Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida.
«Hvor går Enhedslistens røde linje?»
Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige. Problemet på borgerlig side er at Moderaterne og Dansk Folkeparti (DF) gjensidig utelukker hverandre. DF-leder Morten Messerschmidt, som krever utsendelse av muslimer, nekter plent å støtte en regjering som Moderaterne inngår i. Løsningen ble en regjering av Venstre, De konservative og Liberal Alliance, der verken DF eller Moderaterne var med. Men en regjering uten seg selv ble en for drøy pille å svelge for Løkke Rasmussen. Dermed var ballen tilbake hos Frederiksen.
Et skår i gleden for Løkke Rasmussen er at den nye regjeringen av Socialdemokratiet, Moderaterne, De radikale og SF, vil ha venstreradikale Enhedslisten som sitt parlamentariske grunnlag. Det har tidligere vært vanskelig å svelge for Løkke Rasmussen, men nå er kamelen fortært. Enhedslisten, som hadde landsmøte i pinsehelga, er på sin side åpne for å bidra til en rød-lilla regjering. Da Pelle Dragsted kom fra Amalienborg og fortalte landsmøtet at Enhedslisten var tilbake i regjeringsforhandlingene, brøt applausen løs. Det store spørsmålet nå er hvor langt til høyre Løkke Rasmussen vil dra regjeringens politikk og hvor Enhedslistens eventuelle røde linje går.