Jo Røed Skårderud

I 2023 dreit regjeringen seg ut ved å ta makt fra seg selv og gi den til folk. Kommunestyrene fikk rett og slett makta til å selv bestemme om de vil ha nye vindkraftanlegg i sin egen kommune. Tabbe.

Gir du folk makt, har de en lei tendens til å bruke den. I dette tilfellet til å si nei til hvert eneste vindkraftanlegg som foreslås og kjeppjage profittkåte utbyggere tilbake over kommunegrensa før de har rukket å starte Powerpoint-foredraget sitt. Det var jo ikke meningen. Nå klør regjeringen og et samlet fornybarindustrielt kompleks seg i huet for å finne ut hvordan de kan få en slutt på at folk bruker demokrati til å ta feil valg.

som tannkrem. Når det først er ute av tuben, er det grisete å putte tilbake. Så NHO har foreslått en mellomløsning – «utredningsplikt». Kommunene skal fortsatt få bestemme, men bare etter å ha gjennomført omfattende utredninger hvor de blir fortalt igjen og igjen at de er idioter hvis de sier nei.

Jeg er begeistret for ideen og ser flere områder i samfunnet utredningsplikt bør innføres øyeblikkelig:

For mange stemmer Frp. Fra nå av slipper ingen inn i et valglokale før dere har hørt et halvtimes lydklipp av stemmen til Sylvi Listhaug, mens KI-genererte bilder av Terje Søviknes med manbunen til Simen Velle flimrer over en diger skjerm.

Stortingsrepresentanter som ønsker å stemme for innstramninger i trygdeytelser, må utrede ved å leve på ytelsen de skal kutte i. Hver måned må de ringe saksbehandler Hilde hos Nav og begrunne hvorfor de fortjener å få penger å leve for denne måneden også. Avdelingen til Hilde innførte nylig free seating etter at Stortinget kuttet i budsjettene til Nav.

Alle journalister og kommentatorer som vurderer å skrive om kronprinsesse Mette-Marit, må utrede ved å først spørre seg selv: «Trenger verden virkelig enda en artikkel om Mette-Marit? Var det dette jeg ville bli da jeg drømte om å bli journalist? Skal jeg være en person som bruker opp den lille tilmålte tida jeg har fått her på jorda, til å skrive enda en grafsete artikkel som sparker løs på en syk dame som allerede ligger nede? Hva faen er det jeg driver med?

Idiotkrati

#fff

Antikrigsaktivist John Y. Jones har hatt travle dager på Facebook etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran.

Nylig skrev han i et innlegg: «Fra gode kilder får vi vite at Tel Aviv likner Gaza etter at 50 kraftig iranske bomber traff i går»

Jones, som er journalist i avisa Ny Tid og fylkesleder for Akershus i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) vil vite hvor det blir av NRKs allestedsnærværende korrespondent:

«Hvor er Yama Wolasmal? Du er i Tel Aviv!»

På Facebook forteller Jones en ganske annen historie om Iran-krigen enn den du får høre fra korrespondent Wolasmal og hans kolleger i de store mediene.

Følger du redaktørstyrte medier, er historien om den nå tre uker lange Iran-krigen omtrent denne: Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. Samtidig som det iranske regimet leker gjemsel med amerikanske bombefly og israelske droner, er det hverdag i Israel: Folk lever livene sine som vanlig.

Denne «NRK-versjonen» av krigen er basert på en løgn, skal vi tro Jones.

– Iranske raketter som beveger seg fem til ti kilometer i sekundet, slår ned før alarmene går. Ødeleggelsene er omfattende. Bildene folk får se, viser ett og annet treff. Men deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene, sier Jones.

Han er en viktig skikkelse i det lille miljøet som utgjør norsk antikrigsbevegelse. Da tidligere Labour-leder i Storbritannia Jeremy Corbyn gjestet Norge i 2023, var det på initiativ fra Jones. I tillegg til å skrive for Ny Tid, sitter Jones i styret og redaksjonsrådet til avisa. Han leder den skandinaviske fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, ved siden av vervet i FOR. FOR er eneste parti i Norge som har hatt møter med den iranske ambassadøren i Norge for å uttrykke støtte til presteregimet i krigen mot USA og Israel.

Selv om Jones representerer et meget radikalt miljø, når «alternative fakta» om krigen ut til millioner av mennesker på nettet. I Norge er Jones og andre aktivister i antikrigsbevegelsen omkring FOR ivrige formidlere av slike fakta.

Det er viktig­­ å forstå hvor ­kaotisk informasjons­miljøet er nå, og hvor ­dårlig algoritme­styrte sosiale ­medier er til å gi pålitelig informasjon.

FOR-po­li­ti­ker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigsdekning

– Jeg mener at ingen norske politikere skal bidra til å gjøre verden til et mer utrygt og ustabilt sted, sier Abdullah Alsabeehg (Ap).

Alsabeehg er nestleder i Oslo Arbeiderparti og var varaordfører i hovedstaden fra oktober 2021 til oktober 2024. For tida er Ap-toppen i pappaperm, men han tar seg likevel tid til å komme med hard kritikk av stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelser om krigen i Iran.

I VG i forrige gikk stortingspresidenten, som har bakgrunn fra Iran, langt i å støtte USAs krig. Han antydet også at Reza Pahlavi, sønnen til den styrtede sjaen av Iran, har størst støtte i folket og bør få makta hvis prestestyret faller.

Uttalelsene har møtt kritikk fra blant annet kurdiske og antimonarkistiske eksiliranske grupper samt MDG og Rødt. Alsabeehg mener likevel at det er viktig at noen fra stortings­presidentens eget parti, Arbeiderpartiet, taler krigsstøtten imot.

– Jeg har fått mange meldinger fra folk som reagerer på at han støtter en krig som allerede har ført til enorme lidelser. Det finnes mange i Arbeiderpartiet som er uenige med Gharahkhani og som mener norske politikere skal være tydelig imot krigen, sier Alsabeehg.

I et lengre innlegg på Facebook kritiserer han Gharahkhani for å være en politiker «som ikke tar et tydelig oppgjør med Trumps og Israels krig, men i praksis legitimerer den». Alsabeehg har selv bakgrunn fra og familie i Bahrain, et av landene som er rammet av krigen. Han frykter krigen vil gi enorme menneskelige lidelser i hele regionen.

– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i intervjuet han ga til VG, som jeg har lest flere ganger, argumenterer han for at krig er nødvendig. Jeg støtter regjeringens linje om at krigen strider mot folkeretten, sier han.

Når man snakker om ­eksiliranere som én gruppe, er det misvisende.

