Jonas Gahr Støre varslet onsdag at aldersgrensa for sosiale medier skal økes fra 13 til 15 år. Nå må man ha fylt 15 for å kunne godkjenne at sosiale medier innhenter personopplysninger. På sikt vil regjeringen innføre en hard aldersgrense, altså en som faktisk håndheves. I dag er et flertall av norske niåringer på sosiale medier. Det forteller alt om hvor fiktiv aldersgrensa er. Vi må videre fra et regime hvor mobbing, pornografisk innhold og voldsvideoer ligger og venter i lomma til de mest sårbare iblant oss.

«Støre har noe tek­selskapene mangler.»

Regjeringens aldersgrensegrep er en god begynnelse, men som Støre sier til VG, er dette en seig politisk materie: «Dette er store tekgiganter satt opp mot små barnehjerner. Vi vet at dette er en innsats i motbakke». Til gjengjeld har Støre noe tekselskapene mangler: støtte fra en samlet befolkning. En spørreundersøkelse Klassekampen gjennomførte i mai, viste at bare 15 prosent er imot å heve aldersgrensa. Aftenpostens Joakim Lund mener likevel at forslaget om ny aldersgrense er meningsløst fordi det ikke får noen konsekvenser når den brytes. Han mener regjeringen bør skrote ideen og heller vente til EU får på plass felleseuropeiske systemer for elektronisk aldersverifisering og fjerning av skadelig innhold.

Vi har større tro på krafta i det nasjonale politiske fellesskapet enn Aftenpostens kommentator. «Barna har selvsagt lyst til å være der», skriver Lund skråsikkert. Men vet vi egentlig at det er indre drivkrefter som gjør at barn og ungdom flokker til Tiktok og Snapchat? Unge Høyre-leder Ola Svenneby, som støtter regjeringens forslag, argumenterer for det motsatte: Barn er ikke på sosiale medier fordi de ønsker det selv, hevder han, men fordi alle andre er der fra før. Nettopp fordi de ytre presskreftene virker så uovervinnelige, har det betydning at myndighetene nå sender et signal til barn og foreldre om at sosiale medier første og fremst er et onde. De siste årene har det vokst fram en politisk erkjennelse om at digitaliseringen ikke er en naturkraft, men en utvikling som krever aktiv politisk styring. Derfor er det all grunn til å forvente at regjeringen følges opp ukas lille nyhet med en kraftfull, bredsprekret politikk mot tekselskapenes kolonisering av barndommen.