Ingrid Fadnes

Ida Søraunet Wangberg

#fff

#000

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Corina Parisca Pérez sitter i en rullestol foran juletreet i lobbyen på Grand Hotel i Oslo sentrum. Det er mange som venter spent på om nobelprisvinner María Corina Machado skal dukke opp, men for Pérez er ventingen fylt med en ekstra spenning.

85-åringen har reist fra Caracas i Venezuela for å møte dattera si. Et helt år er gått siden forrige gang hun så sin førstefødte. Hun forteller at hun ikke vet hvor hun er, eller om hun i det hele tatt kommer til å dukke opp.

Fire Trump-vennlige latinamerikanske presidenter skal derimot delta i nobelseremonien i Oslo rådhus. Samtidig har USA plassert 20 prosent av sin marineflåte utenfor Venezuelas kyst. Det er mye som står på spill i regionen, sier Pérez.

– Vi får denne prisen i et viktig øyeblikk, sier fredsprisvinnerens mor til Klassekampen.

Det er ikke lett å være venezuelaner for tida, sier hun.

– Det er en vanskelig situasjon i Venezuela. Maduros regime er blottet for humanitet.

– I over to tiår har krefter kjempet for å først velte Chávez, og nå Maduro. Er det annerledes nå?

Om Gud vil, er det det. Og blir det en endring, skylder vi Norge en stor takk, sier Pérez.

Bare det å være tildelt Nobels fredspris gir deg en spesiell tyngde og global oppmerk­somhet.

Blir det en endring, skylder vi Norge en stor takk

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

I morgen overrekkes Nobels fredspris til venezuelanske Maria Corina Machado i Oslo rådhus.

Søndag kveld ble det kjent at fire høyreorienterte latinamerikanske presidenter planlegger å sitte i salen. Fra Argentina kommer en av USAs nærmeste allierte, president Javier Milei, som også var til stede da Donald Trump ble innsatt som president i januar.

Ecuadors president Daniel Noboa, Paraguays president Santiago Peña og Panamas president José Raúl Mulino Quintero kommer også.

– Oppbudet av statsledere er unormalt høyt, sier Erik Asheim, presseansvarlig for Nobelinstituttet.

Han understreker at det er fredsprisvinneren Maria Corina Machado som selv har invitert dem, og at instituttet ikke har noe å gjøre med besøkene eller programmet.

Klassekampen har også vært i kontakt med Argentinas ambassade, som sier at de leste om besøket i mediene, og at de ikke skal ha noen rolle når Milei kommer til Norge.

Av andre gjester på Machados liste står den konservative spanske politikeren Cayetana Álvarez og den amerikanske republikaneren Maria Elvira Salazar, som ble valgt inn i Kongressen fra Florida i 2020, skriver Machados pressekontakt Claudia Macero til Klassekampen. Hvem flere som kommer fra USA, er ennå ikke klart, skriver hun.

Statsviter og Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull tror besøkene kan være et forsøk fra presidentene på å vinne Trumps gunst.

Å vise støtte til Maria Corina Machado kan være et ledd i å få Trumps goodwill.

Javier Milei skal til Oslo

Jeg er en Molde-patriot. Ikke fotballklubben! For all del (heia Træff). Jeg mener byen. Den jeg vokste opp i. Patriotismen, eller heimhugen, er kommet snikende de siste årene. Jeg vet ikke når det skjedde, men nå er jeg blitt en sånn som knipser bilder av fjellrekka (moldepanoramaet) i det jeg går ut av flyet på Årø i Molde. Jeg vil også dele entusiasmen med andre, som det sørkoreanske bandet AGD7, som besøkte Molde i høst for å spille på Moldemundo. «Look», ropte jeg, som om de ikke så de selv. «It’s actually 222 mountains». Jeg måpte mer enn bandets åtte medlemmer til sammen der ute på rullebana. Mens vi venta på bagasjen, fikk jeg overbevist dem om å ta ferja. «It is for free», sa jeg og formante dem å spise svele. Men, jeg delte ikke det som er blitt et nærmest religiøst ritual for meg når jeg er 

 nervøs for at de skulle følge rådet og dra rett til Kneipen, Moldes eldste bakeri må vite, og bestille nettopp det. Det er nemlig ikke slik at det er ubegrensede mengder kakestykker på kafeen, spesielt ikke på en lørdag. Jeg er en av dem som gjerne ringer tidlig på morgenen og får dem til å legge av et stykke. Sist jeg var hjemme, hadde jeg ikke gjort det og måtte ty til albuer og skitne kø-triks for å sikre med deg aller siste stykket. Det var ikke et stolt øyeblikk, men jeg fikk det.

En liten vennespøk vi har i Molde, er at vi sier: «skjer’ke nåkka i Molde». Så trekker vi på skuldrene og smiler lurt til hverandre. For det skjer mye i Molde. Og jeg burde holde meg litt i selen her, fordi en av mine mange søsken er kulturarrangør i byen. Det blir litt i grenseland av inhabilitet å skrive om noe av det han steller i stand.

 Molde Internasjonale Jazzfestival. Det sies at det er verdens lengstlevende jazzfestival om du legger inn noen forbehold som jeg ikke helt husker i farta. I år var egentlig hele jazzuka, som vi sier i Molde, asså uka vi er ute og jazzer, en bisarr opplevelse (på en bra måte). Ikke bare fordi årets festivalkunstner Joar Nango lagde en fole flott møteplass på et sted som visstnok bare gikk under kallenavnet hølet før han tok det i bruk. En mørk liten krok, forvandlet til en slags samisk Molde-oase hvor vi tilbrakte tida i solstoler, på reinskinn og med kalde øl.