Får refs for å støtte krigen

Christopher Olssøn

#000

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

«Tross alt – alle kan jobbe, alle. Kan du skrive her inne, så kan du jobbe.»

Kommentaren sto under et innlegg i Facebook-gruppa «AAP-­aksjonen» i desember i fjor. Avsenderen var den anonyme brukeren «Kalle-Navn123». Tonen i kommentaren fikk administrator Elisabeth Thoresen til å stusse. Den var annerledes enn det som var vanlig i gruppa.

Facebookgruppa, som har over 42.000 medlemmer, er eid og drevet av den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til Nav-brukere. Over tid har gruppa vokst til å bli den viktigste rettighets- og hjelpegruppa for folk som sliter i møte med systemet. Her kan brukere søke om råd i Nav-saker eller hjelp til å tolke vedtak. Noen lufter også frustrasjon over lange ventetider eller manglende svar.

Kalle-Navn123 var ute i annet ærend, og var i ferd med å skrive seg varm:

«Kan du skrive her inne så kan du jobbe – så snart noen vil betale deg for det nettopp du får til. Noen har uføre for vondt i en fot, andre er multihandikappet og i full jobb. Så egentlig kan kun de som ligger i koma, eller annen aktiv sykdom, få uføre. For alle andre har potensialet for inntekt. Og hva skal være gjeldende – lysten til å slippe den inntekten, eller lysten til å hvile og være i fred?»

Også andre steder delte den anonyme brukeren friske meninger. En lengre kommentar argumenterte for at uføre må tåle at naboen sender lange blikk når de ser uføre «svinse» rundt i hagen.

« … de som jobber er også slitne. De har også lån, lite penger – og vet at de hundretusen som forsvant i skatt går til naboen som steller blomsterhagen.»

Holdningen, og at den anonyme i andre innlegg problematiserte at folk ba om råd i gruppa heller enn hos Nav, ga Thoresen en uggen mistanke. Tilgangen hun hadde som administrator, ga henne mulighet til å sjekke hvem som sto bak pseudonymet. Mistanken ble bekreftet.

Altfor mange kjenner seg igjen i slike holdninger hos Nav-­ansatte. Det skaper stor utrygghet.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Nylig kom Nav med de årlige tallene på hvor mange de anmeldte for trygdesvindel i 2025. Tallene er oppsiktsvekkende. La oss ta litt bakgrunn først. 700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid. Blant disse er en betydelig andel mottakere av diverse trygdeytelser. Folk som er avhengige av trygd, særlig sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er blant de mest uglesette gruppene i Norge. Med unntak av asylsøkere er det ingen grupper som utsettes for så åpen mistenkeliggjøring som trygda. Det knyttes til en evig anklage, både fra politikere og kommentariat, om at de er personer med arbeidsevne, men som urettmessig grafser til seg ytelser de egentlig ikke har krav på. Stemmer dette, så burde vi kunne forvente at trygdesvindel var et problem av epidemiske proporsjoner.

 Navs juksetall? I hele 2025 ble 314 personer anmeldt for trygdesvindel fra Nav, en halvering siden 2023. For å sette det i perspektiv: det tilsvarer at 0,0004 prosent av de 700.000 som står utenfor arbeidslivet, ble anmeldt for trygdejuks i fjor. Av de cirka 300 milliardene i trygdeytelser Nav utbetalte i fjor (pensjon holdt utenfor) har de anmeldt juks for til sammen 86 millioner. Det tilsvarer 0,0002 prosent av utbetalingene. Det vil naturligvis være mørketall, men Nav har rigide kontrollsystemer, så summene vil være begrensa. Selv om tallene ikke gir oss et fullstendig bilde, gjør de en ting klart: Trygdejuks er et helt marginalt problem i dagens Norge.

Svindel

USA, har sammen med Israel, gått til krig for å bombe fram regimeendring og demokrati i Iran. Krigen møtes med jubel hos ytre høyre i Inyheter og Document. Også deler av kristenhøyre har kastet seg på. På Facebook er Vebjørn Selbekk, redaktør i avisa Dagen, så i fyr og flamme over krigen at han ber «God bless» både USA og Israel. Mulig gud er dårlig i norsk.

 jeg avskyr presteregimet, klarer jeg ikke dele begeistringen. La oss se hvordan det gikk de tre siste gangene USA gikk til krig for demokrati.

 førte 20 år med krig til mellom 180.000 og 200.000 drepte. Flertallet sivile og afghanske sikkerhetsstyrker. Dødsfallene som følge av sult, sykdom og andre ringvirkninger av krig er umulig å tallfeste, men antakelig snakk om flere hundre tusen. Nå er Taliban tilbake og ikke noe demokrati i sikte.

 drepte hundretusenvis av sivile og ga verden IS og deres terrorstat. IS fortsetter å utgjøre en trussel, særlig i flere afrikanske land. Irak er i dag demokratisk på papiret, men ikke i praksis. Ulike sekteriske og væpna grupper kontrollerer den politiske prosessen.

 vi var med å slippe over Libya ødela landet og skapte langvarig borgerkrig. Makta er nå i hendene på to ulike regjeringer og lokale væpna grupper. Ikke demokrati.

Historie

Marius Borg Høiby er etter eget utsagn Norges mest hata mann. Rart med det. Folk flest er visst ikke så glad i bortskjemte, kokainsniffende, narkosmuglende, snikfilmende, mammasponsa (angivelig) sinnatagger fra overklassen.

Når store medier nå gir minutt for minutt-oppdatering om alt fra hvilken porno han ser på, til hvordan han griner som en unge i retten, får jeg likevel litt sympati med ham. Han fikk tross alt aldri velge å bli en offentlig person. Det valget ble tatt for ham da han var to år gammel. Uten det kan det fortsatt hende han hadde endt opp som kriminell. Men da hadde han kunnet dømmes og avtjene sin straff uten hundre tusen artikler som brennmerker ham for alltid.

Det ekleste er måten pressa krenker og grafser i alle deler av Høibys privatliv, for så å late som det er ekte nyheter. For å strø salt i såret legges det inn faktabokser med «derfor skriver vi om saken», hver gang man vet at man egentlig går for langt. Der får utallige svulstigheter om «offentlig interesse» fungere som omskrivning for «vi er sprengkåte på klikk».

Noe av problemet er at vi som jobber i mediene, er drittsekker. Vi er ute av stand til å sette oss inn i hvordan det er å være på feil side av medietrykket. Her er noen forslag til eksponeringsterapi for empatien:

Journalistene som forfulgte Høiby på privat ferie i Italia, blir fotfulgt og tatt bilde av når de går på byen. De styggeste bildene av dem blir publisert i landets største medier.

