Leder

En nødvendig helomvending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk.

«De synes evig krig er bedre enn dårlig fred.»

Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes. Samtidig var status quo uholdbart fordi Irans blokade av Hormuzstredet truet med å senke både verdensøkonomien og Det republikanske partiets sjanser i høstens mellomvalg. Mange av de som nå kritiserer avtalen, argumenterer i virkeligheten for at Trump burde eskalere videre, uten å kunne forklare hvordan dette skal føre til noe bedre resultat. De synes å mene at evig krig er bedre enn dårlig fred, noe som på sett og vis ville vært en helt naturlig fortsettelse av USAs mangeårige politikk i regionen.

Det stedet der avtalen har falt i dårligst jord, er imidlertid i Israel. Benjamin Netanyahu, som var den viktigste på­driveren for å få Trump med på krigen, er under hardt press på hjemmebane fordi han er blitt fullstendig forbigått i forhandlingene. Siden våpenhvilen også skal omfatte Libanon, vil Netanyahu imidlertid ha gode muligheter til å sabotere all videre framgang. USA står derfor ved et veikryss: Enten må de bruke sin makt til å hegne inn Israel, eller de må bryte det spesielle forholdet mellom landene. Visepresident JD Vance sine uttalelser torsdag om at Israel «ikke kan drepe seg ut av alle nasjonale sikkerhetsproblemer» og at de ikke burde legge seg ut med «den eneste statslederen i hele verden» som fortsatt er sympatisk innstilt til dem, kan tyde på at dette endelig har sunket inn i Det hvite hus.

Utenriks

Unike perspektiver på verden – rett i innboksen

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.