Uka var også bisarr fordi et tropisk klima meldte sin ankomst. I en vanlig jazzuke bruker vi vanter. I år ble det så varmt at luftanlegget på kulturhuset vårt Plassen brøyt sammen. Det var glissent blant publikum, nesten ingen holdt ut heten – verken inne eller ute. Og de stakkars musikerne i Goran Kajfes Subtropic Arkestra fikk bare en bitte liten vifte på scena. Men fyttikatta for en konsert! Jeg sikra meg en vinyl, og den har rulla og gått på spilleren i hele høst. Møter jeg Goran i Molde igjen, skal jeg søren meg spandere napoleonskake på Kneipen.

Subtropisk jazz

Venezuelas befolkning har uttømt alle fredelige og demokratiske midler for å oppnå endring.» Det sier årets fredsprisvinner Maria Corina Machado i et e-postintervju med Klassekampen.

Om fire dager skal den venezuelanske opposisjonspolitikeren motta Nobels fredspris i Oslo rådhus. Samtidig har USA bygget opp store militære styrker utenfor landets kyst. Donald Trump skal i en telefonsamtale med Venezuelas president Nicolás Maduro også ha kommet med et ultimatum om å forlate landet eller ta konsekvensene.

Machado har ikke tatt avstand fra dette, men heller ønsket det velkommen. Det har gjort henne til en svært kontroversiell fredsprisvinner. I et e-postintervju sendt via en av hennes medarbeidere framhever hun Trumps støtte som «svært viktig» for Venezuela.

«Vi står overfor brutal vold fra kriminelle aktører som ignorerer folkets vilje og bruker nasjonens våpen mot sine egne borgere. Denne narkoterroristiske volden må stoppes så raskt som mulig. Vi er ubevæpnet. Når USAs interesser nå sammenfaller med det venezuelanske folkets, ser mange muligheten til endelig å få satt en stopper for regimets vold. Bare da kan folkets vilje – tydelig uttrykt ved valgurnene i fjor – bli respektert», skriver Machado.

Da Nobelkomiteen annonserte prisvinneren den 10. oktober i år, la de vekt på hennes demokratiske og standhaftige kamp mot et autoritært regime.

Machado ble forhindret fra å stille til fjorårets presidentvalg i Venezuela. Hun stilte seg da bak kandidaten Edmundo Gonzalez. Carter-senteret, den eneste internasjonale valgobservatøren som var til stede under valget, kunne ikke verifisere valgresultatet, men alt tyder på at det var Gonzales som vant valget. Maduro-regimet hevdet derimot at de vant valget og strammet grepet om opposisjonen. Flere dro i eksil, men Machado hevder hun fortsatt oppholder seg i skjul i Venezuela, i frykt for å bli arrestert av Nicolás Maduros regime.

Machado hevder at 2200 personer ble arrestert etter valget. Hun viser også til FNs Fact-Finding Mission som har dokumentert at 158 barn er blitt vilkårlig fengslet.

«Samtidig bor 30 prosent av befolkningen vår utenfor landet. Dette er dramaet vi lever med», skriver hun i e-posten.

Donald Trump forstår ­Venezuelas problem svært godt.

Satser alt på hjelp fra Trump

Blikket til den unge jenta bak glasset knuser håpet nærmest før jeg får lagt fram mitt ærend i resepsjonen på sykehuset. Halvt interessert spør hun:

Hun blir med ett mer interessert og lytter.

Jeg gjentar navnet hans og legger til det lille jeg har av informasjon om mannen jeg aldri har møtt, men kun lest om i avisa. Det har blitt rapportert at han kan være her på Kennedy-sykehuset midt i Colombias hovedstad Bogotá.

– Han heter Jeison Obando Pérez. Han er 34 år og kom til dette sykehuset for rundt tre uker siden. Han var hardt skadet. Jeison overlevde et av USAs bombeangrep på såkalte narkobåter i Stillehavet, forklarer jeg.

– La meg sjekke, sier jenta og plukker opp en telefon.

Sjansen for en fredelig overgang er veldig liten, og sjansen for en ­voldelig og kaotisk konflikt som vil være svært vanskelig å ­kontrollere, er veldig stor

Prisen for fred

Det er høyspent stemning i kretsen rundt årets fredsprisvinner Maria Corina Machado. Noe skal skje veldig snart, sier de. Men hva? Kilder tett på den venezuelanske opposisjonspolitikeren forteller Klassekampen om et nærstående «frihetens øyeblikk». De sier at Machado snart skal slippe ut fra der hun sitter skjult, et eller annet sted i Venezuela. Kanskje til uka.

Machado ga selv liv til ryktene da hun kommuniserte til Nobelkomiteen at hun vil være i Oslo når fredsprisen deles ut 10. desember.

Om Maria Corina Machado denne dagen vinker fra balkongen på Grand Hotel, betyr det at Venezuelas sittende president Nicolás Maduros har falt?

Spør man Machado-opposisjonen i Venezuela og i eksil, er svaret ja. De lover å fylle Oslo med titusenvis av venezuelanere som lever utenfor sitt eget hjemland, og som vil vende tilbake dersom Maduro tvinges til å gå av.

