I hvilken grad lar vi umiddelbare følelser og impulser bestemme hva vi gjør? Er det ok å melke systemet så lenge det ikke er direkte ulovlig? Griper vi muligheten for egen vinning hvis vi kan, eller orienterer vi oss etter mer overordnede prinsipper? Kan vi forvente at politikere og ledere tøyler sine svakheter og styrer etter verdier mer enn hva vi forventer at «vanlige folk» gjør?