I år 137 før Kristus red en ung soldat og aristokrat nordover fra Roma. På veien gjennom det bølgende landskapet i Toscana og Umbria, den gangen kalt Etruria, skal han ha blitt rystet over synet som møtte ham på den grønne marken. Der han forventet å finne småbrukere i arbeid, bønder som dyrket sitt eget korn og som tok hånd om sine egne kveg, ble han i stedet møtt av enorme gods. Jorda og dyreflokkene ble passet av utenlandske slaver. Eiendommen var forvaltet av romersk storkapital. De fattige var fordrevet fra landjorda, observerte Tiberius Sempronius Gracchus. Det måtte gjøres noe med.