Håpet deres knytter seg til en militær opptrapping av historiske dimensjoner utenfor Venezuelas kyst. Det amerikanske krigsskipet USS Gerald R. Ford, som Oslos befolkning benket seg med klappstoler, kikkert og kaffe for å se våren 2023, ankom søndag for en uke siden kysten utenfor Venezuela.

Samtidig har USAs utenriksminister Marco Rubio kommet med en uttalelse som folk i kretsen rundt Machado tolker som et ultimatum til Maduro. Rubio sier at narkokartellet «Cártel de los Soles» mandag 24. oktober havner på FTO-lista, en liste over utenlandske terrororganisasjoner som også inkluderer IS og al-Qa’ida.

Ifølge Trump-administrasjonen ledes dette kartellet av nettopp Nicolás Maduro. Settes de på FTO-lista, er det derfor nærliggende å tro at det vil legitimere angrep mot mål inne i Venezuela.

Investeringer, investeringer, investeringer, sier Machado på innpust og utpust.

Kan det virkelig skje et regimeskifte i Venezuela den kommende uka?

Søndag ankom verdens største hangarskip, USS «Gerald R. Ford», kysten utenfor Venezuela. Det slutter seg til minst sju andre krigsskip som USAs president Donald Trump tidligere i år beordret til området.

Denne militære tilstedeværelsen er den største på flere tiår. Mange spekulerer i om USA har planer om å styrte regimet til Nicolás Maduro i Venezuela.

En som følger situasjonen tett, er Daniel García-Peña, som er Colombias ambassadør til USA.

Colombias president Gustavo Petro har vært en av de krasseste kritikerne av USAs militære opptrapping. Stemningen mellom de to landene er så spent at ambassadøren på et tidspunkt ble kalt hjem til Bogotá, etter at USA innførte personlige sanksjoner mot Petro og hans nærmeste familie.

Nå er Daniel García-Peña tilbake i Washington, D.C. Derfra sier han på telefon til Klassekampen at USAs strategi kan fungere mot sin hensikt.

– Truslene om bruk av militær makt har helt klart en destabiliserende effekt i regionen, men det har også en styrkende effekt på Maduros regime. Om det de søker er å fjerne Maduro med makt, tror jeg utfallet blir motsatt, sier han.

Trump hevder troppeoppbyggingen skal bekjempe «narkoterrorister» i regionen. Med samme begrunnelse har USA siden september gså bombet til sammen 22 båter utenfor kysten av både Venezuela og Colombia. Over 80 personer har mistet livet i angrepene, uten at USA har lagt fram noe bevis for at båtene fraktet narkotika. USA påstår også at Nicolás Maduro selv er en «narkoterrorist» og leder for et narkotikakartell.

Er det regimeskifte, eller er det bekjempelse av den illegale narkotrafikken USA vil til livs nå?

Jeg kan ikke si annet enn at det er anspent mellom våre to land nå.

Tror USAs trusler styrker Maduro

Diego Tovar var bare 19 år gammel da han bestemte seg for å bli med i den colombianske geriljagruppa Farc. Der ble han i 14 år, og der fikk han dekknavnet Federico Montes. Det er navnet han foretrekker i dag.

Da Farc signerte fredsavtalen med staten i 2016, var Montes en av mange Farc-soldater som skrev under. Han er en av flere tusen såkalte 

som er det man kaller Farc-medlemmene som godtok avtalen og avvæpning, og i bytte fikk vende tilbake til sivilsamfunnet.

Han valgte å vende tilbake til Aguasbonitas i Caquetá, sørvest i Colombia. Men ni år etter signeringen er det ikke lenger trygt for Montes der. I dette området, i likhet med store deler av landet, herjer ulike væpnede grupper.

Montes mener implementeringen av fredsavtalen både går for sakte og befinner seg på feil spor. Klassekampen møter ham i lokalene til senteret for politisk dialog i Bogotá.

– Da vi signerte fredsavtalen, var et av de første punktene en avvæpning av Farc. Det regjeringen måtte gjøre, var å fylle det tomrommet – ikke bare med militær makt, men med sosial politikk. Det gjorde ikke staten, sier Montes.

– Når staten ikke fylte det tomrommet, rykket andre væpnede grupper inn.

Store forventninger var knyttet til venstresidas president Gustavo Petro da han ble valgt i 2022. Og Petro har både innfridd og skuffet. For i tillegg til fredsavtalen fra 2016 har Petros regjering satt i gang fredsplanen kjent som «Paz Total», som kan oversettes som total fred eller helhetlig fred.

Petros fredsplan er svært ambisiøs og innebærer forhandlinger med en rekke væpnede grupper i landet. Den er også veldig kontroversiell. Kritikere mener planen har banet vei for at kriminelle grupper har kunnet vokse og ta over stadig større områder.

Denne ­regjeringen har gjort noen fatale feil når det kommer til fredsavtalen.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

 Det er november, og mørket er over oss. Men du liker mørket, du?

– Ja, men jeg liker ikke begrepet mørketid. I over 20 år har jeg hatt en kampanje for å motarbeide begrepet. Ordet er så depressivt. Jeg mener vi heller skal si blåfargetida eller blåtida. Jeg bodde en periode sørpå, og da sa alltid folk «stakkars dere i nord, dere har det så mørkt». Men det er snarere motsatt. Vi har både snø og nordlys. Jeg tror ikke folk skjønner hvor flott det er.

