Håvard Yttredal

Bjørn S. Kristiansen

#fff

#000

Da Foreningen for Nav-skandalens ofre og jussprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen i går mottok Fritt Ords Honnør, var det Hadia Tajik som delte ut utmerkelsen.

Om Ikdahl og Eriksen sa Tajik at de to hedres særlig for sitt arbeid med rapporten «Eksport av velferdsytelser». De to mente den kunne kaste lys over trygdeskandalen og bidra til å klargjøre hvem som hadde ansvar.

I april tvang Stortinget regjeringen til å legge den fram. Da hadde den vært hemmeligholdt siden 2019 – blant annet av prisutdeler Tajik, som var arbeidsminister da saken sist var oppe i 2022.

Tajik, som var statsråd for Støre, står fortsatt fast på at hun ikke uten videre kunne utlevere et dokument som var utarbeidet av regjeringen Solberg. Men hun ville vært nødt til å gjøre det etter et stortingsvedtak.

– Det er mulig at Arbeiderpartiet ville støttet et vedtak på Stortinget om å be om innsyn i rapporten hvis jeg hadde rådet partiet til å gjøre det da jeg var i posisjon til det i 2022, sa hun under utdelingen.

– Det rådet ga jeg ikke. I ettertid ser jeg at det er et råd jeg burde gitt, fortsatte hun.

Det var leder Rune Halseth som tok imot prisen på vegne av foreningen. Mens jussprofessorene bidro til juridisk presisjon, ga foreningen den menneskelig dybde, ifølge Tajik.

Det vondeste er ikke det som skjedde i fengsel. Det vondeste er det jeg vet nå.

Hadia Tajik innrømmer feil etter trygdeskandalen

Maria Høy Hansen

Utenfor puben Eilifs i krysset Rosenkrantz’ gate og Kristian IVs gate i Oslo sentrum, skjerper politiet tonen. Det er 40 minutter igjen til klokka er 15, og varslet oppstart for en konferanse i et bygg på den andre siden av krysset.

Politiet vil ha dem som har kommet for å protestere lenger ned i gata. Der er det allerede oppsatte sperringer. Aktivistene blir stående.

Det ender med at politi i opprørsutstyr med mørkeblå, store innsatsbiler i ryggen og gneldrende schæferhunder, driver aktivistene bakover.

«Nazisvin, nazisvin, kom deg ut av byen min».

Taktfaste rop, rumlende trommer og vaiende flagg drar seg sakte nedover gata, bort fra inngangen til konferansebygget Håndverkeren.

På trappa står Øyvind Eikrem, en av lederskikkelsene i partiet Norgesdemokratene, og ønsker gjester velkommen.

Inn går Alternative für Deutschland-ekteparet Lena og Stefan Kotré. Inn går Alternativ för Sverige-politiker Anders Bergström. Inn går vi.

Vi trenger en felles-­europeisk ­løsning i kraft av det vi kaller en Festning Europa.

De sier at det står om Europa

 Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Lakseskatten ble innført med virkning fra 1. januar 2023, til store protester fra næringen, dens lobbyorganisasjoner og de borgerlige partiene.

Samtidig med innføringen av grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen skjedde det noe med oppdrettseiernes giverglede.

En årrekke med beskjedne pengegaver til partiene på høyresida var over. Gjennom 2024, i oppkjøringen til stortingsvalget høsten 2025, økte partibidragene fra noen få hundretusener til om lag 18 millioner kroner.

Mesteparten av pengene ble kanalisert gjennom Fellesaksjonen, og de to største bidragsyterne var Kvarv AS og Laco AS, med henholdsvis 8,75 millioner kroner og 3,5 millioner.

Dette er investeringsselskapene til henholdsvis Witzøe-familien og Møgster-familien, som igjen eier sjømatgigantene Salmar og Lerøy.

Klassekampen har forsøkt å få dem og flere av selskapene som bidro til de borgerlige partienes valgkamp i tale, uten hell.

– Nei, det gidder jeg ikke kommentere, sier Norsk Sjømat-eier Per Magne Grøndahl når Klassekampen spør om grunnrenteskatten påvirket givergleden.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim er én av forslagsstillerne som står bak Høyres forslag om å avvikle normprisrådet.

Lakselobbyen ga 18 millioner kroner i valgkampstøtte

– Jeg mener at sjømatnæringen nå er der oljenæringen var på slutten av 70-tallet.

Det sier Trond Giske, som er Aps fiskeripolitiske talsperson og har sete i næringskomiteen på Stortinget.

