Første gang jeg så «Døden på Oslo S», var jeg så kort i ryggen at jeg måtte sitte på boblejakka mi. Det var på gamle Festiviteten kino i Hamar, der gulvet knapt skrånte ned mot lerretet. Men hvis jeg følte meg litt for ung for filmens tematikk – prostitusjon, vold, tunge rusmidler! – ja, så var det en viss trøst å finne i at dette i høyeste grad også gjaldt for Pelle, filmens hovedperson.