Leder

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig. Men han beklager ingenting og langer i stedet ut mot det han mener er en «orkestrert og bred mediastorm» mot ham.

«Samspillet har styrket legitimiteten til Palestina-­arbeidet.»

Det styret i Jødiske stemmer for rettferdig fred reagerer på, er at Palestinakomiteen i Trøndelag unnlater å rette kritikk mot en uttalelse som åpenbart fortjener det. I stedet uttrykker komiteens Trøndelag-avdeling sin «fulle støtte til Bassam Hussein i møte med det massive angrepet han nå utsettes for». Innlegget fra Jødiske stemmer for rettferdig fred viser hvor feilslått en slik forståelse av situasjonen er. Jødiske stemmer har de siste årene stått skulder ved skulder med andre Palestina-aktivister og protestert mot folkemord og israelske overgrep mot palestinere. Samspillet har styrket legitimiteten til Palestina-arbeidet og vist at nordmenn med jødisk, palestinsk og norsk bakgrunn kan stå samlet mot folkerettsbrudd og vold.

Samarbeidet forutsetter at organisasjoner som arbeider for palestineres sak, tar markant avstand fra lefling med antisemittiske ideer og romantisering av volden 7. oktober. Den organiserte Palestina-bevegelsen må derfor konsekvent påtale uttalelser som den Hussein kom med. At den falt nettopp på et møte i Sosialistisk Forum, bør også gi rom for ettertanke. Seinest i fjor høst sto organisasjonen bak et arrangement Jødiske stemmer har kritisert for å gi antisemittiske uttalelser fritt spillerom. Å ikke markere avstand til slikt, svekker den breie fronten som i dag står samlet mot overgrep og folkemord.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.