Det han mener, er dette: På samme måte som oljenæringen kjempet mot reguleringer og skatter på 1970-tallet, er også oppdrettsnæringen gjenstridig. På Stortinget er det nå et knapt flertall som ber regjeringen avvikle Prisråd for havbruk. Det vil hule ut grunnrenteskatten som næringen ble ilagt i 2023.

Flertallet har kommet etter en seiglivet kampanje fra næringsaktører og 

– Dette er en næring som har sine motstandere og sine utfordringer, så den trenger alle venner den kan få. Dette er ikke måten å få det på, sier Giske.

Allerede i april i fjor, før prisrådet hadde fastsatt sin første normpris, 

 om å avvikle rådet. Det var i tråd med Sjømat Norges ønsker, men fikk ikke flertall.

Under et år seinere, i mars i år, kom et nytt forslag fra Høyre om det samme – samtidig som Sjømat Norge kjørte en koordinert PR-kampanje i lokalaviser. Denne gangen fikk den borgerlige leiren, Høyre, Frp, KrF og Venstre, med seg Sp, og 

– Det er utrolig uklokt å tenke at knappe flertall og dokument 8-forslag i Stortinget skal danne grunnlaget for en sånn næring, sier Giske.

De blir for nærsynte, og de mister venner i resten av samfunnet.

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, kan være godt fornøyd med at Stortinget i forrige uke tok et stort skritt i retning av å avvikle Prisrådet for havbruk.

Prisrådet har siden 2024 fastsatt såkalte normpriser på laks og ørret, som brukes i fastsettingen av grunnrenteskatt på fiskeoppdrett i sjøen.

Ystmark og hans organisasjon har vært mot både lakseskatten og normpriser, lenge før noen av delene faktisk ble implementert.

I Klassekampen i går sa leder av prisrådet Ola Oldernes at de var 

. Det avviste Ystmark, som er tydelig på at han bare gjengir tilbakemeldinger fra sine medlemsbedrifter.

Et gjentakende poeng er at normprisene er feil, som igjen gir feil beskatning. Tall fra prisrådet viser at de har mottatt til sammen 27 klager på 1728 normpriser. Siden noen har klaget flere ganger, er det reelle antallet klagere 12.

– Det forteller meg at det er selskaper som har klaget, og det underbygger at det er en feil pris, sier lobbytoppen.

Det er bare verdiskapingen som skjer i sjøen, som skal ilegges grunnrenteskatt, og prisrådet skal derfor finne ut hva laksen er verdt  idet den tas ut av merden. Det er altfor komplisert, mener Ystmark.

Det er klare regler for hvordan internprising skal være.

Slik forsvarer han laksefolket

Frida Holsten Gullestad

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Prisrådet for havbruk har i oppgave å fastsette prisene som lakseskatten blir beregnet ut fra. I forrige uke stemte et flertall på Stortinget, bestående av de borgerlige partiene og Senterpartiet, for å legge det ned.

– Jeg forstår at å si ja eller nei til grunnrenteskatt, er politikk. Men at prising av fisk har blitt politikk i Norge, det skjønner jeg ikke, sier leder Ola Oldernes.

Prisrådet har vært utskjelt av deler av næringen og lobbyorganisasjonen Sjømat Norge siden opprettelsen i desember 2023, med påstander om stor rapporteringsbyrde og feil priser, som fører til feil skatt. Det er argumenter stortingsflertallet nå gjentar.

Argumentene mangler forankring i virkeligheten, ifølge Oldernes.

– Jeg opplever at det har vært en kampanje fra Sjømat Norge lenge før vi ble utnevnt, sier han.

– Ser du dette som et skritt på veien mot å avvikle grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen?

– Ja, definitivt. Vi er gjort til skyteskive, og i forslaget ser jeg ikke at noen har vurdert konsekvensene av det.

Det er bare på verdiskapingen som skjer mens fisken står i sjøen, at oppdretterne skal betale grunnrenteskatt. Fisken omsettes sjelden rett etter at den er tatt opp av merden, og hvis den gjør det, selges den gjerne til et selskap i samme konsern. Det skjer etter såkalt internprising, som er sårbar for manipulasjon. Prisrådet ble opprettet for å bøte på dette.

Prisrådets leder går ut mot lakse­lobbyen

Christopher Olssøn

– Vi må ha en åpen og ærlig diskusjon om atomvåpnenes plass i forsvaret av Norge og Europa, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Sett med europeiske øyne kan Russland framstå stadig mer offensivt, og USA som stadig mer defensivt. Norge står i fare for å bli stående aleine, mener han.