Og nå har dere fått en sertifisering av mørket i Øvre Pasvik, en såkalt Dark Sky Park. Hva må til for å få et slikt stempel?

– Det er en rekke kriterier, men det viktigste er at det er mørkt nok til å kunne se Melkeveien med det blotte øye. Så må vi forvalte området, ha retningslinjer på lyskilder, bruk av hodelykt for eksempel. En idé bak denne sertifiseringen handler også om næring. Vi sier at Finland tok julenissen, Tromsø nordlyset, og nå tar vi stjernehimmelen. Vi merker allerede stor interesse fra besøkende. Vi hadde to gjester fra USA forrige helg.

Hvorfor er det attraktivt for folk å dra til et sted uten lys?

– Dette handler om menneskets fysiologi. Vi trenger både lys og mørke, men i dag lever de aller fleste i verden uten tilgang til mørket fordi lysforurensing er et utbredt problem.

Så vi kan si at mørket i Øvre Pasvik er et lys i mørket?

– Ja, fraværet av lys er positivt. Når du er på slike steder som Øvre Pasvik i Finnmark, kan du se ut i universet. Da ser du hvor liten du er, hvor liten jordkloden er og hvordan vi er en del av noe mye større. Det er et viktig perspektiv og noe til ettertanke i både ditt eget liv og for samfunnet.

Parken ligger rett ved grensa til Russland. Det er jo noe symbolsk over at vi får en mørkepark akkurat der, i en tid da det ser veldig mørkt ut i vårt naboland?

Ikke lys i mørket

Tirsdag i forrige uke rykket en politistyrke på 2500 mann inn i to boligområder i Rio de Janeiro i Brasil. Bare timer seinere var massakren et faktum:

121 mennesker ble drept. Av dem var fire politifolk.

Områdene der operasjonen skjedde, er kjent som Complexo de Alemão og Penha og huser den fattigste befolkningen i byen. Da journalisten Thainã de Medeiros fra mediekollektivet Papo Reto, som jobber i disse områdene, hørte om angrepet, dro han til Alemão så fort han kunne.

– Da vi hørte at det var over 2000 politifolk, skjønte vi at det kom til å bli rein nedslakting, forteller Medeiros på telefon fra Rio de Janeiro.

Synet som møtte ham da han kom fram, vil han aldri glemme.

– Jeg har aldri sett så mye blod i mitt liv. Lukta var overveldende. Du vet ikke hva hundre lik er før du ser det, sier Medeiros.

Et dronebilde fra tirsdag ettermiddag viser en hel gate dekt med døde kropper på rad og rekke. Til sammen skal i tillegg 133 mennesker være arrestert.

Politioperasjonen blir kalt den dødeligste i delstaten noensinne og ble angivelig satt i gang for å få has på en av Brasils største kriminelle grupper: Comando Vermelho.

Du vet ikke hva hundre lik er før du ser det.

Jeg har aldri sett så mye blod i mitt liv

USAs krigsminister Pete Hegseth utvider krigen mot «narkoterrorister» til Colombia

USA har de siste dagene fortsatt bombingen av båter de hevder frakter narkotika både utenfor kysten av Venezuela og Colombia.

Både tirsdag og torsdag denne uka kunngjorde det amerikanske militæret at de hadde angrepet nye fartøyer og drept minst 18 personer.

«Disse narkoterroristene har drept flere amerikanere enn al-Qa’ida, og de vil bli behandlet på samme måte», uttalte krigsminister Pete Hegseth.

Tidligere har angrepene rettet seg mot båter utenfor Venezuela. Men samtidig som operasjonene er blitt utvidet til farvannet utenfor Colombia, har Trump også trappet opp retorikken mot landets venstreregjering.

Nå vokser frykten i begge land for at Trump vil flytte de dødelige operasjonene til lands, ifølge den kolombianske parlamentarikeren Erika Tatiana Sánchez Pinto.

– Dette er en reell bekymring for mulige bakkeoperasjoner fra USA nå, sier Pinto på telefon fra Colombia.

Gustavo Petro, som er Colombias første president fra venstresida, kaller båtangrepene for utenomrettslige henrettelser. Presidenten er en av Trumps argeste kritikere i Latin-Amerika og fikk i september tilbakekalt sitt visum til USA, etter at han hadde kritisert Trump fra talerstolen i FN og deltatt på en demonstrasjon mot Gaza-krigen i New York.

Forrige uke innførte Trump også sanksjoner mot Petro, som han beskylder for å ikke ha gjort nok for å ­stanse flyten av narkotika til USA.

Dette er en reell bekymring for mulige bakkeoperasjoner fra USA nå.

Colombia frykter eskalering fra USA

Quentin Tarantino har visstnok sagt at det å regissere en film er «a young man’s game». Du er et levende bevis på at han tar feil.

– Tarantino tar feil på mange punkter. At han har et enormt ego, er helt tydelig. Jeg får si det sånn: Det er hans problem.

Animasjonsfilmen din «Reisen mot nord» er snart premiereklar. Filmen er løst basert på H.C. Andersens «Snødronningen». Hva har du gjort med eventyret?

