Barndommen er full av viktige veivalg. Helt hverdagslige hendelser kan i ettertid fremstå som toneangivende for ens personlige utvikling. En av mine formative erfaringer fant sted i en bowlingbursdag på slutten av nittitallet. Opplegget var organisert som en cup, og vinneren ble overrasket med en premie. Jeg gikk i en sportssterk klasse, og det var et lite mirakel at jeg tok seieren. At jeg aktivt brukte gjerdet for å sende ballen i sikksakk nedover banen, kan ha hatt noe med saken å gjøre. Likevel: Jeg vant, og premien var en kassert bowlingkjegle – et sånt stykke skrap som har uvurderlig verdi når man er et barn.