom som politisk «streamer». I programmet «America First» flyter kødd og alvor, med overlegg, over i hverandre. Men Fuentes virker oppriktig når han sier at «jøder styrer samfunnet, kvinner er nødt til å holde kjeft, og svarte må for det meste kastes i fengsel». Han har også hyllet Hitler, benektet holocaust, sagt at «alt jeg ønsker meg er total arisk seier» og at USAs kristne er i «en hellig krig» med jøder «som kontrollerer våre banker og lager filmene barna våre ser».

Det provoserende budskapet slår særlig an blant unge menn. Fuentes’ popularitet eksploderte under pandemien, og i 2021 sa Fuentes at hans store mål er å gjøre det republikanske partiet til «et virkelig reaksjonært parti». I 2022 spiste han middag med Donald Trump. Da hadde Fuentes tilhengere, som kaller seg «groypers», allerede gjort seg særlig bemerket etter å ha gått til «krig» mot det som den gang var USAs mest populære høyreaktivist Charlie Kirk, som Fuentes hevdet ikke var radikal nok. Da Kirk ble skutt og drept tidligere i år, spekulerte mange i om det var en groyper som sto bak, noe som viste seg å ikke stemme.

Fuentes treffer en dyp nerve, en sannhet man møter overalt i USA.

Kan en høyre­radikal jødehater være USAs ­politiske framtid?

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn 

Natt til onsdag ble det klart: Sosialisten Zohran Mamdani blir ny ordfører i New York fra 1. januar 2026.

Med over 50 prosent av stemmene ble Mamdani den ordførerkandidaten som har fått aller flest stemmer i USAs største by siden 1965, i et valg med den største valgdeltakelsen i New York siden 1969.

Sensasjonen beskrives nå som den største seieren for USAs venstreside noensinne. Og da Mamdani holdt sin seierstale, startet han med å sitere en av historiens mest kjente amerikanske sosialister.

– Sola har kanskje gått ned over byen vår i kveld, men som Eugene Debs en gang sa, «jeg kan se en soloppgang for en bedre dag for menneskeheten», sa Mamdani – til øredøvende jubel fra folkemengden.

Den unge demokraten Japneet Singh har arbeidet for dette resultatet som leder for valgkampgruppa «Sørasiatere for Zohran». Da Klassekampen får tak i ham onsdag morgen, har han feiret seieren på valgvaker i Queens.

– Nå sitter jeg i bilen min og lar bare dette øyeblikket synke inn. Det føles bare så uvirkelig, sier han.

– Jeg er helt lamslått. Det føles som om et familiemedlem har vunnet og er i ferd med å bli ordfører.

Brakseieren til Mamdani har samtidig satt en støkk i den amerikanske høyresida. Forsida til avisa New York Post var onsdag prydet av et bilde av Mamdani som holder en hammer og sigd – og overskriften «The Red Apple».

Jeg kunne aldri ha forestilt meg at jeg i min levetid skulle få se en brun, sørasiatisk og muslimsk ordfører i New York City.

Dette er hvordan vi stopper Trump

Sosialisten Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Da Klassekampen forrige uke besøkte et av Zohran Mamdanis valgkampmøter i New York, oppsto det en ganske pinlig situasjon som illustrerer et viktig trekk ved den politiske utviklingen i USA.

På en smekkfullt stadion i Queens hadde rundt 13.000 mennesker samlet seg for å heie fram Mamdani, sosialisten som ifølge målingene er klar favoritt til å vinne dagens ordførervalg i New York. Blant dem som snakket fra scenen før Mamdani, var både Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, som sammen med ordførerkandidaten representerer et opprør fra venstresida i det Demokratiske partiet. Men ut på scenen kom – noe overraskende – også Kathy Hochul, guvernøren i delstaten New York.

Hochul er en mer sentrumsorientert Demokrat og vil for eksempel, i motsetning til Mamdani, ikke øke skatter for de rikeste. Da hun kom ut på scenen i Queens, ble hun raskt avbrutt av folkemengden. «Tax the rich!» ropte de taktfast. Til slutt måtte Mamdani selv, lenge før han egentlig skulle ut på scenen, komme guvernøren til unnsetning. Smilende gikk han bort til Hochul og løftet armen hennes i været, før han førte henne av scenen.

«Haha, han måtte inn og redde henne», sa folk rundt oss.

Og ja, det er sånn det framstår nå: Som at sosialister som Mamdani, Sanders og AOC må redde tafatte Demokrat-ledere i oppgjøret med Donald Trump, milliardærer og en radikalisert amerikansk høyreside.