VG-redaktør Gard Steiros ­Pornhub-logg deles åpent på Facebook. Etterfulgt av åpen diskusjon av om det han ser på, er normalt eller om han er en liten pervo. Faktaboks forklarer at dette må deles fordi Steiro er en viktig offentlig person, som har stor definisjonsmakt over norsk samfunnsdebatt.

Alle ekskjærester av kommentatorer som dekker Høiby-saken, blir invitert til å komme med all dritten de har på dem i mediene. Kommentatorene får kun gi tilsvar via advokat John Christian Elden.

Jeg mener selvfølgelig ikke disse forslagene på alvor. Ingen fortjener å behandles på denne måten.

Team Marius

Vi er ett minutt inne i intervjuet, og én ting er allerede klart: Jeg har aldri møtt noen som er så gira på kunstig intelligens (KI) som Nicolai Tangen.

Det burde ikke komme som en overraskelse. I norsk og internasjonal presse kan man lese flere artikler om at Tangen siden 2022 har løpt rundt i gangene på Oljefondet som en «maniac» og mast på at alle ansatte må bruke kunstig intelligens. Til alt.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning, sier Tangen entusiastisk.

Da folk som Sam Altman og Bill Gates begynte å snakke om KI, ble det klart for oljefondssjefen at vi «sto overfor en ufattelig revolusjon». Dette er jo blant de «mest intelligente menneskene i verden», påpeker han.

– De sammenligner det med de største teknologiske gjennombruddene i verdenshistorien. Da jeg møtte dem i Davos, snakket de om ytterligere akselerasjon. Dette er ikke en jevn, flat utvikling, det er en akselererende kurve. Det er bakgrunnen for at jeg mener det er ekstremt viktig å snakke om dette, sier Tangen.

Sam Altman er direktør for Open AI – selskapet som står bak KI-språkmodellen ChatGPT og leder an i investeringskappløpet for kunstig intelligens.

Altman er en kontroversiell figur. Mens noen ser på ham som et visjonært geni som leder an i en ny industriell revolusjon drevet av KI-teknologi, mener andre at han er en bløffmaker, som sprer absurde overdrivelser om potensialet i generativ KI-teknologi for å snakke opp aksjekursen til sitt eget selskap.

Dette er jo blant de mest intelligente menneskene i verden.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Nobelinstituttet har gjort det klart at de ikke vil gi etter for krav om innsyn i hva som gitt av gaver, fordeler eller andre ytelser til medlemmer av Nobelkomiteen. Medlemmer av komiteen, som Asle Toje og tidligere minister Kristin Clemet, vil ikke svare på spørsmål om hva de (kanskje) har fått av gaver i kraft av vervet når mediene spør. Det på tross av at et flertall på Stortinget nå ber komiteen spille med åpne kort og åpne registrene.

Mangelen på åpenhet framstår som uforståelig uklokt i tillitskrisa komiteen står i etter avsløringene av Epstein-dokumentene. Formelt har nok komiteen sitt på det reine. Til E24 sier Erik Aasheim, kommunikasjonssjef for Nobelinstituttet, at de ikke underlagt offentlighetsloven og derfor ikke har plikt til å gi innsyn i gaver, reiser eller andre ytelser som er protokollført.

 betyr likevel ikke at det er rett. La oss se litt på situasjonen komiteen befinner seg i. Det er avslørt at Thorbjørn Jagland, som var medlem av komiteen i elleve år fra 2009 til 2020 og ledet den i seks år, angivelig har tatt imot gaver og tjenester for hundretusenvis av kroner. Attpåtil fra en overgripermilliardær som mistenkes for bånd til utenlandsk etterretning.

Jaglands rolle i Nobelkomiteen var en viktig del av relasjonen. Jeffrey Epstein har aktivt brukt vennskapet med «the Nobel-guy» som døråpner og til å øke egen status. Jaglands bilde hang på skryteveggen til Epstein, som han, ifølge en tidligere assistent og overgrepsofre, brukte når han lokket til seg kvinner han ville forgripe seg på. For mange var det vanskelig å mistenke at en mann med så nobel omgangskrets kunne være overgriper. Filene avslører også at Epstein skal ha organisert et møte mellom «Nobel-mannen» Jagland og Bill Gates. Det er en mann som ifølge amerikanske medier ganske åpenlyst trakter etter å få Nobelprisen for sitt filantropiske arbeid.

Gates har ikke fått Nobelprisen, og vi vet ikke hva de snakket om. Likevel illustrerer sakene at innflytelsen medlemmene har over Nobelprisen, gjør dem til mål for krefter som ønsker å påvirke prisen. Nettopp derfor bør komiteen og dens medlemmer være de første til å ønske full åpenhet velkommen.

 Jeg tror ikke en åpning av gaveregisteret vil vise noe dramatisk eller spennende. De av medlemmene som har valgt å være åpne, har ikke mye å melde. Noen har ikke fått noe som helst. Andre har rapportert inn et slips.

Jeg blir overrasket om medlemmene som nekter hemmelighold, har verre svin på skogen. Kristin Clemet har et brokete politisk rulleblad med innføring av skadelige testregimer og teoritung skole for de minste i skolen, men jeg har aldri møtt noen som mistenker henne for korrupsjon.

Asle Toje liker å skrive dystre spådommer om innvandrerpåført sivilisasjonskollaps, for så å rømme inn i offerrollen og sutre sin nød til Wolfgang Wee når han møter motbør. Men han virker ikke som typen til å la seg smøre. Hemmeligholdet skaper likevel skadelig tvil.

 Jaglands fadese en god anledning til å ta en større debatt om hele Nobelkomiteen. I dag oppnevnes medlemmene av Stortinget, og plassene gis gjerne som påskjønnelse eller plaster på såret til politikere over middagshøyden. Denne formen for utnevning bidrar til å skape et utydelig skille mellom pris og politikk.

Vi kan ikke lenger la tvilen komme elitene til gode

Lite nobelt

Den mest hjerteskjærende delen av jobben min er når jeg møter slitne og sjuke Nav-brukere, som har havna på kant med Nav økonomisk. Noen ganger har de gjort feil og er fortvila fordi Nav krever tilbake penger de ikke har. Ikke sjelden er det Nav som har skylda. Som når 

, som tre ganger hadde fått bekreftelse fra Nav på at hun har gjort alt rett, fikk krav om tilbakebetaling av urettmessig utbetalt støtte.

som har skylda er resultatet det samme. Himmel og jord settes i bevegelse for å drive inn pengene. Ingen skal slippe unna med å få en krone mer enn de har krav på.

 og ansatte i Utenriksdepartementet gjelder andre regler. I 2021 avdekket Riksrevisjonen at Utenriksdepartementet i perioden 2007 til 2012 hadde delt ut 58 millioner til Terje Rød-Larsens tenketank. Det var tegn på brudd på habilitetsregler, og de hadde ikke fulgt prosedyre. De hadde rett og slett ikke peiling på hva skattepengene våre ble brukt til. I kjølvannet av rapporten ble det ikke tatt noen initiativ for å få pengene våre tilbake. Ingen fikk sparken. Ingen fikk en offisiell reaksjon. De gadd ikke engang å granske hva som hadde skjedd med de nye 57 millionene man hadde bevilget etter 2012. Mange illusjoner om Norge går opp i røyk om dagen. En av dem bør være ideen om at vi er et land med små forskjeller. Det er stor forskjell på eliten og Nav-brukeren.