– Alle land rundt oss har sagt ja til å delta i dette, og det er en medvirkende årsak til at vi også sier ja, sier han om det franske atomvåpensamarbeidet «fremskutt avskrekking», som Norge sluttet seg til onsdag.

Etter den kalde krigen senket en dyp fred seg over Europa. Den sikkerhetspolitiske oppmerksomheten ble rettet mot kriger på Balkan og den såkalte krigen mot terror.

Siden har mye endret seg, sier Eide. I 2023 deltok Norge for første gang i Natos årlige atomøvelse Steadfast Noon, og de norske bidragene økte de påfølgende årene. Onsdag inngikk Norge en forsvarsavtale med Frankrike, og sluttet seg samtidig til et fransk atomvåpeninitiativ.

– Ingenting av dette ville skjedd hvis det ikke var krig i Europa og verden var blitt et helt annet sted. Vi har ikke sittet i Oslo og plutselig kommet på dette. Det er fordi vi skjønner at den klassiske sikkerhetspolitikken, med stat-til-stat-trusler og Russland som en aggressiv, imperialistisk nabo, igjen er et fenomen.

Norges tilslutning er møtt med sterke reaksjoner, ikke minst i regjeringspartiets egne rekker.

Vi har ikke sittet i Oslo og plutselig kommet på dette.

Skal skremme Russland

Den planlagte gruveoppstarten i Sør-Varanger neste år trues av pengetrøbbel.

For å få gruva i drift igjen trengs det investeringer på rundt fem milliarder kroner. Ifølge NRK har det svenske eierselskapet Grangex bedt om et statlig bidrag på 400 millioner. Det avviste næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) overfor statskanalen fredag. Ifølge Myrseth er det aktørene i det statlige virkemiddelapparatet som må vurdere om staten skal inn i prosjektet, og hun ba selskapet kontakte Innovasjon Norge.

Det skaper reaksjoner hos Ap-statsrådens egne i kommunen.

– Jeg tenker at Cecilie Myrseth burde vite at Innovasjon Norge ikke har noe virkemiddelapparat for dette prosjektet, for det har hun fått beskjed om. Det begynner å bli litt tafatt, sier Henning Bråten, som er LO-leder i Sør-Varanger.

– Er du skuffa over hvordan regjeringen forholder seg til dette?

– Skuffa, ja. Jeg skal ikke si «jævlig skuffa», men jeg er veldig skuffa, sier han, før han legger til:

– Bortimot jævlig skuffa, kan man nok si.

Bråten fungerer nå som regionnestleder i fagforeningen Handel og kontor, men har bakgrunn fra gruva – både fra gulvet og som tillitsvalgt. Sist det var drift, mellom 2009 og 2015, jobbet han i gruva og var samtidig leder for Gruveklubben Nordens Klippe.

Det er litt uforståelig at norske myndigheter ikke ser sine egne ­interesser i dette.

Ber Ap grave fram støtte

Det er bare å forberede seg. Norge kommer ikke til å vinne VM. Mest fordi andre lag er bedre. Men også personlige feil kan påvirke. Kanskje velger Solbakken feil spillere. Kanskje har en rusten Nyland smøremiddel på hanskene. Kanskje snubler Østigård i sin egen øye-fot-koordinasjon. Og én ting tar jeg neppe feil om: De kommer til å få høre det fra det norske sutrekoret.

om fotballforbundet, så la meg si det på denne måten: Én ting NFF faktisk har fått til, var lanseringen av VM-troppen. «Kjære alle sammen. Herrelandslaget i fotball skal til VM for første gang på 28 år», innledet Kong Harald. Ja, 

 Harald. Vi fikk se navnet Braut Haaland bakpå en fotballdrakt, før kongen fortsatte: «Det er en tropp som kommer fra hele landet». Så kom Thorstvedt-drakta, og så Heggem-drakta, innimellom nasjonalromantiske bilder av fjord og fjell, landbruk og landevei.

 i tusj på en keeperhanske, Ajer på en taktikktavle, Ryerson som Wunderbaum i et bilspeil. For å si det med TV 2: «Nå hagler reaksjonene. Kritikken går hovedsakelig ut på at navnene ble presentert på en lite oversiktlig måte».

 folk bare venter på muligheten til å sutre. Og ingen sutring er for smålig og usaklig til ikke å bli gjengitt av en nettavis. «Hva jeg syntes om uttaksvideoen? Helt forferdelig», gjengir TV 2. Anonymt fra sitt eget kommentarfelt. Det er bare å forberede seg.