Mamdani har lovet å fryse New Yorks leiepriser og gjøre både barnehager og busser gratis. Dette skal finansieres med en liten skatteøkning på byens aller rikeste. Hans valgkamp har vist at Demokratene fortsatt kan engasjere: Siden februar har partiet i New York registrert nesten 150.000 nye velgere, mens det mister registrerte velgere i nesten alle andre delstater.

Bare på søndag, den siste dagen med forhåndsstemming i New York, fant 151.000 mennesker veien til stemmelokalene – flere enn velgerne som stemte på tilsvarende dag i fjorårets presidentvalg. Tallene viser at valgdeltakelsen først og fremst har ­eksplodert blant unge velgere. Ved opptelling søndag hadde allerede langt flere unge velgere stemt enn ved hele forrige ordførervalg.

Dette er folk som tidligere bare har opplevd politiske skuffelser som Trump og Biden. Trumps autoritære prosjekt er ekstremt upopulært blant USAs unge. 75 prosent av unge mellom 18 og 29 år liker ikke Trump, en endring på nesten 40 prosent fra februar i år. Dermed ser også stadig flere seg om etter motstandskrefter. Og som Nick French skriver i Jacobin, så har «hjelpeløsheten til ledere som Schumer skapt et tomrom i Demokratene der figurer som Mamdani, AOC og Sanders har trådt inn som de facto-ledere av anti-Trump-opposisjonen».

Disse velgerne skremmes ikke av sosialisme.

Nå fronter sosialistene kampen mot Donald Trump

og Christopher Olssøn

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften. 

Haamad Najam står ved et busstopp i Queens og skuer lett stressa nedover en trafikkert gate. Rundt oss i New York-skumringen koker det av pressefolk og flere hundre skrikende mennesker.

«Zohran» står det på skiltene de bærer. Najam er en av de sentrale brikkene i teamet til Zohran Mamdani, den politiske sensasjonen som det siste halvåret har sjokkert både Det demokratiske partiet og Donald Trump.

– Dere rakk det akkurat. Jeg tror Zohran kommer her nå, sier Najam.

Sekunder seinere stopper en fullstappa blå, offentlig New York-buss ved fortauskanten foran oss. Den er 18 minutter for sein. Billetten koster tre dollar. Ut av døra stiger den smilende og dresskledde mannen som lover å gjøre bussene i USAs største og dyreste by «raske og gratis».

Mamdanis ankomst får tilhengerne til å eksplodere i jubel, mens hovedpersonen blir geleidet forbi pressekorpset og inn til den siste debatten før ordførervalget i New York. Skolen der debatten skal finne sted, er oppkalt etter New York-ordfører Fiorello La Guardia, en av Mamdanis store inspirasjonskilder. Også La Guardia var sønn av innvandrere, også han ble forsøkt avskrevet som radikal og farlig. Men han endte som New Yorks mest populære ordfører noensinne. Kan Zohran Mamdani få til noe lignende? Og hva vil det i så fall ha å si for alle de som ønsker å reversere Donald Trumps autoritære prosjekt?

I snart en uke har vi fulgt etter Mamdani i håp om å finne svar. Vi har også håpet å høre hva han selv har å si om saken. Men også denne gangen forsvinner han ut av syne før vi rekker å spørre.

– Haha, det der var ganske intenst, sier Najaam, rister lett på hodet og følger etter.

Nå har vi bare én sjanse igjen til å få Mamdani i tale.

Zohran kom ikke ut av ingenting. Han kom ut av vår bevegelse, og vår bevegelse vokser

Mamdanis medisin

Christopher Olssøn

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

Karen Hinton forteller at hun er sjokkert, at hun fortsatt skjelver. Det skyldes at hun, på nært hold, nettopp har sett og hørt Andrew Cuomo nekte å unnskylde seg. Igjen.

– Jeg var pressesekretæren hans, og på et tidspunkt trakasserte han meg seksuelt, sier hun til Klassekampen.

Vi befinner oss på LaGuardia College i Queens i New York. Her er den siste debatten mellom kandidatene til ordførervalget i USAs største by nettopp ferdig. En av dem som har vært i aksjon, er Cuomo, en karrierepolitiker som gjør et desperat forsøk på politisk comeback.

Nå står Hinton her, bak en dør merket «spin-room», og forteller hva hun opplevde da hun jobbet for Cuomo. Hun er én av tretten damer som hevder de ble seksuelt trakassert av den tidligere New York-guvernøren.

