Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping. Simen Markussen og Knut Røed har vist at høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt å sette formuen i bedriftene. Det gir mer sysselsetting.

«Saken ble spilt utover sidelinja.»

Det er blitt sagt at Ap vant debatten om formuesskatt, men når sant skal sies, besto kunststykket i valgkampen av å spille saken utover sidelinja med løftet om å nedsette en skattekommisjon. Dagens Klassekampen-måling viser at 49 prosent av alle spurte mener formuesskatten bør senkes eller fjernes, mens 42 prosent vil øke eller opprettholde den. For Ap var det en mobiliserende sak som viste at partiet sto på barrikadene for sosial utjevning, men mange velgere har latt seg overbevise av påstanden om at skatten er negativ for sysselsetting, økonomisk vekst og lokal verdiskaping. Ellers er det store kjønnsforskjeller i synet på formuesskatt. Et flertall kvinner, 51 prosent, mener skatten bør økes eller være som i dag, mens 61 prosent av menn vil senke eller fjerne den. Et stort flertall i Ap, 69 prosent, vil øke formuesskatten eller la den være som i dag.

Fersk måling: Folk flest vil kutte i riking­skatten
Les også

Fersk måling: Folk flest vil kutte i riking­skatten

Mye av den politiske striden handler om å komme gjennom med sin historiefortelling. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har et godt poeng når han i avisa i dag sier at svaret hadde blitt et helt annet hvis man hadde spurt folk om de synes det er riktig at milliardærer ikke skal betale skatt. Til tross for denne målingen er det absolutt mulig å vinne opinionen for å opprettholde skatten på de største formuene, slik at ikke forskjellene fortsetter å øke. Samtidig må arbeiderbevegelsen vise at skatten ikke svekker næringsutviklingen, men snarere bidrar til at verdiene blir værende lokalt i bedriftene. Å la være å beskatte store formuer bidrar ene og aleine til å gjøre landets rikeste enda mer formuende.

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.