I et essay i Morgenbladet skriver tidligere toppolitiker for Arbeiderpartiet Marianne Marthinsen om overgangen fra politikken til en ny stilling i Finans Norge. Marthinsens tekst handler om hvilken identitet og bakgrunn som tillegges verdi i Ap. Ifølge Marthinsen er det mest verdifullt å være industriarbeider. Hun skriver at hun selv vektla den delen fra sin familiebakgrunn og til og med begynte å dunke folk kameratslig på skulderen, selv om det ikke falt henne naturlig. «Jeg imiterte kroppsspråket til menn (ikke kvinner) med arbeidsnever», skriver hun. Marthinsen mener endatil at endringene i oljeskatten under pandemien kom til fordi «betraktninger fremført uten vestlandsdialekt ble utmanøvrert av malmtunge stemmer fra industrien». Hun peker også på noen dilemmaer for et sosialdemokratisk parti i framtida: Det vil bli færre industriarbeidere, og utdanningsrevolusjonen har gjort det mulig for mange boligfeltunger, som henne, å ta mastergrad. I dag syns hun det er enklere å jobbe i Finans Norge, fordi hun ikke trenger «å legge til en påtatt tilhørighet til fabrikkgulvet som ikke er min».