Sutrefolk

Tom Henning Brattlie

Da Nederland i 2019, omtrent samtidig som Norge, konstaterte at de måtte ta ansvar for en trygdeskandale, valgte myndighetene en annen tilnærming enn sine norske kollegaer.

Norske ofre som vil ha oppreisning, har vært tvunget til å ta staten til retten. Der har de tapt. Nederlenderne valgte en annen løsning.

Alle nederlandske ofre får erstatning på minimum 30.000 euro, som tilsvarer drøyt 320.000 norske kroner. Beløpet inkluderer oppreisning, altså erstatning for tort og svie. Etter en individuell vurdering kan beløpet øke.

Sandra Palmen-Schlangen, som tidlig varslet om skandalen, er minister for oppreisningsordningen. Denne uka har hun vært på norgesbesøk for å høre om den norske trygdeskandalen og snakke om hvordan forvaltningen bør rydde opp når det gjøres feil.

Hun beskriver nederlandske myndigheters reaksjon slik:

– Holdningen blant politikerne var at vi må rette opp. Vi må rette opp raskt og raust, sier hun.

Klassekampen treffer henne på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, etter at hun har holdt foredrag for jussprofessorer, advokater, ofre for den norske trygdeskandalen og ansatte i departementene.

Hun vil ikke kommentere den norske trygdeskandalen, men deler erfaringer fra håndteringen av det nederlandske motstykket.

Det er viktig for folk at de blir anerkjent som ofre og at regjeringen sier vi beklager.

– Vi må rette opp raskt og raust

– Staten utredet det, og visste at det ikke var lov med oppholdskrav, men likevel gjorde de dette. 

Det sier Paul Martinez på telefon til Klassekampen. Da han fortalte sin historie i februar, var han tydelig: 

Trygdeskandalen reiv familien hans i stykker

Hans advokat Hilde Ellingsen er like tydelig: Staten beskyttet seg selv da den 

nektet å gi innsyn i den hemmeligholdte rapporten

 «Eksport av velferdsytelser», i forbindelse med Martinez’ søksmål mot staten for oppreisningserstatning.

 tvang Stortinget nylig regjeringen til å legge fram rapporten. Ellingsen sier at rapporten ville vært nyttig i rettssaken. Fram til nå har bare en sterkt sladdet versjon vært kjent.

Advokaten mener den usladda rapporten dokumenterer at myndighetene har framstilt innholdet feil.

– Jeg skulle gjerne hatt tilgang til den fullstendige rapporten før Martinez’ sak ble behandlet i retten.

Rapporten ble laget av en arbeidsgruppe i Solberg-regjeringen i 2014 og er en juridisk utredning av tiltak for å begrense såkalt eksport av trygdeytelser. Kjernen i trygdeskandalen er at Nav feilaktig stilte krav om opphold i Norge for å motta trygdeytelser.

Et argument mot at rapporten er relevant for trygdeskandalen, har vært at den omhandler en annen gruppe trygdemottakere enn dem som der ble rammet. Det har eksempelvis Finn Arnesen, som ledet utvalget som gransket skandalen, ment.

De utredet det, de visste at det ikke var lov med oppholdskrav, men likevel gjorde de dette. Hvorfor?

Håper på ny sjanse

Etter årevis med hemmelighold har et flertall på Stortinget tvunget regjeringen til å legge fram trygderapporten «Eksport av velferdsytelser».

Den inneholder juridiske vurderinger av tiltak for å begrense såkalt trygdeeksport. Rapporten påpeker at det støter mot EØS-reglene å kreve opphold i Norge som betingelse for å motta trygdeytelser, framhever juss­professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Eriksen.

Nettopp dette er kjernen i trygdeskandalen. Over 7500 personer ble rammet av myndighetenes feiltolkning og fikk enten stanset ytelser de skulle leve av, avkortet dem, eller krav om tilbakebetaling av ytelsene, fordi de oppholdt seg utenfor Norge. Flere titalls ble også ulovlig straffedømt og fengslet.

Professor-kollegene ved Universitetet i Oslo har jobbet mye med å forstå og forklare trygdeskandalen.

– Det er avgjørende at vi nå får dette på bordet. At staten har holdt dette skjult, er helt uforståelig, sier Eriksen.

2014-rapporten ble utarbeidet av Solberg-regjeringen, men holdt hemmelig overfor Stortinget under opprydningen etter trygdeskandalen i 2019.

Da deler av rapporten ble kjent i forbindelse med en rettssak om erstatning, gikk Ikdahl og Eriksen grundig inn i materialet.