– Jeg har sjangertilpassa fortellingen til animasjonsfilmens krav, for eksempel at hovedpersonen må ha en følgesvenn. I filmen er det en liten skytsengel. Det andre er at man må ha en motstander, og i de over 20 filmatiseringer jeg har sett av dette eventyret, er Snødronningen enten en heks eller et offer. Jeg har valgt heks i min versjon, nettopp for å gjøre henne til en tydelig motstander.

Du går for å være Norges første fantasy-forfatter for barn og ungdom …

– Ikke barn og ungdom! Det kan du sløyfe. Fantasy er ikke bare for barn og ungdom. Det er litt som å si krim for barn og ungdom. Nei, krim er krim, og fantasy er fantasy, og det leses av folk i alle aldre. Men det er riktig at jeg har skrevet den første fantasy-serien i Norge.

– Da jeg gikk på språkskole i Peking, våknet jeg av en drøm som jeg skjønte var slutten på en bok, men hvordan begynte den? Jeg måtte finne det ut, så jeg skreiv. Det ble fire bind.

Jeg hadde en drøm da jeg gikk på språkskole i Peking.

Heller heks enn offer

En mektig kardinal går til angrep på Maduro. Det bør bekymre presidenten, mener venezuelansk historiker.

Venezuelas president Nicolás Maduro er allerede hardt presset av USA. Nå har han også et nytt problem på hjemmebane.

Forrige uke bygget det seg nemlig opp en konflikt mellom Maduro og kardinalen Baltazar Porras, den tidligere erkebiskopen i Caracas.

Det begynte da Maduro på et møte tordnet mot Porras og hevdet at kardinalen hadde viet sitt liv til å «konspirere» mot kanoniseringen av José Gregorio Hernández, en folkekjær lege som nylig ble slått til helgen – en stor hendelse i Venezuela.

Porras lot ikke beskyldningene gå upåaktet hen. Under hyllesten av Venezuelas nye helgen i Vatikanet kritiserte Porras mangelen på menneskerettigheter i Venezuela og ba Maduro om å slippe fri regimets politiske fanger.

Lørdag toppet det seg da Porras skulle fly til en messe for å hedre den nyslåtte helgenen. Først fikk han melding om at flyet hans ble kansellert. Han valgte da et privatfly, men dette ble omdirigert, angivelig på grunn av værproblemer. Da han omsider landet, var flyplassen fylt av militære.

Fremdeles inne på flyet la Porras ut en video på Instagram: «Det vekker oppsikt at slike ting skjer, at man som borger ikke fritt kan bevege seg fra ett sted til et annet, og med et militært oppbud som om vi holdt på å planlegge hvem vet hva», sa den 81 år gamle kardinalen.

– At kardinaler snur seg mot Maduro, er et langt større problem enn både Nobels fredspris og Trumps angrep mot båter i Karbia.

Det sier den venezuelanske historikeren Tomás Straka fra det katolske universitetet i Caracas på telefon til Klassekampen.

Om de skal benytte seg av prisen og gjøre et angrep inne i landet, så er det nå.

Kardinalsjokk øker presset på Maduro

Tom Henning Bratlie

Hun var den eneste med rød leppestift i kirka på Otrøya i Møre og Romsdal. Tenåringen Alexandra Archetti Stølen, på besøk fra Oslo, fulgte mormora til kirka i jula. På en av benkeradene satt en gutt fra bygda. Han la merke til den lyshåra jenta med de røde leppene, men han turte ikke snakke med henne. Ikke da.

Først mange år seinere møttes de igjen, på et fly til India. Stølen var lammet av sorg. Kort tid i forveien måtte faren hennes, Eduardo Archetti, gi tapt etter kort tid på sykeleie. Eduardo var ikke bare faren hennes – han var selve livlina til hennes andre hjemland: Argentina. I det øyeblikket Stølen møtte sitt livs store kjærlighet høyt der oppe i lufta, følte hun at en del av henne var i ferd med å smuldre opp og forvitre.

– Jeg var helt knust. Jeg var livredd for at den argentinske delen av meg skulle forsvinne når han døde.

Men på turen til India, gjennom lange samtaler om livet og døden, ble et nytt kapittel startet med han hun skulle dele livet med: bassisten Steinar Raknes.

Vel hjemme tok livet enda en vending. Stølen ble spurt om å ta over ledelsen for musikkfestivalen Oslo World.

Med et rungende ja hoppet hun rett inn i det som nå har vært hennes altoppslukende lidenskap i over to tiår.

– Hvor gammel er du, da? Fem og et halvt! Oi, jeg er 5–0 jeg. Tenk det!

Alexandra Archetti Stølen står på innsida av biblioteket Deichman på Majorstua i Oslo og tar imot et vaggende tog av barnehagebarn ikledd refleksvester. Barneflokken er på leiting etter en hemmelig verden, en som er fylt med trommer. Kulturprogrammet denne formiddagen på det lokale biblioteket er en del av Oslo Worlds arbeid med barn og unge, der de ønsker å gjøre musikk og kultur fra hele verden tilgjengelig for dem.

Med Guds hånd

– Yngre kvinnelige politikere mener likestillingen har gått for langt. Hva mener du?

–Jeg ble rysta da jeg så «Debatten» på NRK forleden. Jeg mener det er helt feil, og det ser vi på lønna og rettighetene til kvinner.

