Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene. Et solid flertall av dem sa nei til forhandlingsløsningen i uravstemning, og Fellesforbundet og Parat varslet storstreik fra i dag.
«Streik treffer der det smerter mest for selskaper.»
Den er nå avverget. SAS-ledelsen kom nemlig raskt på banen og åpnet deler av avtalen igjen. Resultatet er at flytillegget økes til ti prosent av grunnlønnen og en ny lønnsmodell som gir raskere lønnsutvikling, blant annet. Ansatte i SAS-kabinene blir ikke lønnsvinnere av dette, men nærmer seg Norwegians lønnsnivå noe. Dette er en stor seier for kabinansatte, som nå skal stemme over en forbedret avtale. I tillegg viser saken hvor viktig streikevåpenet er i arbeidskonflikter. Streiker treffer der det smerter mest for selskaper: lommeboka. Ledelsen i SAS lærte for to år siden hvor mye en streik kostet, da kabinansatte la ned arbeidet i flere dager for å få bedre lønn og arbeidsvilkår.
At det har vært vanskelige tider for SAS lenge, er ingen hemmelighet. Selskapet har gått i minus i mange år, og ansatte har bak seg et tiår med reduksjoner i lønn og tillegg. Men i fjor og i år vil SAS gå med milliardoverskudd. Det er bare rimelig at ansatte får del av medgangen også, og ikke bare må ta kuttene når det butter mot. Skal man ha med seg ansatte på smalhans når det er behov for det, må de også oppleve at de tilgodeses når pengene strømmer inn. Ikke minst har konflikten vist viktigheten av streik som politisk virkemiddel. Selv om arbeidskonflikter og streiker kan være tunge å stå i, så er de avgjørende for å flytte posisjonene fram for arbeidstakere. Dessuten kan de inspirere andre, som ser at det nytter å sette makt bak kravene om et anstendig arbeidsliv for alle.