Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk. Årsaken til de høye strømprisene er utveksling av strøm gjennom utenlandskablene som gjør at europeiske energipriser overføres hit. Stadig nye datasentre, som legger beslag på gigantiske mengder kraft, gjør ikke forsyningssituasjonen i Norge bedre.

«Et overveldende flertall i Stortinget er mot fornyelse.»

På bakgrunn av de høye norske kraftprisene, som langt på vei skyldes utenlandskablene, gikk Arbeiderpartiets landsmøte våren 2025 inn for ikke å fornye to 50 år gamle kraftkabler til Danmark, Skagerrak 1 og Skagerrak 2, som nå er i ferd med å gå ut på dato. Landsmøtevedtaket begrunnes med faren for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet. Ettersom både Sp, Frp og Rødt her har samme politikk, er det et overveldende flertall på Stortinget mot fornyelse av danmarkskablene.

Nå er én av kablene, Skagerrak 2, ødelagt, og Statnett og danske Energinet har besluttet å reparere den, til en prislapp på mellom 130 og 160 millioner kroner. Det er stikk i strid med stortingsflertallets syn og et soleklart løftebrudd fra Ap, som har vedtatt at kablene ikke skal fornyes når levetida utløper i 2026. Nå får de i stedet forlenget liv. Energiminister Terje Aasland (Ap) vil ikke gripe inn og stanse reparasjonen. «Vurderingen av skaden på SK2 og hvilke tiltak som er aktuelle for kabelen, er vurderinger som Statnett gjør», sier statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap). LOs nestleder, Are Tomasgaard, som drev gjennom forslaget på Aps landsmøte, reagerer sterkt på løftebruddet overfor Fri Fagbevegelse. Regjeringen unnslår seg med dette ansvaret for en sentral del av kraftpolitikken, for i stedet å gjemme seg bak administrasjonen i Statnett. Tilliten til norsk kraftpolitikk er tynnslitt. Et minstemål er at regjeringen holder sine egne løfter om ikke å forlenge danmarkskablenes liv – en politikk som har over 100 folkevalgte bak seg i Stortinget.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.