Leder

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk.

«Det som er nytt, er Høyres rolle.»

Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre. Tungen på vektskåla ble Sps Per Olaf Lundteigen, som valgte ikke å stemme sammen med egen gruppe fordi han var misfornøyd med beregningsgrunnlaget for bøndenes inntekter. Det gjorde at Ap, Sp, Rødt og Pasientfokus, som ellers ville hatt flertall, ikke fikk gjennom «jamstillingsvedtaket». Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i den daværende Ap/Sp-regjeringen fulgte likevel lojalt opp ambisjonene i opptrappingsplanen, noe som ble fulgt opp av landbruksminister Sandtrøen (Ap) i dagens Ap-regjering. Dermed er en milepæl nådd. For at inntektsutviklingen i jordbruket fortsatt skal holde tritt med resten av samfunnet, kreves en samordning mellom frontfagsoppgjør og jordbruksoppgjør i årene som kommer.

I morgen skal Stortinget behandle jordbruksoppgjøret. Alle de rødgrønne partiene, samt KrF, støtter den framforhandlete avtalen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det symboliserer også en tilslutning til «jamstilling» mellom bønder og andre lønnstakere, selv om det eksplisitte vedtaket ikke fikk flertall for tre år siden. Det som er nytt, er Høyres rolle. Frp har hatt for vane å stemme imot, men Høyre har sluttet seg til, ikke minst av hensyn til forhandlingsinstituttet. Nå går Høyre sammen med Frp, i sterk kontrast til det forrige «jamstillingsvedtaket» for 50 år siden, som Willoch-regjeringen lojalt sluttførte på begynnelsen av 1980-tallet.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.