Forskjells-Norge

At Norge stiller med celebert stjernelag i Epstein-filene, har blitt møtt med ensidig negativ dekning i norske medier. Vanlige folk er som vanlig ikke det spor bedre. På sosiale medier er språkbruken mot politisk og rojal elite direkte ufin. Akkurat den nisseluende jante­lovmentaliteten man kan forvente fra folk som aldri har fått låne privatfly og ikke har en eneste kompis med egen øy. Typisk norsk å være sur. I all sytingen fra kritikerne av at en betydelig andel norsk elite er smurt, og kjørt, av en pedomilliardær, er det lett å glemme alle de positive sidene. Her er noen av dem:

Epstein-filene er store nyheter over hele verden. Vi snakker større enn langrenn. I forhold til folketall er det ingen som er så godt representert i filene som oss nordmenn. Med andre ord – «Gull i Epstein»! Dette vil sette Norge på kartet i lang tid framover.

 do you have a silent week with yoga and 

?» Thorbjørn Jagland nevner «knekkebrød» 39 ganger i Epstein-filene. Kan vi utelukke at framsnakkingen vil ha positive ringvirkninger i form av økt knekkebrødeksport til yoga eller/og overgripermiljøer verden rundt?

 voksne har gitt opp drømmen om å kjøpe egen bolig i Oslo sentrum. Vanvittige priser har gjort situasjonen så ille at flere vurderer å etablere seg i Drammen. Nå har Terje og Tobben vist at det finnes en tredje vei. Drit i ­Drammen. Skaff deg en pedo-sugerdaddy som kan choke boligeier sakte til han aksepterer halv pris i stedet.

 statsminister, leder av Nobelkomiteen og sjef for Europarådet. Børge Brende har vært utenriksminister og er sjef for verdens mest fancy eliteklubb i Davos. Men når mediene ringer, har Thorbjørn glemt en årelang nær relasjon med Jeffrey. Stakkars Børge har glemt alle de 23 ­gangene han har maila og tekstet med Jeff (Miss you sir!). Hvis disse to åpenbart tungt kognitivt utfordra tomsingene kan kare seg til topps i eliten, er det håp for oss alle.

Gull i Epstein

Alle stolene blir fylt. Så trappene og galleriet. Folk står langs veggene. Bare hardhendt bruk av journalistakkreditering sikrer meg en plass nær scenen. I alt 290 studenter har presset seg inn i en av de mindre salene på Samfundet i Trondheim for å høre digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og politikere fra Rødt og Frp debattere «Kunstig intelligens for en bedre verden?».

Tung, som har stilt krav om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI innen utgangen av 2025 og 100 prosent innen 2030, er ikke i tvil om svaret. Hun forteller entusiastisk om hvordan kunstig intelligens skal strømlinjeforme organisering, effektivisere rapportskriving og ta over tidkrevende saksbehandling. Det skal frigjøre ansatte i offentlig sektor til å fokusere på det viktige arbeidet.

Politiet bruker allerede teknologien til å referere avhør. Et sykehjem i Trondheim bruker KI til å sette opp turnus på en mer effektiv måte. Vi er i gang.

– Dette er det som virkelig vil bidra til at velferdsstaten overlever, sier Tung.

Den fullpakka entusiastiske salen på Samfundet er et tegn i tida. KI er den store snakkisen i media og næringsliv. Kunstig intelligens er en brei betegnelse, men det er først og fremst generativ KI, teknologien bak store språkmodeller som Chat GPT, man ser potensialet i.

Og det er angivelig enormt. I en rapport for NHO anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI kan firedoble forventet produktivitetsvekst i Norge innen 2030. McKinsey hevder halvparten av jobbene i Norge kan bli 50 prosent automatisert med generativ KI. I rapporten «KI – betydning for arbeidsstyrken» anslår analysebyrået Menon at eksisterende jobber i snitt kan effektiviseres med 17 prosent og frigjøre arbeidskraft tilsvarende 155.000 årsverk bare i offentlig sektor.

Hvor blir det av KI-­effekten?

Det blir et skjebneår for demokratiet i USA, sier Espen Moe, professor i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU om 2026.

Han står foran et tettpakket publikum på Litteraturhuset i Trondheim. På kort varsel er det kalt inn til møte om Donald Trumps trusler om å ta Grønland med makt. Jeg er der for å lede samtalen. Stemningen er rar. Publikum ler av Trumps absurde, KI-genererte bilder av hundesleder på vei mot Russland, men latteren er litt for høy. Nervøs. Det er en følelse av at det som skjer nå, er noe nytt, og farligere.

Stemningen blir ikke mindre spent av at Moe mener det er langt mer enn Grønlands skjebne som står på spill.

– Jeg tror ikke lenger det er et spørsmål om han ønsker å sette demokratiet til side. Spørsmålet nå er om han lykkes, sier Moe da jeg intervjuet ham etter møtet.

Han er en av stadig flere fagfolk som mener Trumps vedvarende angrep på demokratiske normer, institusjoner og spilleregler ikke bør forstås som innfallene til en bølle. Snarere er de del av en bevisst strategi fra en organisert bevegelse som forsøker å avvikle demokratiet i USA.

«USA har fått en gal keiser», skrev Eivind Trædal i MDG på NRK tirsdag. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Trump er i ferd med å gjøre USA til en «fascistisk bananrepublikk». Millioner av amerikanere tok nylig til gatene i protester mot Trump under slagordet «No kings».

Ordene smeller godt. Likevel er trusselen neppe at USA er på vei mot et klassisk diktatur, med Trump som verken fører, keiser eller konge.

– Får Trump det som han vil blir USA et land hvor det avholdes «frie og rettferdige» valg, men bare ett parti har sjansen til å vinne, sier Moe.

Tåler USA tre år til?

Når barna er små, skal det ingenting til for å få dem til å like deg. Som forelder er du personen de aller helst vil tilbringe tid med. Du vet alt, er supersterk og leverer attpåtil godteri til fastsatte tider hver helg. Kort sagt: en helt.