Beskyldningene er også grunnen til at Hinton har kastet seg med på laget til en 33-åring som ligger an til å gjøre slutt på Cuomos politiske karriere en gang for alle.

Hinton er nemlig her som del av heiagjengen til Zohran Mamdani, ordførerkandidaten som leder klart på meningsmålingene før tirsdagens valg.

Mamdani har allerede knust Cuomo én gang, da Demokratene skulle samles om en kandidat til ordførervalget under primærvalget i juni. Nå ligger den demokratiske sosialisten an til å gjøre det igjen, i et valg som også har blitt et oppgjør om framtida til hele Det demokratiske partiet.

Mamdani representerer partiets unge venstreside. Han støttes av Bernie Sanders og seiler høyt på målingene etter løfter om å gjøre USAs dyreste by billigere å bo i. Han vil fryse leiepriser og finansiere gratis busser og barnehager ved å skattlegge byens milliardærer litt mer.

Ingenting har blitt bevist i retten. Og vi gjør alle feil her i livet.

Han er blitt symbolet på Demokratenes problem

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Adam Friedland er en jødisk komiker som sier han har oppkalt hunden sin etter terrorgruppa Isis. Han ble kjent for «Cum Town», en hyper­ironisk «podkast for stygge menn», som han kaller den. En gang bæsjet han på seg under innspillingen.

I dagens USA får han enorm oppmerksomhet og blir profilert i de største mediene. Han blir kalt «venstresidas Joe Rogan» og en «millennial Jon Stewart» – referanser til henholdsvis verdens mest populære podkaster og USAs mest kjente programleder.

– Jeg er en veldig dum person, og jeg vet ikke hvordan jeg havnet i ­denne posisjonen i livet, sier Adam Friedland til Klassekampen.

Vi møter ham i et studio på Manhattan i New York. Her skal Friedland, og to produsenter som sitter inne på et bakrom, denne dagen legge på siste hånd på en ny episode av det populære showet «The Adam Friedland Show».

Hvis han likevel skal prøve å gi en forklaring på den uventede suksessen, gir Friedland deler av æren til USAs sittende president.

– På ironisk vis så var Donald Trump en velsignelse for oss, sier han.

Studioet der vi møter ham, ligger sentralt på Manhattan, like ved kjente New York-monument som Union Square og The Flatiron Building.

Innredningen er inspirert av talkshowet til Dick Cavett fra 1960- og 70-tallet, med plysjteppe og brune skinnstoler. «The Adam Friedland Show», som legges ut på Youtube, tar form som et talkshow der Fried­land intervjuer kjente gjester. I de dyre skinnstolene har han hatt besøk av alt fra rapperen Jadakiss og «Sex og Singelliv»-stjerne Sarah Jessica Parker til den tidligere pornoskuespilleren Mia Khalifa.

Jeg pleide å bli ­mobba fordi jeg likte politikk da jeg var barn. Det burde bli sånn igjen.

– Tror folk at om venstresida hadde hatt en Joe Rogan, så hadde Kamala Harris vunnet? Hva faen, liksom?

Christopher Olssøn (foto)

Utenfor Ice-hovedkvarteret i Chicago barker venstreaktivister sammen med et aggressivt opprørspoliti

Sola er på vei ned. Det begynner å bli mørkt utenfor Chicago-hovedkvarteret til USAs innvandringspoliti Ice, der en stor gruppe demonstranter har samlet seg i protest mot Donald Trumps deportasjoner.

Nede i veien ser vi plutselig at flere titalls politifolk står oppstilt på rekke og rad. De kommer etter hvert marsjerende med hjelmer og treklubber. Noen av dem bærer geværer, trolig med gummikuler.

«Hvorfor har dere opprørsutstyr? Det er ikke noe opprør her, vi er fredelige demonstranter», roper en av de som protesterer.

En svart mann med kipa på hodet, som alle bare kaller «The Black Rabbi», har med seg en mikrofon koplet til en høyttaler på en trillevogn. Nå påkaller han alles oppmerksomhet over høyttaleren.

– Se der oppe på taket, der ligger det snikskyttere, sier han og peker på et tak hundre meter unna.

Himmelen er blitt svart. I det spinkle lyset fra gatelykta rykker politiet mot demonstrantene og presser dem bakover.

«Ta fram telefonene deres. Alle må gå live nå», roper noen.

Donald Trump lovet under valgkampen å deportere millioner av USAs papirløse innvandrere. Den jobben har han gitt til Ice – en forkortelse for US. Immigration and Customs Enforcement – USAs innvandringspoliti.