– Dersom rapporten hadde vært kjent for Nav, advokater, påtalemyndigheten eller domstolene, kunne det ha ført til at skandalen ble oppdaget tidligere. De vurderingene ligger fast og blir egentlig bare ytterligere bekreftet, sier Eriksen etter at de nå har nærlest den usladdede rapporten.

– At staten har holdt dette skjult, er helt uforståelig

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Stortinget tvang torsdag regjeringen til å legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, som både Solberg- og Støre-regjeringen har holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen.

7510 personer ble rammet av trygdeskandalen. 48 personer ble urettmessig dømt til fengsel.

Trygdeskandalen bunner i at staten i en årrekke feilaktig krevde at trygdemottakere må oppholde seg i Norge. Slike oppholdskrav er i strid med EØS-retten.

2014-rapporten ble laget av Solberg-regjeringen som del av en intensivert jakt på trygdemisbruk.

– Min umiddelbare reaksjon er at de delene av rapporten som var sladdet, viser at Solberg-regjeringen visste – eller burde ha visst – at dette kunne være i strid med loven. Arbeidsgruppa diskuterer fram og tilbake hvor mye risiko de kan ta knyttet til lovbrudd, de rangerer de forskjellige tiltakene etter risiko, sier Rødts Mímir Kristjánsson.

Han mener det er en tragisk ironi i rapporten.

– Jeg opplever at disse departementene til vanlig er ekstremt varsomme med å komme på kant med EØS-avtalen. Men akkurat når det gjelder trygda folk, er man veldig gode til å tøye det såkalte handlingsrommet. Da tør man å gå på kant med loven på en helt annen måten enn man tør eksempelvis når det gjelder strømpolitikken.

Jussprofessor Mads Andenæs bisto ofrene da staten for første gang ble saksøkt på grunnlag av trygdeskandalen. Den nå offentliggjorte rapporten var et sentralt stridsspørsmål, og de delene som har blitt kjent tidligere, har vært tvunget fram i nettopp disse rettssakene.

– Jeg kan ikke se hvordan staten skal kunne gjenopprette tilliten

Etter år med hemmelighold av den regjeringsinterne rapporten «Eksport av velferdsytelser», vedtok Stortinget torsdag å kreve at den legges fram.

Ofrene etter trygdeskandalen, deres advokater, i tillegg til en rekke jurister og akademikere som har fulgt opprydningen etter den omfattende rettssikkerhetsskandalen, har lenge bedt om innsyn.

Håpet er at rapporten kan belyse statens ansvar for trygdeskandalen, som sprakk i 2019 og rammet over 7500 mennesker.

– Jeg vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak i denne saken, både hva gjelder utredningen og hva gjelder videre drift av klagenemnda, sier Stenseng.

Kort tid etter at vedtaket ble banket gjennom i stortingssalen, og rett før Klassekampen gikk i trykken, ble rapporten publisert på regjeringens nettsider.

Tidligere har rapporten, som ble utarbeidet av Solberg-regjeringen i 2014, vært vurdert som bevis av domstolene når Nav-ofre har saksøkt staten.

Dette har vært en sentral del av regjeringens argumentasjon mot innsyn, når den i tre år har nektet klagenemnda den selv oppnevnte tilgang i rapporten.

Nemnda, som behandler erstatningssaker for ofrene etter trygdeskandalen, ble tidligere i år varslet om at den legges ned i juni.

Nå viser hun 2014-rapporten

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Utenfor Stortinget i Oslo sentrum er det strålende sol. Her står Rune Halseth og Anette Irgens.

Trygdeskandalen fikk store konsekvenser for dem. Gjennom Foreningen for Nav-skandalens ofre har de kjempet for oppreisning til dem som ble rammet.

I årevis har de ventet på at en rapport som kan kaste lys over uretten de er utsatt for, skal bli frigitt. Regjeringen holder den hemmelig, men som Klassekampen omtalte i går, 

Det kan gi dem som ble rammet noen nye svar, men for noen er det for seint.

, som nå er død. Ideen vi da hadde om at vi ikke ville gi oss, den syns jeg …, sier Halseth og trekker pusten før han fortsetter:

– Nå holder vi faktisk det vi lovet henne. Så det betyr veldig mye for alle oss tre, som snakket mye med Marianne på det siste, sier han om Irgens og Christin Gerner-Mathisen, nestleder i foreningen, som går ved siden av ham på vei inn på Stortinget for å følge debatten om saken.

Trygdeskandalen fikk store konsekvenser, både økonomisk og helsemessig, for Irgens og Halseth.

