Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten.

«I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113.»

En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge. Nå er det 113. Bare i 2025 økte kraftforbruket til datasentre med over 1 TWh, til 3 TWh. Det tilsvarer hele kraftforbruket til Trondheim. Et stort antall datasenteraktører ønsker nettilknytning, og Statnett har nå 120 slike saker på sitt bord. NVEs siste prognose er et kraftoverskudd på 4 TWh i 2030. Samme instans anslår samtidig at kraftforbruket til datasentre vil øke til minst 8 TWh innen samme år. Dermed er overskuddet spist opp.

Ap-statsråd Karianne Tung antar at en konsesjonsordning kan være EØS-stridig, at den vil føre til byråkrati, og at løsningen heller er mer kraft- og nettutbygging. Høyres Aleksander Stokkebø konfronterte i vår statsråden i Stortinget med at det bare er gitt konsesjon til 0,8 TWh kraft de siste fem årene, og utfordret henne samtidig på hvordan økt etterspørsel etter datasenter-kraft skal håndteres. Tung valgte den lite tillitvekkende strategien med ikke å svare på spørsmålet. Det vekker heller ikke tillit at Ap-statsråden i samme debatt gikk ut mot «myter» om datasenterbransjen, og slo fast at «det er ganske viktig å være ærlig». Deretter påsto hun selv at bransjen «har i dag over 4000 ansatte». Det er ikke riktig. Ifølge SSB er det 678 direkte sysselsatte i datasenterbransjen. For å komme til over 4000 må en ta med årsverk knyttet til etablering og bygging – altså i høyeste grad midlertidige arbeidsplasser. Når en politiker må blåse opp argumentene sine, er det ofte slik at vedkommende kan saken dårlig – eller har en dårlig sak. Regjeringen måtte lide for sin vente-og-se-holdning til kraftpolitikken under strømpriskrisa. Slik kan det gå igjen om datasenter-problematikken møtes med samme holdning.

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.