Har noen en annen sigg? Dette er faen meg mentol. Og jeg fikk den fra en nazi.

– Når de behandler oss på denne måten, tenk på hva de gjør med folk der inne

Inne i Grant Park i Chicago begynner det allerede å bli fullt. «Mob boss Don skaper borgerkrig», står det på plakaten til en skjeggete mann på sykkel med hoffnarrhatt på hodet.

Han er en av titusenvis av mennesker som har funnet veien til den store parken ved bredden av Lake Michigan. De samles foran en stor scene, dekorert med bannere med påskriften «Hands off Chicago». De hjemmelagde plakatene er nesten like mange som demonstrantene. «Fuck ICE» og «Release The Epstein-files» er gjengangere.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

Prøver han å sabotere USAs egen fredsplan?

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-administrasjonen.

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosialisten?

Vestens framtid kan stå og falle på menns runkefrekvens og frykt for den gule fare i Øst

Risikerer brutal Epstein-nedtur

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Kan en høyreradikal jødehater være USAs politiske framtid?

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn

Sosialisten Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften.

Han er blitt symbolet på Demokratenes problem

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Utenfor Ice-hovedkvarteret i Chicago barker venstreaktivister sammen med et aggressivt opprørspoliti

I Chicago tør mange ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli deportert. Lørdag samlet over to hundre tusen seg i protest mot den autoritære utviklingen.

Lokker tek-giganter med ny Gaza-plan

Det er vanskelig å ikke se fredsprisen til Machado som en slags trøstepremie til Donald Trump

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

I går begynte rettssaken mot tidligere FBI-sjef James Comey. Donald Trumps tilhengere håper på et endelig oppgjør med «dypstaten» i Washington.

Venter på USAs angrep

Donald Trump har planen klar for å overleve politisk.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Stephen Miller sørger for at USA nå anser «anti-kapitalisme» som et tegn på ekstremisme.

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslik­ker

USAs opp­trap­ping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

Prøver han å sabotere USAs egen fredsplan?

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen.

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosia­listen?

Vestens framtid kan stå og falle på menns runke­fre­kvens og frykt for den gule fare i Øst

Risikerer brutal Epstein-nedtur

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-stats­mi­nister til felles?

Demokrat-leder Chuck Schumer kapi­tu­lerte for Donald Trump. Nå krever hans egne parti­fel­ler at «svikeren» gir etter for grasrot­opp­røret fra venstre.

Kan en høyre­radikal jødehater være USAs ­politiske framtid?

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn

Sosia­listen Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Klasse­kam­pen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksess­opp­skriften.

Han er blitt symbolet på Demo­kra­tenes problem

For noen er Adam Friedland den ameri­kanske venstre­si­das red­nings­mann

Utenfor Ice-ho­ved­kvar­teret i Chicago barker venstre­ak­ti­vister sammen med et aggressivt opprørs­po­liti

I Chicago tør mange ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli deportert. Lørdag samlet over to hundre tusen seg i protest mot den autoritære utvik­lingen.

Lokker tek-giganter med ny Gaza-plan

Det er vanskelig å ikke se freds­pri­sen til Machado som en slags trøste­pre­mie til Donald Trump

Trumps krig mot venstre­sida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

I går begynte rettssaken mot tidligere FBI-sjef James Comey. Donald Trumps tilhengere håper på et endelig oppgjør med «dyp­sta­ten» i Washington.

Venter på USAs angrep

Donald Trump har planen klar for å overleve politisk.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demo­kra­tene til å stagge Trumps kutt?

Stephen Miller sørger for at USA nå anser «anti-ka­pi­ta­lisme» som et tegn på ekstre­misme.

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-administrasjonen.

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosialisten?

Vestens framtid kan stå og falle på menns runkefrekvens og frykt for den gule fare i Øst

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Kan en høyreradikal jødehater være USAs politiske framtid?

Sosialisten Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften.

Han er blitt symbolet på Demokratenes problem

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Utenfor Ice-hovedkvarteret i Chicago barker venstreaktivister sammen med et aggressivt opprørspoliti

I Chicago tør mange ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli deportert. Lørdag samlet over to hundre tusen seg i protest mot den autoritære utviklingen.

Det er vanskelig å ikke se fredsprisen til Machado som en slags trøstepremie til Donald Trump

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

I går begynte rettssaken mot tidligere FBI-sjef James Comey. Donald Trumps tilhengere håper på et endelig oppgjør med «dypstaten» i Washington.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Stephen Miller sørger for at USA nå anser «anti-kapitalisme» som et tegn på ekstremisme.