Allerede flere år før det store europeiske revolusjonsåret 1848 og publiseringen av manifestet som skulle gjøre dem historisk udødelige, skrev to purunge menn ved navn Karl Marx og Friedrich Engels verket «Den tyske ideologi». Her tok de et tidlig oppgjør med de anså som en utpreget idealistisk hovedstrømning i tysk filosofi. Den var nær knyttet til ruvende G. W. F Hegel (1770–1831) og flokken av unghegelianere som fulgte ham. Ifølge Marx og Engels sørget idealismen for at filosofien og dermed hele det kunnskapssøkende tyske borgerskapet var ute av stand til å forstå virkeligheten rundt seg: «Det har ikke falt en eneste av disse filosofene inn å spørre etter sammenhengen mellom den tyske filosofi og den tyske virkelighet, etter sammenhengen mellom deres kritikk og deres egne omgivelser».