I søket etter bilder til Bokmagasinet, dukker det opp skatter i det digitale verdensarkivet som muligens er på siden av saken, men for betydningsfulle til ikke å videreformidle. Arkivaren presenterer her et utvalg.
Foto: Wikimedia Commons
Det må ha begynt med ett skjell, tenker arkivaren.
aprikostrærne finnes ikke lenger der krigene har drept røttene aprikostrærne finnes ikke lenger så lenge urskogen kveles av hender uten ydmykhet aprikostrærne finnes på ny når vinden sår et hjerte ute på de utmagrede jordene
Høyt skattet: Marilynne Robinson betraktes som en av vår tids mest betydelige forfattere. Foto: Thomas Laisné/Getty
Marilynne Robinson
Huset ved broen
Roman
Oversatt av Ingrid Haug
Cappelen Damm 2024, 222 sider
Hovedpersonen i Marilynne Robinsons «Huset ved broen» overgår de fleste fortellere man kan møte i en debutroman. Ruth har det man tidligere kalte vidd: Hun kombinerer forstand med en særegen skriftlig formuleringsevne. Muntlig kan hun i romanen framstå spak, der hun som foreldreløs tenåring lever nær den mer aktive søsteren Lucille. Men idet Ruth forteller, fra et tidspunkt senere i livet, er det knapt grenser for hvilke perspektiver hun kan trekke inn. Hun skildrer forferdelige hendelser i egen familie, en slags white trash i nord, i delstaten Idaho, noen tiår tilbake i tid. Morfaren dør i en togulykke, moren tar livet sitt. Begge havner i sjøen. Andre voksne viser mangelfulle omsorgsevner. En flom får gravene på kirkegården til å synke, slik at de ligner «hule eller slunkne mager.» Unge Ruth famler seg fram i et goldt landskap.