På toppen av den vanlige heltedyrkelsen som er alle foreldre forunt, skaffet jeg meg litt ekstra status ved å utnytte at barn er veldig godtroende. Dine barn trodde på julenissen når de var små. Mine trodde på julenissen 

at jeg var en ekte jediridder som hadde søkt tilflukt på jorda for å unngå forfølgelse fra imperiet. Det funket veldig bra i «pappaen min er sterkere enn pappaen din»-konkurransene i barnehagen. Det er vanskelig å slå «pappaen min kan hogge hodet av pappaen din med en lyssabel».

datter ble tenåring, har jeg fått en snikende mistanke om at helteglorien min er i ferd med å falme. Det er subtile hint som at hun midt i en samtale kan skrike: «Jeg er så lei av deg!» og løpe sin vei. Jeg utsettes også ganske jevnlig for «blikking», i betydningen blikk som sier «verden hadde vært et bedre sted hvis du ble påkjørt av en lastebil». Det skjer særlig når jeg forteller objektivt morsomme historier foran vennene hennes eller prøver å snakke ungdommens språk.

Nå har jeg lagt om strategien. Heller enn å prøve å få henne med på ting jeg synes er spennende, skal jeg engasjere meg i det hun synes er gøy. Det er først og fremst musikk.
Her er et interessant faktum: Hva som er kul musikk, går i bølger, så mange unge synes artister som holdt på for 20–30 år siden, er det store. Britney Spears er kult for mange. For min tenåring er det det legendariske emo-bandet «My Chemical Romance».

i arbeidet med å sette sammen emo-uniformen jeg skal ha på når vi ser bandet live i sommer. Foreløpig er det svarte jeans som er så stramme at jeg knapt kan bevege meg – og naglebelte.

Jeg har gått med på at hun kan sminke meg med svart eyeliner og dyster sminke rundt øynene, men lagt ned (foreløpig) veto mot å pierce leppa min for anledningen. Det hele toppes med en uanstendig stram svart T-skjorte med påskriften «I’m not okay». Men, det er jeg. Det blir kjempegøy!

Ungdom

Flere nye partier stilte til stortingsvalg for første gang i 2025. De største nykommerne var Generasjonspartiet, Industri- og næringspartiet og Fred- og Rettferdighetspartiet. Spørsmålet er om de fortsatt vil være en del av partifloraen ved stortingsvalget i 2029. For flere av dem kan svaret fort bli nei.

et smell for den største av nykommerne. Generasjonspartiet (0,7 prosent), stiftet av folkets selverklærte stemme, Gyda Oddekalv, vant velgere ved å love direkte demokrati. Nå anklages Oddekalv for å drive partiet som et diktatur. Det krangles om penger. Partiet kom ikke i nærheten av en stortingsplass, men stemmene sikrer likevel 2,6 millioner kroner i årlig partistøtte. Ifølge Bergens Tidende har flere tillitsvalgte reagert på at 1,2 millioner av disse midlene er tildelt Oddekalv og hennes mor. Mer alvorlig enn pengebruken er anklagene om at partiet er grunnleggende udemokratisk. Ifølge vedtektene skal partiledelsen utnevnes etter forslag fra et «råd» på fire personer. Dette rådet, som blant annet består av Oddekalv og hennes mor, er valgt på livstid for å vokte partiets grunnprinsipper. Partiet pålegger også mange medlemmer å signere omfattende taushetserklæringer og truer med rettslige skritt mot spredning av informasjon som kan skade partiets omdømme. Kevin Laursen, tidligere fylkeslederen i Innlandet, som først kritiserte partidemokratiet, ble ekskludert på livstid etter en kort prosess.

 (0,6 prosent) var på vei inn i en dødsspiral lenge før valgdagen. Det er lett å glemme at partiet rundt årsskiftet 2024 hadde over 5 prosent oppslutning på flere nasjonale meningsmålinger og mer enn 11.000 medlemmer. I november 2023 var de større enn Senterpartiet i en måling for Nettavisen. Dette var mens partiet ble ledet av den karismatiske Owe Ingemann Waltherzøe.

Den tidligere Statoil-hovedtillitsvalgte ønsket å bygge et populistisk arbeiderparti for folk med hjerte for både velferdsstat og oljeindustrien. En kombinasjon av tøff lederstil og opportunister fra mørkeblå høyreside, som ønsket å utnytte partiets popularitet, ødela for ambisjonene. Waltherzøe ble presset til å gå av, eller trakk seg, avhengig av hvem du spør. Med ham forsvant også oppslutningen. INP er nå på sin tredje leder siden han gikk av og har forsvunnet helt fra både medienes og velgernes oppmerksomhet.

Rettferdighetspartiet gjorde et svakt valg med 0,3 prosent av stemmene. Til tross for massiv nasjonal oppmerksomhet rundt plakatkampanjen 17. mai, der de angrep Norges støtte til Ukraina, ble de aldri populære blant velgerne. At partiet i stor grad finansieres av en milliardær med prorussiske holdninger, har trolig skremt bort mange potensielle velgere. Det hjelper nok heller ikke med avsløringer om at flere tillitsvalgte er ivrige konspirasjonsteoretikere.

Så hvem er fortsatt her i 2029? Personlig blir jeg overrasket om INP overlever fire nye år. Partiet har vært i kontinuerlig oppløsning over lang tid. Oppslutningen er borte, medlemmene likeså. De mangler populære profiler, et tydelig prosjekt og en troverdig strategi for å snu utviklingen. De vil sannsynligvis følge Bompengepartiet til historiens skraphaug. Generasjonspartiet er i svært stor grad bygget opp rundt partistifter og frontfigur Oddekalv. Deres videre eksistens avhenger i stor grad av hvor lenge hun selv ønsker å holde det gående. Årlige 2,6 millioner i partistøtte tilsier at partiet overlever ut valgperioden, men neppe mer enn det. Magefølelsen tilsier at appetitten for et parti som lover demokrati, men styres av fryktkultur og livstidsvalgt vokterråd, er begrenset i den norske befolkningen.

er minst av nykommerne, er det antakelig FOR som har størst sjanse til å vare over flere valg. Partiet har tillitsvalgte med lang erfaring fra politisk arbeid i partier som AKP, SV, Rødt og fra fagbevegelsen. Mens de andre småpartiene er opptatt av lønnede verv og posisjoner, virker FOR helt uinteressert i å vinne makt. Partiet er på mange måter mer en protestaksjon mot norsk utenrikspolitikk. De kan holde det gående lenge, også uten velgere.