Blant dem som har fulgt med på trygdeskandalen, omtales den bare som «2014-rapporten».

Regjeringen ville ikke gi ut dokumentene frivillig, og nå får de et stortingsflertall mot seg.

Nav-ofre håper på nye svar

Tom Henning Bratlie

Stortinget tvinger hemmelig Nav-rapport fram i lyset

Et historisk stortingsvedtak ligger i dag an til å sette punktum for flere år med dragkamp om den hemmeligholdte regjeringsrapporten «Eksport av velferdsytelser».

For første gang siden 1959 er det flertall for at Stortinget bruker sin grunnlovfestede makt til å tvinge regjeringen til å legge fram dokumenter.

har belyst hemmelighold i opprydningen etter trygdeskandalen som sprakk i 2019. Da ble det kjent at 7510 personer var rammet av en årelang og feilaktig Nav-praksis med å kreve opphold i Norge for å kunne motta trygdeytelser.

Etter et initiativ fra SV, Rødt og Frp har Venstre, MDG, KrF og til slutt Senterpartiet sluttet seg til. Dermed er det flertall for å kreve tilgang til rapporten både for Stortinget og for klagenemnda som behandler erstatningssaker for ofrene etter trygdeskandalen.

Sp-nestleder Bjørn Arild Gram understreker at terskelen for å fatte et slikt vedtak skal være høy, men at partiet mener den er nådd.

– Behovet for å gjenopprette tilliten til forvaltningen og konsekvensene trygdeskandalen faktisk hadde, tilsier at rapporten må gjøres tilgjengelig, sier han.

Den hemmeligholdte rapporten fikk mye oppmerksomhet i kjølvannet av trygdeskandalen.

Som Klassekampen avdekket i februar, har regjeringen i mer enn tre år 

hindret Klagenemnd for EØS-saker i å få tilgang til rapporten

. Nemnda behandler klager på avslag om erstatning fra dem som ble rammet.

Dette var en styringssvikt med store konsekvenser.

Tvinger regjeringen til å vise hemmelig rapport

Om få dager skal Stortinget ta stilling til et forslag som 

krever åpenhet om en omstridt og hemmeligholdt regjeringsrapport

 som ble sentral i opprydningen etter trygdeskandalen.

Et flertall i arbeids- og sosialkomiteen av SV, Rødt og Frp står bak. Ap motsetter seg åpenhetskravet med begrunnelse i at rapporten er regjeringsintern og dessuten «tilhører» den nå avgåtte Solberg-regjeringen. Det er usikkert om det blir flertall i stortingssalen.

Frps nestleder i komiteen, Alf Erik Andersen, maner Stortinget til å vaske fram et flertall for å kreve en slutt på regjeringens hemmelighold.

Og han gjør det ved først å feie for egen dør.

– For Frps del vil jeg si at dersom det ble gjort feil av regjeringen som vi var del av, er vi opptatt av å erkjenne og rette opp i det. Og det er underlig at Ap ikke ønsker å bidra til det, sier han.

Frp går ikke med på Aps forklaring for hemmeligholdet.

– Ap legger skylda for hemmeligholdet på at den forrige regjeringen ikke ville utlevere rapporten, og at deres eget hemmelighold nå nærmest er for å beskytte medlemmene i den forrige regjeringen. Det er ikke godt nok.

Frp var ute av Solberg-regjeringen da rapporten «Eksport av velferdsytelser» ble holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen i 2019. Det var imidlertid Frps Robert Eriksson som var arbeidsminister da rapporten ble bestilt fem år tidligere.

Vil Aps hemmelighold til livs

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Mot en bakgrunn dekket av blå Nato-logoer, stilte generalsekretær Mark Rutte opp i en rekke intervjuer med amerikanske medier søndag 22. mars.

Han skulle svare på gjentakende, besk kritikk fra USAs president Donald Trump mot Nato og europeiske allierte.

I intervjuet med Trumps favorittkanal Fox News mer enn antydet Rutte at presidenten har europeiske Nato-allierte i ryggen når det gjelder angrepskrigen mot Iran og situasjonen i Hormuzstredet.

Rutte gikk i rette med europeiske ledere som har stilt kritiske spørsmål om Iran-angrepet var nødvendig. «La meg fortelle dere: Det er det. Det er helt avgjørende at president Donald Trump og USA gjør dette», sa han.

Nå tar utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avstand fra Ruttes uttalelser.