–Ja, og det vi ser nå, er tilbakesteg. I mange år har vi kjempa for at kvinner skal være på like fot med mannen, også i hjemmet. Og så skal plutselig jentene være hjemme så lenge som mulig, slik jeg gjorde. Nå sitter jeg her, nesten minstepensjonist. De jentene må være klar over hva som kan skje. Det kan bli skilsmisse, hva skjer da? Hva kan de stille om med? Det er viktig å satse på karriere og å dele på ansvaret hjemme. Da går det greit. Og de snakker om tid, men den tida som er viktig, er den som har kvalitet.

– Jeg fikk to barn tett på hverandre og prøvde å jobbe litt deltid ved sida av. På den tida jobbet jeg for meg selv som tanntekniker og flytta laboratoriet hjem, men det var ikke lett. Og ikke tenkte jeg på å spare til pensjon. Så fikk jeg deltidsjobb i et privat firma, et der de ikke betalte inn pensjonspoeng. Jeg var ikke klar over det på den tida.

– Kvinner utgjør flertallet av minstepensjonister i Norge, og av minstepensjonister under fattigdomsgrensa er 84 prosent kvinner. Hvordan har du det økonomisk?

– Jeg er avhengig av min mann, og det er ikke noen god tanke. Jeg tenker ikke på det i det daglige, men om det skjer noe med ham, hva skjer med meg da? Det som gjør at jeg er akkurat over grensa som minstepensjonist, var at jeg på slutten av arbeidslivet jobbet i kommunen som skolesekretær. Der betalte de inn pensjonspoeng, og for første gang i livet kunne jeg fagorganisere meg.

– Hva vil du si til kvinner som ønsker å være hjemme med barna og jobbe redusert for å få mer tid til familien?

Kvinne, tenk deg om

Lørdag 11. oktober klokka 17.00 har dere varslet at alle trikker og T-banetog i Oslo skal stå stille i et kvarter. Hvorfor det?

– Vi kjører linja til LO-kongressen som oppfordrer til økonomisk boikott av Israel, noe som innebærer en sportslig og akademisk boikott av Israel. Vi så at 11. oktober tilfeldigvis var en fin dag å ha en markering på.

En fin dag, sier du. Hva skjer den dagen?

– Da er det VM-kvalifisering, og Norge skal spille mot Israel på Ullevaal Stadion.

 Hvilken effekt vil dere at aksjonen skal få?

– Streiken handler om å belyse folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden, men drømmen er at Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland går ut i politisk streik og avstår fra den kampen.

Dette blir det første eksempelet på at fagbevegelsen i Norge velger en aksjonistisk linje i møte med Israels krig mot palestinerne. Er dere seint på banen?

– Både ja og nei. Det er viktig at Norge har mulighet til å være diplomater og at Espen Barth Eide og Norge kan utøve diplomati, men nå begynner det begeret å renne over.

Du ble valgt som nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening i 2021, bare 29 år gammel. Hvordan var reisa fram dit?

Drømmen er at Ødegaard og Haaland går ut i politisk streik.

Full stans for boikott

 Akkurat nå går den 26. utgaven av Protestfestivalen av stabelen i Kristiansand. Hva er denne festivalen, egentlig?

– Noen vil kalle det Norges viktigste debattfestival. Den tar opp tema som ikke nødvendigvis tas opp andre steder og inviterer folk som kanskje ikke inviteres alle andre steder.

 På hjemmesida til festivalen står det at «vi bryr oss ikke med hva våre deltakere mener, men at de faktisk mener noe». Men finnes det også en grense for protestfestivalen på hva man kan mene?

– Ja, det gjør det nok. Og det har vært noen sånne utfordringer. Men vi har et ganske vidt begrep på det. Vi hadde jo for eksempel Hells Angels et år. Det var mange som mente at vi ikke skulle slippe dem til, men det ble egentlig veldig bra.

Jeg forbinder ikke Sørlandet og Kristiansand med protest. Dere er bare snille og kristne.

– Du har helt rett. Og derfor er det ekstra viktig å ha festivalen her. Jeg vurderte å flytte den til Oslo for noen år siden, men da fikk jeg høre at den ikke må flyttes. Det er her den trengs.

 Er det noen hendelser fra de 25 årene dere har holdt på som du husker spesielt godt?

– Flere! I 2002 skulle vi ha en debatt om mediene som en underholdningsindustri eller en informasjonsformidler. Jeg satte sammen et sterkt panel med fagfolk. Så tenkte jeg: Hvordan få mediene til å komme på dette? Det var jo viktig. Så da fikk jeg Sven O. Høyby og Jahn Teigen til å komme, og det tiltrakk tv og aviser og alt mulig. De flokket seg rundt dem i 15 minutter før debatten, så forsvant de. Vi fikk ikke dekka debatten, men vi fikk forsida på VG.

Jeg får panikk av å gå til legen og har ikke tatt blodprøve siden 1984.

Cowboy i bibelbeltet

Christopher Olssøn

Rikke Løe Hovdal

Bli med på innsiden av Sylvi-festen

Dette har jeg drømt om! Dette har jeg jobbet for i så mange år!

Tom Staahle hiver etter pusten. Han er femtekandidat for Akershus Fremskrittsparti og har akkurat blitt valgt inn på Stortinget, ifølge de første opptellingene av stemmene. De foreløpige valgresultatene ruller over skjermen på Frps valgvake på Bristol i Oslo sentrum.