2026 startet med et smell for Generasjonspartiet

Tøffe tider for de små

Hvordan skal vi oppsummere 2025? Ting har skjedd i politikken og verden. Noe bra. Det meste dårlig. Nok om det. Hva med meg, spør du? Dette var året jeg tok jeg skrittet inn i 40-åringenes rekker. Fra 39 til 40 er et lite skritt over en symbolsk grense, men føles som et gigantisk sprang nærmere døden. Det har ikke hjulpet på at jeg flere ganger siden 40-årsdagen har blitt pålagt av kona å frisere toppen av ørene mine. Jeg var ikke engang klar over at toppørehår var et konsept, men det er det altså noe som jevnlig skjer med aldrende menn. Takk for den, 2025.

Så la oss legge et hårete år bak oss å se framover. Her er mine spådommer for 2026. Jeg legger min ære i å få disse rett, så hvis jeg bommer på mer enn en har dere lov å sende meg hånete e-post og niddikt neste nyttårsaften. 2026 blir året:

Jens Stoltenberg går av som finansminister: 

Jensus fikk frelst partiet fra sikker valgundergang, men nå glorien falmet og hverdagen tilbake. Hvor lenge gidder den internasjonale NATO-superstjerna å bli kjeftet opp av tatovører fra Moss og eks narko-manbunkriminelle på Stortinget? Ikke et helt år til.

Its the economy, stupid. Mister flertall i både kongress og senatet. Hvordan han håndterer det ydmykende valgtapet tør jeg ikke spå.

Eivind Trædal blir kasta ut av Dax18 studio: 

Rolla som programledere for Manifest Medias nye «MagaWatch» gir masse anledning til å oute folk han ikke liker i norsk offentlighet som fascister, med påfølgende bruduljer i Dax18. Drømmen er live dyttebrytematch Trædal vs. Rollness.

Amrit Kaur debuterer som deltaker på reality-TV: 

Total mangel på selvkontroll på Tiktok er kanskje minus i politikken, men alle produsenter ser at evnen til å si drøye ting, på feil tidspunkt, uten å tenke på konsekvensene er gull på TV! Tenk dramaet i «Spillet» når Amrit skal forklare Vebjørn Selbekk hvorfor Hamas egentlig er råkule.

En potent blanding av sutring over kritikken han har fått fra ordentlig økonomer, modig hyllest av seg selv som modig stemme, borderline autoritære teorier om hvorfor de rike fortjener alle pengene sine, og tall han har funnet på selv. Boka blir en bestselger. Tittel: «Fra TAPERland til SKAPERland,»

Spåkula

EU har bestemt seg for å gjøre norsk løk ulovlig. Mesteparten av norsk løk dyrkes i Innlandet, hvor jorda er rik på det angivelig farlige tungmetallet kadmium. Mikroskopiske doser, men får EU viljen sin og senker maksgrensa kadmium fra 50 til 30 mikrogram per kilo, vil norsk løkproduksjon ha valget mellom å legges ned eller gå under jorda.

«Good løk» til Brussel med å få igjennom dette! Det norske folk vil reise seg. Selv har jeg aldri vært særlig glad i løk. Som liten pleide jeg å lyve om at jeg hadde løk­allergi når jeg spiste hos venner. I moden alder har jeg fått et voksnere forhold til tårens frukt, men det har aldri blitt ekte varme. Den tida er forbi.

terger nasjonalfølelsen og har vekket min kjærlighet til den skarpe knollen. Jeg finner meg ikke i at løgnaktig latvisk løklobby og franske EU-byråkrater ved navn Jean-Philippe tror de vet bedre enn vanlige folk i Norge hvor mye tungmetall vi tåler.

I modig protest spiser jeg nå (det EU mener er) farlige mengder norsk løk. Tenk på meg som han skalla munken som helte bensin over seg selv og brant til døde i protest mot religiøs undertrykkelse i Vietnam. Bare at jeg spiser løk.

Selvskading ved løk er krevende. Ifølge løkeksperter er jeg nødt til å spise minst én kilo hver dag for å kunne ha håp om å få i meg farlige mengder tungmetall. Det er ni standard gul løk om dagen. Selv da er risikoen for overdose mikroskopisk. Ideelt burde jeg opp i minst 50 løk om dagen for å utsette meg seg selv for reell fare. Men en kilo får holde.

har jeg ikke merket noe tungmetallforgiftning, men det er bivirkninger. Løk er svovelholdig, og det brer seg allerede en distinkt Eau de Oignon i min umiddelbare nærhet. Ei heller gjør det fordøyelsessystemet noen tjenester. Helt ærlig fikk motivasjonen seg en skrell da løkforskere fortalte at jeg må holde dette løkkonsumet oppe i 10 til 40 år før jeg kan håpe på reelle forgiftningsskader.

Heldigvis ser det ut til at jeg kan sette protestaksjonen på pause. I går kveld brøt det ut løkopprør i Stortinget. Alle partiene unntatt Ap har gått sammen om å tvinge regjeringen til å si nei til løkene i Brussel. Alliansen kaller seg «Løkgeriljaen». Teit navn, men fortsatt bedre enn «Tuttifrutti».

Good løk!

Christoffer Olssøn

Utviklingen i dag går i retning global kollaps. I verste fall selvterminering for menneskeheten, sier Luke Kemp. Den australske forfatteren er i Oslo for å snakke om hvordan man kan unngå at verden går til helvete. Han er ikke optimistisk.

Det er skummelt, for Kemp forsker på eksistensiell risiko, altså fare for utryddelse av menneskeheten, ved Universitetet i Cambridge. Bedre blir det ikke av at de dystre spådommene kommer med en 600 siders godt dokumentert begrunnelse, i form av boka «Goliath’s Curse – The History and Future of Societal Collapse».

I nærheten av dagens St. Louis, nær elva Mississippi, står 80 store flate og pyramideformede jordhauger. De er alt som er igjen av stormakta Cahokia. I perioden 1000 til 1250 e.Kr. – i den europeiske middelalderen – var byen den største og mest komplekse urbane sivilisasjonen i Nord-Amerika. Mellom 15.000 og 20.000 innbyggere bodde i byen som var et senter for handel, religion og politisk makt. På toppen satt en politisk og religiøs elite som utøvde hardhendt kontroll over innbyggerne og bekreftet sitt guddommelige mandat med jevnlige menneskeofringer.

Så raknet det. Dårlig håndterte økologiske utfordringer og indre politiske motsetninger førte til voldelige konflikter og masseflukt. Innen 1350 var Cahokia en spøkelsesby, så til de grader forlatt at vi ikke engang vet sivilisasjonens opprinnelige navn. Cahokia er et navn som ble gitt flere hundre år seinere.