Klassekampen har stilt utenriksministeren en rekke spørsmål om Nato-sjefens budskap. Blant annet om Norges oppfatning er at Rutte uttalte seg på vegne av alliansen, og hvor stort handlingsrom generalsekretæren har når han uttaler seg.

I et skriftlig svar påpeker Eida at Rutte er generalsekretær i en organisasjon med 32 medlemsland, og at «beslutninger om hva Nato mener, tas i møter mellom medlemslandene».

Så gjør Eide det klart: «Det er ikke generalsekretæren som definerer hva organisasjonen mener».

Nato som forsvars­allianse har ingen rolle i denne krigen.

Går i rette med Rutte

Akkurat nå pågår det en dragkamp mellom regjeringen og Stortinget.

Opposisjonspartier har tatt opp kampen om å få utlevert en 

 som ble et stridspunkt i opprydningen etter trygdeskandalen.

Den daværende Solberg-regjeringen nektet Stortinget innsyn, og Støre-regjeringen arvet standpunktet.

I et nylig brev til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, som med SV, Rødt og Frp i spissen har bedt om at regjeringen legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser», avslår arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) å utlevere rapporten.

Statsrådens svar får hard medfart av Christoffer Conrad Eriksen, professor i statsrett ved Universitetet i Oslo.

– Jeg syns det er oppsiktsvekkende at en statsråd, i en sak som dette, som gjelder opprydning etter en av de største rettsskandalene i Norge, gir et fortegnet bilde av både Stortingets og regjeringens praksis, sier Eriksen.

Etter trygdeskandalen kunne ofrene søke erstatning fra Nav, og regjeringen opprettet en uavhengig nemnd for å behandle klager. Nemnda har i tre år 

 i en juridisk rapport fra 2014 om tiltak mot trygdeutbetaling til personer i utlandet, som den mener kan være avgjørende for statens erstatningsansvar. Det er denne rapporten som er stridens kjerne.

Stenseng avviser i brevet å gi ut rapporten etter å ha vurdert den i lys av det hun omtaler som prinsipielle grunner. Overfor Klassekampen understreker statsråden at hun likevel vil etterkomme et krav fra Stortinget i plenum.

Dette er en helt ekstra­ordinær sak, en av de største rettsskandalene i ­moderne tid.

Bjørn S. Kristiansen

Artikler

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygderapport da hun var arbeidsminister, sier hun selv.

Til høflig applaus i en festsal i Oslo, omtaler dresskledde menn europeiske samfunn som syke, og masseinnvandring som en styrt milliardindustri.

Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

Oppdrettere som selger til seg selv, rapporterer lavere skattegrunnlag enn andre. Lakselobbyist ser ingen problemer med det.

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Et aggressivt og imperialistisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvåpensamarbeid, ifølge utenriksministeren.

Ber Ap grave fram støtte

Sutrefolk

Ofrene for Nederlands trygdeskandale fikk en egen ordning for oppreisning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Paul Martinez fikk avslag på oppreisning etter trygdeskandalen. Nå håper han på ny vurdering etter frigivelse av hemmelig rapport.

– At staten har holdt dette skjult, er helt uforståelig

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Få minutter etter vedtak i Stortinget, publiserte regjeringen en lenge hemmeligholdt trygderapport.

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Tvinger regjeringen til å vise hemmelig rapport

Nå skal det avgjøres om det blir flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om hemmeligholdt trygderapport. Frp går ut mot Ap og Høyre.

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Professor anklager arbeidsminister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygdeskandale-rapport.

Ber om at staten granskes

Nav-gransker er kritisk til statens opprydning etter trygdeskandalen

Ofre for trygdeskandalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppesøksmålet, tror Leif Engesæth.

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene

Presset øker mot Støre-regjeringen

De fulgte trygdeskandalen på nært hold. Jussprofessorene mener myndighetenes opprydning undergraver tilliten til staten.

Klagenemnda for ofrene etter trygdeskandalen mener departementet holder viktige opplysninger hemmelig. Nå skal arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) legge ned nemnda.

Siv har mistet tilliten til staten: – Å være fiende av staten er utrolig vanskelig, og det bittert òg

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygde­rap­port da hun var arbeids­mi­nister, sier hun selv.

Til høflig applaus i en festsal i Oslo, omtaler dress­kled­de menn europeiske samfunn som syke, og masse­inn­vandring som en styrt milli­ard­in­du­stri.

Før 2025-valget spyttet oppdretts­sel­skaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakse­lob­byen

Oppdret­tere som selger til seg selv, rappor­terer lavere skatte­grunn­lag enn andre. Lakse­lob­byist ser ingen problemer med det.

Stortinget vil sløyfe rådet for lakseskatt: – En kampanje fra Sjømat Norge

Et aggressivt og impe­ria­listisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvå­pen­sam­ar­beid, ifølge utenriks­mi­nis­teren.

Ber Ap grave fram støtte

Sutrefolk

Ofrene for Nederlands trygde­skan­dale fikk en egen ordning for opp­reis­ning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Paul Martinez fikk avslag på opp­reis­ning etter trygde­skan­dalen. Nå håper han på ny vurdering etter frigivelse av hemmelig rapport.

– At staten har holdt dette skjult, er helt ufor­ståe­lig

Jusspro­fessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Få minutter etter vedtak i Stortinget, publiserte regje­ringen en lenge hemme­lig­holdt trygde­rap­port.

Nå jubler ofrene etter trygde­skan­dalen

Tvinger regje­ringen til å vise hemmelig rapport

Nå skal det avgjøres om det blir flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om hemme­lig­holdt trygde­rap­port. Frp går ut mot Ap og Høyre.

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriks­mi­nister Espen Barth Eide (Ap)

Professor anklager arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygde­skan­da­le-rapport.

Ber om at staten granskes

Nav-gransker er kritisk til statens opprydning etter trygde­skan­dalen

Ofre for trygde­skan­dalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppe­søks­målet, tror Leif Engesæth.

Trygde­skan­dalen: Her løper statsråden fra spørs­må­lene

Presset øker mot Støre-re­gje­ringen

De fulgte trygde­skan­dalen på nært hold. Juss­pro­fes­so­rene mener myndig­he­tenes opprydning under­graver tilliten til staten.

Klage­nemn­da for ofrene etter trygde­skandalen mener de­par­te­mentet holder viktige opp­lys­ninger hemmelig. Nå skal arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng (Ap) legge ned nemnda.

Siv har mistet tilliten til staten: – Å være fiende av staten er utrolig vanskelig, og det bittert òg

Hadia Tajik, som delte ut Fritt Ords honnør til Nav-ofre, burde sørget for frigivelse av trygderapport da hun var arbeidsminister, sier hun selv.

Til høflig applaus i en festsal i Oslo, omtaler dresskledde menn europeiske samfunn som syke, og masseinnvandring som en styrt milliardindustri.

Før 2025-valget spyttet oppdrettsselskaper inn 18 millioner kroner til partiene som var kritiske til skatten

Ap-profilen retter skarp advarsel til lakselobbyen

Oppdrettere som selger til seg selv, rapporterer lavere skattegrunnlag enn andre. Lakselobbyist ser ingen problemer med det.

Et aggressivt og imperialistisk Russland tvinger Norge til å følge andre europeiske land inn i fransk atomvåpensamarbeid, ifølge utenriksministeren.

Ofrene for Nederlands trygdeskandale fikk en egen ordning for oppreisning. I Norge har ofre måttet ta staten til retten – og tapt.

Paul Martinez fikk avslag på oppreisning etter trygdeskandalen. Nå håper han på ny vurdering etter frigivelse av hemmelig rapport.

– At staten har holdt dette skjult, er helt uforståelig

Jussprofessor Mads Andenæs mener den nylig frigitte Nav-rapporten viser at staten ikke er til å stole på.

Få minutter etter vedtak i Stortinget, publiserte regjeringen en lenge hemmeligholdt trygderapport.

Nå jubler ofrene etter trygdeskandalen

Tvinger regjeringen til å vise hemmelig rapport

Nå skal det avgjøres om det blir flertall på Stortinget for å kreve åpenhet om hemmeligholdt trygderapport. Frp går ut mot Ap og Høyre.

Det er ikke Mark Rutte som bestemmer hva Nato mener, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Professor anklager arbeidsminister Kjersti Stenseng for å omskrive historien når hun nekter Stortinget innsyn i trygdeskandale-rapport.

Nav-gransker er kritisk til statens opprydning etter trygdeskandalen

Ofre for trygdeskandalen saksøker staten. Mange tusen nordmenn kan bli omfattet av gruppesøksmålet, tror Leif Engesæth.

Trygdeskandalen: Her løper statsråden fra spørsmålene

Presset øker mot Støre-regjeringen

De fulgte trygdeskandalen på nært hold. Jussprofessorene mener myndighetenes opprydning undergraver tilliten til staten.

Klagenemnda for ofrene etter trygdeskandalen mener departementet holder viktige opplysninger hemmelig. Nå skal arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) legge ned nemnda.