Romeo Serrano, valgkampleder i Lillestrøm, hopper opp og ned ved bordet.

– Du er inne, du er inne, din plass er på Stortinget! roper han ekstatisk.

Den unge Serrano er så vidt gammel nok til å stemme selv, men har gitt alt i valgkampen for Frp. Tom Staahle legger hånda på hjertet og kommer på at han har en pacemaker.

– Jeg må passe på nå, sier han og forsøker å dempe seg selv.

Alle stemmene er tross alt ikke talt opp. Ting kan skje, sier han.

Ting skjedde. Men alt gikk Staahle og Frps vei. Mandag gjorde Frp et historisk godt valg. De har flydd høyt før, både i valget i 2005 og i 2009, men aldri så høyt som denne gangen. 23,9 prosent av stemmene gikk til Fremskrittspartiet. Tom Staahle og 46 andre Frp-ere rykker nå inn på Stortinget og danner en rekordstor Frp-blokk. De blir det suverent største opposisjonspartiet.

Jeg har stått på mange stands opp gjennom, og aldri har jeg møtt så mange støttende mennesker

Scener fra en valgvake

Én type manus dukker opp igjen og igjen i innboksen til Renate Reinsve

Renate Reinsve husker at hun lå på senga og bare slapp det. «Nå er jeg ferdig», tenkte hun.

Avgjørelsen var like viktig som den var lettende. Reinsve skulle slutte som skuespiller. Etter flere år på teaterscener og gjentatte forsøk på å få en fot innafor filmbransjen, hadde hun rett og slett gitt opp.

– Jeg husker at jeg bare tenkte. «Ok, nå gjør jeg noe helt annet.»

Dagen etter lyste et ubesvart anrop mot henne fra telefonen. Joachim Trier? Han ville møtes.

– Jeg skjønte ikke hva det var, forteller Reinsve.

Etter den lille rolla hun hadde hatt i «Oslo, 31. august» i 2011, hadde hun drømt om å jobbe med ham.

To dager seinere satt de ved et bord på Kunstnernes Hus i Oslo. Trier spurte om ikke Reinsve ville spille hovedrolla i hans neste film, «Verdens verste menneske». Karakteren Julie hadde Trier skrevet for Reinsve.

Svevende på en sky, forlot Reinsve møtet med Trier. Men denne dagen i juni, for nå litt over seks år siden, skulle ha nok en livsendrende nyhet i ermet. Seinere samme dag lyste to streker mot henne fra en graviditetstest. Reinsve skulle bli mor.

Jeg klarte ikke å strukturere livet mitt da jeg bodde aleine

Filmstjerna fra Solbergelva

Mari Brenna Vollan

(foto)

Ole Gunnar Hauso banker ikke på dører, og han deltar ikke i politiske debatter. Likevel har han en stor påvirkning på årets valgkamp.

Ole Gunnar Hauso finner fram åtte sigarer. De er kjøpt direkte fra en plantasje på Cuba og er pakket inn i det kubanske kommunistpartiets avis Granma. Han kutter av tuppen på én av dem med en sigarsaks og tenner den opp.

, det må du få med. Her brukes hele tobakksblad, sier han.

Hauso er formann i Det Norske Cigarselskap. Hver uke pleier han å møte andre sigarentusiaster til fredagspils. Den søtlige røyken henger nå tungt over to utebord på puben Herr Nilsen i Oslo. Seinsommersola varmer, og det kommer stadig en ny mann med ølglass i hånda og slår seg ned. Praten går mye i politikk.

For mannen fra Grimo i Hardanger er ikke bare sigarformann. Han er også talsperson i Aksjon for borgerlig valgseier, en organisasjon som jobber i skyggene for å endre maktbalansen på Stortinget til høsten.

Hauso deler ikke ut løpesedler på torget. Han banker ikke på dører, og han deltar ikke i politiske debatter. Men fra sin ganske anonyme tilværelse har han likevel hatt en stor påvirkning på årets valgkamp.

Ingrid Fadnes

Artikler

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Der ingen skulle tru at det kunne bli for hett.

Satser alt på hjelp fra Trump

Fredsprisvinner Maria Corina Machado hevder hennes kamp for fred og frihet i Venezuela ikke er mulig uten USAs militære støtte. Krigstrusselen henger tungt over hele regionen.

Et krigsskip, et frihetens manifest og et ultimatum fra USA.

USAs militære opptrapping utenfor Venezuela vil gi stikk motsatt effekt av det som er hensikten, mener Daniel García-Peña, Colombias ambassadør i USA.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

For Bernt Nilsen gir fraværet av lys et etterlengtet perspektiv på livet.

Forrige uke opplevde Rio de Janeiro sin dødeligste politioperasjon noensinne. Det må forstås i sammenheng med USAs krig mot «narkoterrorister», sier en brasiliansk journalist til Klassekampen.

USAs krigsminister Pete Hegseth utvider krigen mot «narkoterrorister» til Colombia

Heller heks enn offer

En mektig kardinal går til angrep på Maduro. Det bør bekymre presidenten, mener venezuelansk historiker.

Alexandra Archetti Stølen har ledet musikkfestivalen Oslo World i 20 år. Men helst skulle hun ledet Argentinas landslag i fotball.

Turid Hassel er pensjonist og økonomisk avhengig av sin mann.

Full stans for boikott

I 25 år har Svein Inge Olsen vært kjerringa mot strømmen.

