Leder

Tilbakeslag

I forrige stortingsperiode angrep Høyre frenetisk den daværende Ap/Sp-regjeringen for ikke å satse stort nok og raskt nok på havvind. Nå har pipa fått en annen lyd. Høyre fikk i går flertall i Stortinget for å igangsette en ekstern «kvalitetssikring» og «samfunnsøkonomisk analyse» av havvindprosjektet på Utsira – til tross for at selskapene allerede har fått tildelt areal og er i full gang med prosjekteringen. Utsira Nord Havvind DA, som eies av Equinor og Vårgrønn (Eni og Hitecvision), planlegger for et anlegg med 35 flytende havvindturbiner, med en årlig produksjon på 2 TWh.

«Norge har en lang tradisjon for statlige bidrag.»

Utbyggingen av flytende havvind er en stor industriell satsing der Norge har noen åpenbare fordeler. Oljeleverandørindustrien har alle forutsetninger for å bygge installasjoner for flytende havvind. Teknologien som kreves, er mye av den samme som er brukt på flytende oljeplattformer. Vi har både ingeniørene, teknologien, fagarbeiderne og produksjonsbedriftene. «Greier vi ikke å forvalte denne kompetansen, vil vi være avhengige av andre land sin leverandørindustri. I dagens geopolitiske situasjon er det i seg selv en trussel for beredskap og sikkerhet», skriver Ståle K. Johansen fra Aker Verdal på sosiale medier. Det som likevel gjenstår for at satsingen skal bli tilstrekkelig målrettet, er at flytende havvind utnyttes til elektrifisering av sokkelen og at norske bedrifter tilgodeses for oppdrag.

Norge har en lang tradisjon for at staten bidrar til energiutbygging og industrireising, som da de norske vannkraftressursene ble utnyttet fra 1906 og oljeeventyret startet på begynnelsen av 1970-tallet. Høyreliberalistiske ideer om at statlig bidrag til industrisatsing er «sløsing», har imidlertid spredd seg, ikke bare til Frp, som allerede i 1981 ville at staten skulle selge seg ut av Statoil, men nå også til Høyre. Rødt har også begynt å snakke om at havvindsatsing er «sløsing med fellesskapets midler». Partiet har i svært mange år jobbet for å styrke sin stilling blant fagorganiserte i industrien, en innsats som også har båret frukter. Det viser seg blant annet i at Rødt har flere sentralt plasserte tillitsvalgte i Fellesforbundet, som har jobbet aktivt for en norsk havvindsatsing. For disse er Rødts bidrag til gårsdagens stortingsflertall en bitter pille å svelge.

Stortinget kan få ulike havvind­svar
Les også

Stortinget kan få ulike havvind­svar

Leder

Alt for Norge

Avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sa til Klassekampen nylig at venstresida er i ferd med å miste grepet om kulturen. Den snakker ikke «rett fra hjertet» og har overlatt sosiale medier til høyresida. Paolo Gerbaudo, som er intervjuet i dagens avis, sier mye av det samme. Han ser nostalgisk tilbake på en tid der venstresida var best til å snakke til «følelsene, ensomheten og begjæret». Han vil at radikale skal være like tydelige og moralske som høyrepopulistene. Skjervø og Gerbaudo har gode poenger, men som så ofte ellers, er det ikke bare snakk om å kommunisere bedre, men om politikkens innhold. Rødts Mímir Kristjánsson, som med god grunn regnes som en av Norges beste politiske kommunikatorer, er jo ikke bare god på grunn av at han er kjapp i replikken, men fordi han faktisk har noe å si.

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille? Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland.

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover. At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet.