Leder

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon. Å være et demokrati fritar selvfølgelig ingen fra ansvar for grove, vedvarende folkerettsbrudd.

«Norske jøder er en liten og utsatt ­minoritet.»

En annen kritikk av vedtaket er langt mer problematisk. Organisasjonen Med Israel for fred omtaler på sine nettsider og i sosiale medier forslaget som et «forbud mot handel med jøder» og kaller det antisemittisk. Ervin Kohn, ivrig Israel-venn og nyvalgt leder for Nasjonalt samarbeidsråd for de jødiske samfunn i Norge, rører i samme vann når han i Klassekampen kopler forbudet til hat og antisemittisme mot norske jøder. Det er uklokt. Norske jøder er en liten og utsatt minoritet, som opplever økende antisemittisme. Det er noe det overveldende flertallet av oss finner avskyelig og vil bekjempe på vegne av og sammen med våre jødiske naboer. Som medmennesker reagerer de fleste av oss også på de ufattelige forbrytelsene en stadig mer ekstrem regjering i Israel begår mot palestinerne. Det er ingen motsetning mellom disse to standpunktene.

Når Israel-venner kopierer taktikken til israelske myndigheter ved å bruke anklager om jødehat som våpen mot legitime reaksjoner på Israels forbrytelser, gjør de stor skade. De frarøver anklager om antisemittisme sin injurierende kraft ved å vanne det ut til det blir meningsløst. De løper dessuten antisemittenes ærend ved å skape et usant inntrykk av at jøder og Israels myndigheter ikke kan ses separat fra hverandre. De er kanskje gode venner for den israelske regjeringen, men de gjør norske jøder en bjørnetjeneste.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.