Bli med på innsiden av Sylvi-festen

Én type manus dukker opp igjen og igjen i innboksen til Renate Reinsve

Bakspillerne

Studentleder Kaja Sandvik skulle gjerne hatt beredskapslager. Men hun har ikke plass.

Krevende tider krever nye tanker, mener fredsnestor Mary Kaldor. Selv har hun snudd i spørsmålet om Nato.

Menneskerettighetsjurist Pia Goyer mener Etikkrådets arbeidsmetoder kan bli utdaterte i møte med en stadig mer usikker verden.

Krigsprofitøren

Vi trenger ikke håp for å stoppe verdens undergang. Vi trenger overlevelsesinstinkt, mener den brasilianske journalisten Eliane Brum.

Airbnb-bruken i Tromsø har eksplodert – det har også misnøyen

Sven Henriksen vokste opp med Jesus over senga, men han ble homo likevel

Freds­pris­vin­nerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Fire latin­ame­ri­kanske presi­denter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rocke­stjer­ne»

Der ingen skulle tru at det kunne bli for hett.

Satser alt på hjelp fra Trump

Freds­pris­vinner Maria Corina Machado hevder hennes kamp for fred og frihet i Venezuela ikke er mulig uten USAs militære støtte. Krigs­trus­selen henger tungt over hele regionen.

Et krigsskip, et frihetens manifest og et ultimatum fra USA.

USAs militære opp­trap­ping utenfor Venezuela vil gi stikk motsatt effekt av det som er hensikten, mener Daniel García-Peña, Colombias ambassadør i USA.

– De ser på freden, og vi som forsvarer avtalen, som en trussel

For Bernt Nilsen gir fraværet av lys et etter­leng­tet perspektiv på livet.

Forrige uke opplevde Rio de Janeiro sin dødeligste politi­ope­rasjon noensinne. Det må forstås i sammenheng med USAs krig mot «narko­ter­ro­ris­ter», sier en brasi­liansk journalist til Klasse­kam­pen.

USAs krigs­mi­nister Pete Hegseth utvider krigen mot «narko­ter­ro­rister» til Colombia

Heller heks enn offer

En mektig kardinal går til angrep på Maduro. Det bør bekymre presi­denten, mener vene­zu­e­lansk historiker.

Alexandra Archetti Stølen har ledet musikk­fes­ti­valen Oslo World i 20 år. Men helst skulle hun ledet Argentinas landslag i fotball.

Turid Hassel er pensjonist og økonomisk avhengig av sin mann.

Full stans for boikott

I 25 år har Svein Inge Olsen vært kjerringa mot strømmen.

Bli med på innsiden av Sylvi-festen

Én type manus dukker opp igjen og igjen i innboksen til Renate Reinsve

Bakspil­lerne

Student­leder Kaja Sandvik skulle gjerne hatt bered­skaps­lager. Men hun har ikke plass.

Krevende tider krever nye tanker, mener fredsnes­tor Mary Kaldor. Selv har hun snudd i spørsmålet om Nato.

Menneske­rettighetsjurist Pia Goyer mener Etikk­rå­dets arbeids­me­toder kan bli utdaterte i møte med en stadig mer usikker verden.

Krigs­pro­fi­tøren ­ ­

Vi trenger ikke håp for å stoppe verdens undergang. Vi trenger overle­velses­­instinkt, mener den brasi­li­anske journa­listen Eliane Brum.

Airbnb-bruken i Tromsø har eksplodert – det har også misnøyen

Sven Henriksen vokste opp med Jesus over senga, men han ble homo likevel

Fredsprisvinnerens mor tror prisen kan felle Venezuelas president

Fire latinamerikanske presidenter kommer til Oslo – en av dem er ytre høyres «rockestjerne»

Fredsprisvinner Maria Corina Machado hevder hennes kamp for fred og frihet i Venezuela ikke er mulig uten USAs militære støtte. Krigstrusselen henger tungt over hele regionen.

USAs militære opptrapping utenfor Venezuela vil gi stikk motsatt effekt av det som er hensikten, mener Daniel García-Peña, Colombias ambassadør i USA.

For Bernt Nilsen gir fraværet av lys et etterlengtet perspektiv på livet.

Forrige uke opplevde Rio de Janeiro sin dødeligste politioperasjon noensinne. Det må forstås i sammenheng med USAs krig mot «narkoterrorister», sier en brasiliansk journalist til Klassekampen.

USAs krigsminister Pete Hegseth utvider krigen mot «narkoterrorister» til Colombia

En mektig kardinal går til angrep på Maduro. Det bør bekymre presidenten, mener venezuelansk historiker.

Alexandra Archetti Stølen har ledet musikkfestivalen Oslo World i 20 år. Men helst skulle hun ledet Argentinas landslag i fotball.

Bakspillerne

Studentleder Kaja Sandvik skulle gjerne hatt beredskapslager. Men hun har ikke plass.

Krevende tider krever nye tanker, mener fredsnestor Mary Kaldor. Selv har hun snudd i spørsmålet om Nato.

Menneskerettighetsjurist Pia Goyer mener Etikkrådets arbeidsmetoder kan bli utdaterte i møte med en stadig mer usikker verden.

Krigsprofitøren

Vi trenger ikke håp for å stoppe verdens undergang. Vi trenger overlevelsesinstinkt, mener den brasilianske journalisten Eliane Brum.