Samfunnskollaps er ikke uvanlig i den relativt korte perioden siden vi gikk fra jeger- og sankersamfunn til å leve i hierarkisk styrte sivilisasjoner. Kemp har data fra over 400 «goliater», hans term for mektige hierarkiske samfunn, som har kollapset de siste 12.000 årene. Det var samfunn som gikk i oppløsning grunnet indre strid, klimakrise, borgerkrig, eller at innbyggerne stemte med føttene og stakk. Noen av kollapsene, Romerriket, Aztekerriket, Mayariket, Hang-dynastiet og Barre-regimet i Somalia på 1990-tallet, er godt kjent. Mange er det nok bare historikere som har hørt om.

I arbeidet med boka har han funnet det han mener er en rotårsak til samfunnskollaps: politisk og økonomisk ulikhet.

– Ulikhet er ikke bare en forløper, men en sentral driver for kollaps, sier Kemp.

Særlig innbyggerne i velfungerende stater vil være dårlig stilt.

Enden er nær

Hvis man finner på sine egne tall, kan man bevise hva som helst», sier Kalle Moene. Økonomiprofessoren en blid og omgjengelig type, men på debattmøte under Bastafestivalen i Trondheim begynner han å bli litt irritert over mine stadige spørsmål om Martin Bech Holte. Tema for møtet er «Har Norge fått for mange rike?» men jeg maser i vei om Holtes påstand om at Norge er blitt 

I sine to bøker «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» forteller Holte om et Norge hvor vi har blitt mette og late av oljepenger og en forvokst offentlig sektor. Han mener vi må gå fra «veikinger til vikinger» ved å kutte 250 til 400 milliarder i offentlig sektor, og gi massive skattekutt, mest til de rikeste, for å frigjøre skaperkraft og innovasjonen.

 irritert fordi han og Holte er uenig, det tåler han godt, men fordi han mener Holtes metode er så faglig svak. Hvis en student hadde levert en mastergrad til vurdering som brukte tall på samme måte som Holte hadde det ikke gått bra, mener Moene.

I økonom-miljøer er det brei enighet om at Holte, tidligere Norgessjef i konsulentbyrået McKinsey, gjennom selektiv og ofte direkte feil bruk av velkjente tallbaser skaper en falsk fortelling om norsk økonomi.

«En slags power pointpresentasjon i bokformat, basert på fordommer og røverhistorier fra den norske næringslivseliten» skriver Ola Innset, økonom ved BI, om «Landet som ble for rikt» i sin egen bok, «Kampen om verdiene.» Eller som historieprofessor Einar Lie sa i Aftenposten 17. januar i år: «Jeg forstår virkelig ikke hvor Holte har denne historieforståelsen fra, men riktig er den ikke.»

omfattende og grundig dokumentert. Det har ikke affisert næringslivseliten eller landets rikeste i det hele tatt. De kjøper inn Holtes bøker i titusenvis og betaler ham enda flere titusener for eventyrtime på konferanser og elitesamlinger. Hvorfor? Fordi eventyret til Holte er akkurat det de vil høre.

Ferske tall fra SSB viser at ulikheten i formue i Norge er tilbake på samme nivå som den var i 1912. Det betyr at utjevningen i formue kjempet fram etter to verdenskriger, i arbeiderbevegelsen og fagbevegelsens gullalder, er utradert. I formuesulikhet ligger Norge nå på nivå med Donald Trumps USA.

De rikeste har aldri hatt det så godt. Likevel er det ingen ende på klagingen. I årets valgkamp pumpet landet rikeste inn flere hundre millioner, via åpne og skjulte kanaler, for å kutte sin egen skatt. Hovedfienden var formuesskatten, som er på 1,1 prosent av formuer over 20 millioner. Internasjonalt har ikke Norge et høyt skattenivå for de rike, men formuesskatten sikrer at de i hvert fall betaler litt.

Flere bidro med penger fra skatteeksil i Sveits. Dit har en betydelig andel av milliardærklassen rømt for å unndra fellesskapet penger. Norge har snart 500 milliardærer, og over halvparten av deres formue styres fra skatteeksil. Nyeste tilskudd er Øystein Stray Spetalen, som rømte med halen mellom beina til Luzern i begynnelsen av november, etter å ha tapt valget. Skatteflykternes klaging heies fram av næringslivstopper i Norge som ikke har blitt rike nok til å rømme.

Vi har en rikingklasse som oppfører seg som bortskjemte barn

Nattaeventyr for de rike

Donald Trump er offer for en pikant konspirasjonsteori. I rasende fart spres påstander, særlig på de nye sosiale mediene, om at Trump skal ha gitt Bill Clinton oralsex. Og at det finnes bilder.

etter at 20.000 sider med dokumenter fra saken mot den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein nylig ble frigitt. I dokumentene finnes en e-post fra 2018 fra Epsteins bror, Mark Epstein, hvor han skriver «

Ask him if Putin has the photos of Trump blowing Bubba»

. Bubba er et kjent kallenavn på Bill Clinton. Mer skulle ikke til før internett eksploderte.

 bevis ut over denne ene setningen i en melding. Det driter internett i, for saken har alle elementene til en saftig konspirasjonsteori. To av verdens mektigste menn. Hemmelig homosex. Epstein, pedofil milliardær som kanskje var spion. Attpåtil var han jøde. Konspirasjonsteoretikere elsker ideen om jøder i kulissene som trekker i trådene. Klart det går viralt.

som nå bidrar til å spre teorien, tror antakelig ikke på det selv. De sprer det de vet med stor sannsynlighet er usant, for å skade Trump. Og det funker. Saken er påalle måter negativ for Trump. Mange av velgerne hans er åpne for å tro konspirasjonsteorier. Selv for de som ikke tror på båndene med Epstein. Trump har værten mester til å bruke sosiale medier til å piske opp konspirasjonsteorier mot sine motstandere. Nå får han smake en solid dose av sin egen medisin.

Bubba

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

I 1999 spurte Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) forsvarsadvokater om deres opplevelser med rasisme og diskriminering i rettsvesenet. Nå har de spurt igjen. Resultatene er både oppløftende og nedslående.

– Vi er glade for å se at det er bedring på noen områder, men utviklingen går altfor sakte, sier Philip Rynning Coker, rådgiver i OMOD.

164 forsvarsadvokater har svart i undersøkelsen. Spørsmålene de svarer på, er i hovedsak de samme som i undersøkelsen fra 1999, med noen justeringer for å passe på at de fortsatt er relevante.

Undersøkelsen ble utført av Respons og baserer seg på advokatenes subjektive opplevelser. Funnene omtales i rapporten «En rettsstat for alle, 2025».

