Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord. Hvis EU klarer å fase ut russisk gass i løpet av 2027, vil behovet for norske leveranser øke ytterligere.

«Hvis EU faser ut russisk gass, vil behovet for norsk gass øke.»

EU regner Arktis som alle områder som ligger nord for polarsirkelen. I Norge skjærer den gjennom Nordland et stykke nord for Mo i Rana på Helgeland. EUs moratorium vil rette seg mot nye olje- og gassfelt, men allerede i dag er det stor norsk virksomhet i disse områdene. Det gjelder Snøhvit, Goliat og Johan Castberg i Barentshavet, men også gassfeltet Aasta Hansteen, langt ut i Norskehavet vest for Glomfjord. Gassen sendes herfra til Europa gjennom gassledningen Polarled, som var det første rørsystemet til å krysse polarsirkelen. Olje- og gassfeltet Norne ligger også like nord for polarsirkelen. I vår ble det utlyst 70 nye blokker, hvorav 38 ligger i Barentshavet.

EU har ingen råderett over norsk sokkel. «Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU», sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han peker på at Norge har lang erfaring med trygg olje- og gassproduksjon i nord. Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende. Til tross for planer om mer fornybar energi i form av vind og sol vil EU-landene i lang tid ha behov for gasstilførsler fra Norge, ikke minst hvis importen fra Russland stanses. I Norge vil diskusjonen om hvor det skal drives olje- og gassvirksomhet fortsette med full styrke, men det er beslutninger som tas av norske folkevalgte politikere. Hvis EU velger ikke å kjøpe gass fra Norge fordi den produseres nord for Mo i Rana og Lurøy – og heller foretrekker leveranser fra Saudi-Arabia, Kuwait, USA eller Russland – er det helt opp til unionen.

Leder

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.