Den dårlige nyheten er at forsvarsadvokater fortsatt rapporterer at de opplever betydelig grad av forskjellsbehandling basert på etnisitet og religion.

Den gode nyheten er at diskriminering på flere områder har gått ned siden årtusenskiftet:

Basert på egne erfaringer tror 41 prosent av forsvarsadvokatene at etnisk opprinnelse kan ha betydning for saksbehandling og utfall i rettsapparatet. I 1999 svarte 56 prosent det samme.

33 prosent tror hudfarge kan ha betydning for utfall, ned fra 55 prosent i 1999.

Advokater opplever at ­minoriteter diskrimineres i rettsvesenet

Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset.

Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine. Og bilen går på diesel. Men når det kommer til praktiske ting i huset, som å vite hva et skyvelære er eller legge spotter i taket, er det kona som er handymanen. Jeg sier ikke at jeg er ubrukelig, men vi har tre svære skuffer med verktøy i boden, og ikke ett av dem er mitt. Jeg er ikke ubrukelig, men da vi skulle bygge platting i hagen, ble kona og ingeniørvennene hennes enige om at mitt viktigste bidrag var å ta med ungene og kjøpe is.

at kona er handy; jeg er stolt av henne. Men det kan være krevende når håndverkere kommer på besøk. For selv om 

 vet at ideen om at mannen skal ha kontroll på de praktiske manneoppgavene, er en utdatert og giftig stereotyp, er det ikke alltid håndverkeren har fått det med seg. Praktiske spørsmål rettes gjerne til meg.

Heller enn å skolere i moderne kjønnsroller, eller henvise til kona, har jeg valgt strategien mange uhandy menn tar i møte med fagarbeidere: Jeg nikker som om jeg vet hva de snakker om. Gjentar ordene de sier: «bærevegg», «stender», «pakning», med litt mørkere stemme enn vanlig og sier meg ukritisk enig deres faglige vurderinger. Uansett hva den er.

men kan gi uheldige utslag. Nylig var jeg én centimeter unna å nikke meg til en splitter ny porselenstrone. Rørleggeren hadde glemt reservedelen han skulle bytte. Hans faglige vurdering var at det var mindre stress om jeg kjøpte en helt ny dass han hadde bak i bilen til 7000 kro’ner, enn at han måtte kjøre 20 minutter for å hente en reservedel til 250 kroner.

I siste sekund slo heldigvis overlevelsesinstinktet inn og ba meg informere kona om at jeg hadde bestemt meg for å skylle sparepengene våre ned i ny dass. Svaret var tre bokstaver: «NEI.»

Mann

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Arbeiderpartiet har fått en knalltøff start på sin nye regjeringsperiode. I Klassekampen og Nationens nye måling mister de 4,7 prosentpoeng og ender på 24,3 prosents oppslutning.

Målingens store vinner er Fremskrittspartiet, som fosser fram til 27,3 prosent. Det er den beste Frp-oppslutningen siden målingene startet i 2009.

– Det er ikke overraskende at vi faller nå. Etter budsjettprosessen med bråket om ferjer og studiefinansiering, er det naturlig at vi får en smell, sier Trond Giske (Ap), nyvalgt stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag.

Målingen bekrefter tendensen man har sett i andre målinger etter at Ap la fram et statsbudsjett som droppet støtta til gratis ferjebilletter og billigere studielån i flere distriktskommuner. Samtidig som Ap faller bratt, vokser Frp videre fra et allerede sterkt valgresultat.

Giske mener det er verdt å merke seg at det er Frp som vokser på Aps misere.

– Det er interessant at det er Frp og ikke Senterpartiet som vokser etter bråket. Det forteller oss at dette ikke handler om distriktspolitikk, men om den generelle skepsisen mange føler mot det etablerte politiske systemet, sier Giske.

Han mener utviklingen bekrefter at Ap må se Frp som sin hovedkonkurrent.

– Det er der kampen står. Ikke mellom oss og Høyre, men mellom oss og Frp. Skal vi bli et 35-prosentparti igjen, må vi være partiet for nærvelgerne, vanlige arbeidstakere i arbeiderklassen og middelklassen, sier han.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Svindel

Historie

Det er like før jeg heier på Marius Borg Høiby.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Det er uakseptabelt at Nobelkomiteen insisterer på hemmelighold, midt i en tillitskrise.

Forskjells-Norge

Det er typisk norsk å være sur på de som får det til.

Hvor blir det av KI-effekten?

Professorer er usikre på om demokratiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvordan få tenåringen til å orke deg?

Hvor mange av de nye partiene som stilte til valg i 2025, er her neste stortingsvalg?

Spåkula

Denne saken er til å gråte av.

Vi styrer mot den største kollapsen i menneskehetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Martin Bech Holte gjør stor suksess med å fortelle veike rikinger at de er tøffe vikinger.

Bubba

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

Jeg er mannen i huset. Bare ikke spør meg om verktøy.

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Rustilbud kveles av anbudsrot

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Uføre

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbaneregler strengere enn EU selv

Folk bruker demo­kra­tiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk freds­be­ve­gelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortel­lingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer parti­ka­merat og stortings­president Masud Ghara­hk­hani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Svindel

Historie

Det er like før jeg heier på Marius Borg Høiby.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Det er uaksep­tabelt at Nobel­ko­mi­teen insisterer på hemme­lig­hold, midt i en tillits­krise.

Forskjells-Norge

Det er typisk norsk å være sur på de som får det til.

Hvor blir det av KI-­effekten?

Profes­sorer er usikre på om demo­kra­tiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvordan få tenåringen til å orke deg?

Hvor mange av de nye partiene som stilte til valg i 2025, er her neste stor­tings­valg?

Spåkula

Denne saken er til å gråte av.

Vi styrer mot den største kollapsen i mennes­ke­hetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Martin Bech Holte gjør stor suksess med å fortelle veike rikinger at de er tøffe vikinger.

Bubba

Forsvars­ad­vo­kater opplever at minio­ri­teter fortsatt diskri­mi­neres i retts­ve­senet

Jeg er mannen i huset. Bare ikke spør meg om verktøy.

Arbei­der­par­tiet raser på målingene. Trond Giske gir stats­bud­sjettet skylda

Rustilbud kveles av anbudsrot

Daværende samferd­sels­mi­nister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Uføre

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbane­regler strengere enn EU selv

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Det er uakseptabelt at Nobelkomiteen insisterer på hemmelighold, midt i en tillitskrise.

Hvor blir det av KI-effekten?

Professorer er usikre på om demokratiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvor mange av de nye partiene som stilte til valg i 2025, er her neste stortingsvalg?

Vi styrer mot den største kollapsen i menneskehetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbaneregler strengere enn EU selv